Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I februar 2020 blir barnevernspedagog Wivian Pettersen (59) innkalt til et møte med barnevernslederen der hun jobber og kommunalsjefen for oppvekst i Meløy kommune i Nordland. Der blir hun presentert for en liste over ting arbeidsgiveren hennes synes er ugreit i måten hun utfører jobben sin på. Hun får også beskjed om at de vurderer å gi henne en advarsel.

Etter at de på møtet har gått gjennom punktene og Pettersen har fått mulighet til å legge fram sin side av saken, konkluderer kommunalsjefen med at det ikke er grunn til mistillit overfor Pettersen og ingen advarsel blir gitt. I stedet pålegger kommunalsjefen barnevernslederen å rydde opp og følge opp saken videre. Den ryddejobben skjedde aldri, mener Pettersen.

Noen måneder tidligere hadde arbeidsgiveren hennes hyret inn en ekstern veileder som skulle hjelpe til med å bedre arbeidsmiljøet på jobben. Kort tid etter ble Pettersen sykmeldt.

– Veiledningen var noe av det som gjorde meg syk, sier 59-åringen.

– Hvorfor det?

– Jeg opplevde at vi ansatte ble satt opp mot hverandre og at det ble gått en runde for å se hva enkeltansatte hadde gjort galt. I stedet for å se hva vi sammen kunne gjøre med arbeidsmiljøet, opplevde jeg at de så på hva jeg hadde gjort for å forsure arbeidsmiljøet. Jeg følte meg trampa på. Alle var imot meg. Det var en vond følelse.

Høyt arbeidspress: Ansatte i barnevernet blir oftere syke enn andre: – Jobben spiser deg opp

Kasta opp på jobb

Det var da Pettersen kom tilbake på kontoret i mai etter den første nedstengingen under pandemien, at hun måtte legge inn årene. Hun fikk ikke sove, kasta opp på jobb og begynte å lukke døra inn til kontoret. Den hadde hun tidligere latt stå åpen slik at kollegaer kunne komme inn og snakke hvis de ønsket det.

Da sommeren var over, tenkte Pettersen at hun ikke ville gå høsten i møte som sykmeldt. Hun kontaktet derfor arbeidsgiveren sin og ga beskjed om at hun ønsket å trappe opp på jobbingen. Uka etter fikk hun en telefon fra kommunedirektøren som innkalte til et drøftingsmøte. Først trodde Pettersen at det hadde noe med lokale lønnsforhandlinger å gjøre, men så skjønte hun at dette var et møte hvor de skulle snakke om en mulig oppsigelse.

Pettersen undret seg over hva som kunne være av nye forhold ettersom hun hadde vært så lenge sykemeldt.

Beskjeden fra kommunedirektøren var klar: «Dette handlet om ting som hadde skjedd før».

Utbrenthet i barnevernet: – Vi må ta bekymringene fra de ansatte på alvor, sier universitetslektoren

Ble bare sykere

Pettersen benekter ikke at hun har gjort feil i løpet av sin lange fartstid i barnevernet.

– Vi jobber i en tjeneste hvor det ikke finnes fasitsvar, men hvor vi hele tiden må ta avgjørelser som har stor betydning for andre menneskers liv. Det vil kunne være uenigheter om hva som er den beste løsningen, og det er viktig at vi evaluerer og lærer av de beslutninger vi tar. Både gode og dårlige, sier Pettersen.

Hun mener at hun har forsøkt å bidra til det i barnevernet, og følte derfor at en oppsigelse var ubegrunnet. Det at oppsigelsen kom på et tidspunkt da Pettersen ville avslutte sykmeldingen og komme tilbake på jobb, gjorde at hun ikke følte seg ønsket tilbake.

– Jeg ble bare sykere og sykmeldingen ble forlenget.

Tilliten til barnevernet øker: – De ansatte skal vite at befolkningen heier på dem

– Jeg ble satt i en skvis

I tre møter over en periode på et halvt år var oppsigelse et tema, men det skjedde aldri noe mer enn det. Samtidig skal Pettersen ha fått signaler om at hun kunne bli omplassert til andre stillinger innad i kommunen. Hun skal også på et tidspunkt ha fått beskjed om at det var åpent for henne å komme tilbake til barnevernstjenesten.

– Arbeidsgiveren min var så misfornøyd med jobben jeg gjorde, men sa meg ikke opp. Jeg ble heller ikke tilbudt ny jobb. Jeg ble satt i en skvis, sier Pettersen.

I februar, et år etter det første møte, begynte det å nærme det seg makstiden for sykepengene til Pettersen. Samtidig hadde ingenting nytt skjedd fra ledelsen sin side.

– Plutselig sto jeg i en situasjon hvor jeg snart ikke hadde rett på sykepenger, og det ble påført av min arbeidsgiver. Det var veldig vanskelig å gå måned etter måned uten å få en avklaring og leve med denne uvissheten. Det gjør noe med deg som menneske. 

Barnevernspedagog Marius gamer med sårbare ungdommer: – De åpner seg i de øyeblikkene der

– Vær organisert

For Pettersen var det ikke noe annet alternativ enn barnevernet. Det var der hun var utdannet til å jobbe, og det var det hun brant for. Da saksbehandleren hennes i Nav spurte om det var et alternativ å jobbe i en annen barnevernstjeneste, sa Pettersen opp stillingen sin i Meløy og søkte jobb i en annen kommune. Etter at hun fikk den jobben, saksøkte hun sin tidligere arbeidsgiver for «usaklig oppsigelse og erstatning for utilbørlig opptreden».

– Selv om jeg selv sa opp stillingen min, gjorde jeg det fordi jeg følte meg presset ut av jobben min. Jeg mente at oppsigelsen ble provosert fram av arbeidsgiveren min.

Pettersen sa opp stillingen sin med støtte fra FO Nordland og FO sentralt og med en advokat fra LO juridiske i ryggen.

– Uten fagforeningen i ryggen, hadde jeg ikke hatt noen. Så vær organisert. For alt i verden, oppfordrer Pettersen.

Nina Kristin Botn, FOs fylkessekretær fra Nordland, er glad for å høre at Pettersen er fornøyd med hjelpen hun har fått.

– Det er kjempeviktig at man organiserer seg. En ting er det samholdet du får ved å være organisert, men en annen ting er hvor viktig det er å ha den støtten fra et forbund hvis noe skulle skje.

Botn forteller at de pleier å sammenligne et medlemskap med forsikring på hus og bil. Det er noe du gjerne har uten at noe nødvendigvis skjer, men som er en trygghet hvis det skulle bli et behov.

Konspirasjonsteorier: Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet

Minnet om en annen sak

Da Pettersen sa at hun ville komme tilbake på jobb, men i stedet fikk varsel om oppsigelse, reagerte Botn. Det minnet henne om en tidligere sak hvor hun hadde bistått et annet medlem i den samme kommunen.

Egentlig kobles ikke LOs juridiske avdeling på en sak før det er gitt en oppsigelse, men i dette tilfelle koblet FO på en advokat nesten med en gang.

– Jeg kjente fremgangsmåten til ledelsen godt og ville ikke at Pettersen skulle oppleve det samme, sier Botn.

– Ettersom du har opplevd noe lignende før Wivian sin sak kom opp, frykter du at det samme skal skje igjen med et nytt medlem?

– Da FO Nordland ble kontaktet av Pettersen, ble vi bekymret for hvordan Meløy kommune har behandlet flere av sine ansatte. Vi mener de har blitt utsatt for en personalpolitikk som gjør dem syke.

Aktuelt: Barnevernspedagog Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

Håper kommunen har lært

Fylkessekretæren håper denne saken gir et signal til Meløy kommune om at de ikke kan godta en slik personalpolitikk.

– Forhåpentligvis fører det til at ikke flere medlemmer skal måtte få det like tøft som blant annet Pettersen, men at Meløy kommune har lært at de må ha bedre prosesser i fremtiden, sier Botn.

Hun understreker at tillitsvalgte skal støtte og bistå sine medlemmer i det de har behov for uavhengig av om de har rett eller ikke. De skal være med og sikre gode prosesser, og de skal sikre at personalsaker skjer på en ryddig og respektfull måte.

– Dette spesielt i oppsigelsessaker hvor medlemmet blir satt i en veldig sårbar situasjon, sier Botn.

Fikk erstatning

Det var berammet hovedforhandling i Salten tingrett i slutten av oktober, men før det tok ledelsen i kommunen initiativ til forhandlinger. Der ble partene enige om et rettsforlik. Det ble dermed ingen rettssak. I stedet fikk Pettersen en oppreisningserstatning på 100.000 kroner og en beklagelse av kommunen.

– Jeg var ikke opptatt av kroner og øre, men at kommunen skulle beklage måten de hadde behandlet meg på. Ledelsen kunne ordnet opp for lenge siden og ønsket meg velkommen tilbake på jobb, men det skjedde ikke, sier Wivian Pettersen.

Har beklaget

I en epost til Fontene skriver kommunedirektør, Adelheid B. Kristiansen, at kommunen har en helt annen forståelse av innholdet og hva som er sagt i denne saken.

«Det er naturlig i og med at saken til slutt endte med et rettsforlik. I rettsforliket beklaget kommunen at oppsigelsesprosessen tok lang tid og at vi ikke klarte å finne annet arbeid før den ansatte selv sa opp sin stilling».

Videre skriver kommunedirektøren at siden saken ble avsluttet med forlik, vil de ikke kommentere ytterligere. Fontene har vært i kontakt med barnevernslederen. Hun stiller seg bak det kommunedirektøren skriver.