Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det første vi gjør når vi får besøk, er alltid å game litt.

Barnevernspedagog Marius Ruud deler ut Switch-kontrollene og finner fram til et av spillene i Mario Party. Klokka har passert normal arbeidstid og det er begrenset hvor mye mer hodet klarer å ta imot av informasjon. Men en effektiv tur inn i spillverdenen senere, er skuldrene lavere og hjernen klar for litt mer seriøs prat.

Det er gjerne sånn det fungerer for de barna og unge som Gamingkontakten snakker med også. Kanskje er de egentlig ikke helt klar for å snakke om noe som helst. Men så, etter noen timer foran en skjerm, kan stemningen være en helt annen.

– De gangene jeg spiller et spill hvor vi går rundt og utforsker, skjer samtalene ofte naturlig, sier Odd Hallvard Brekke, barnevernspedagogstudent og en av gamingkontaktene.

Odd Hallvard Brekke er barnevernspedagogstudent, men har allerede fått en fot innenfor hos Gamingkontaktene. For en som alltid har vært interessert i gaming, er det en drømmejobb.

Hanna Skotheim

– Spill skal lastes inn og matcher skal resettes. Jeg har gode eksempler på at ungdommen åpner seg i de øyeblikkene der, legger Marius Ruud til.

Gaming som løsningsstrategi

Han er én av de tre gründerne bak Gamingkontakten, en sosial entreprenør som jobber med unge mellom 11 til 23 år som er interessert i dataspill, men som også synes livet er vanskelig. Disse ungdommene har enten fått gamingkontakt på vedtak fordi for eksempel barnevernet eller skolen har meldt bekymring. Eller så har en foresatt meldt bekymring og bestilt en gamingkontakt til sitt barn. Bekymringen handler ofte om at ungdommen isolerer seg helt eller delvis på grunn av gaming.

– Når vi får kontakt med en ungdom, ser vi ofte at utfordringene de står i kan gjemme seg bak en vegg av gaming. Kanskje har annen hjelp som er satt inn tidligere siktet seg inn på å fjerne gamingen. Da kan man risikere at hjelpen ikke fungerer fordi utfordringene egentlig dreier seg om andre ting enn gaming. I Gamingkontakten ser vi at ungdommen gjerne bruker gamingen som løsningsstrategi på vanskelige livssituasjoner. Da er det det vi må jobbe med, sier Ruud.

Sin egen Gamingkontakt

Hver ungdom får altså sin egen gamingkontakt som de gamer og snakker med via mikrofon. De skal også møtes én gang i måneden for å gjøre ulike aktiviteter sammen.

– Gamingkontakten kan være den eneste personen ungdommen går ut av huset sammen med på fem uker, sier Ruud.

– Eller år, sier Odd Hallvard Brekke.

– Ja, vi har jobbet med ungdom som ikke har vært ute av huset på lang, lang tid.

Selv om Fontenes journalist skrudde av lyset for bildenes skyld, understreker Marius Ruud hvor viktig det er å ikke falle for fristelsen og tenke at ungdom som isolerer seg gjennom gaming er noe man må assosiere med det lukkede gutterommet hvor lyset er av og headsettet er på. – Vi jobber også med ungdom som går på skolen, sier han.

Hanna Skotheim

Hele liv

Etter at ungdommen er blitt matchet med en gamingkontakt, forsøker de alltid å få til det første møtet fysisk. Sammen med familien til ungdommen blir de enige om hvor mange timer i måneden de skal møtes, når og hvor. Av og til blir de også enig om hvilke spill. Deretter snakker de om hva det er viktigst for dem å oppnå sammen.

– Vi skal ikke presse mer gaming inn i ungdommenes liv, men spille på de forutsetningene de har. Vi ser også gjerne hvordan gamingen kan brukes som fundament for å få til mer hele liv og finne fram til andre eventuelle interesser de måtte ha, sier Ruud.

Håpet er ikke ute

I løpet av de tre årene Gamingkontakten har eksistert, har barnevernspedagogen sett at de klarer å oppnå relasjon og dialog med en målgruppe som mange voksne, både profesjonelle og foresatte, ofte synes det er vanskelig å komme i kontakt med.

– Vi har også erfart at håpet ikke er ute i saker hvor det kan virke som at ungdommen har kjørt seg fast med gamingen, sier Ruud.

Idet en ungdom slutter å dukke opp på skolen, henge med jevnaldrende, kanskje slutter på fotballen eller speideren, desto viktigere er det at voksne kobler seg på de arenaene som er igjen, mener Ruud. Når åtte av ti barn og unge spiller hver dag, er gaming helt klart en slik arena.

– Vi vet at mange voksne ikke har den gamingkompetansen, og da kommer behovet fram for de som både kan prestere i gamingen og klarer å tilrettelegge for den gode samtalen.

– Lykkes dere alltid?

– Dette er ungdommer som står i vanskelige ting. I noen tilfeller kan timingen være feil fordi det foregår andre ting i ungdommenes liv. Kanskje gjør de framskritt på andre områder i livene sine, som tar det meste av kapasiteten deres. Da er det viktig at Gamingkontakten ikke kommer i veien for en sånn utvikling, svarer Ruud og legger til:

– Det blir rart å tenke i form av lykkes eller ikke i såpass sammensatte situasjoner det er snakk om i sakene våre. Vi opplever at ungdommene er nysgjerrige på det å ha kontakt med en hjelper. Idet en ungdom takker ja til en gamingkontakt, tenker jeg det viser endringsvilje. Det gir også håp om at man kan få til en utvikling.

Vegrer seg

De positive sidene ved Gamingkontaktene er mange. Ruud forteller at flere av ungdommene som har hatt en slik kontakt har kommet seg tilbake til skolen, de har begynt med litt andre aktiviteter og mer sosial kontakt. Likevel opplever barnevernspedagogen at det har tatt tid å skape forståelse for den typen arbeid Gamingkontakten gjør.

– Selv om jeg og mange andre vet at denne målgruppen finnes, handler det om øyet som ser. Derfor er det viktig å forstå at det er mulig å skape plass til å tenke på en ny måte rundt barn og unge. Det er jo der vi er sosiale entreprenører og ikke gründere. Vi jobber med gaming, men vi jobber også med å utvide forståelsen slik at fagfeltet klarer å ta til seg denne målgruppen også.

For det er mange fagfolk der ute som vegrer seg når barn og unge gamer. Det kommer av for lite kompetanse, mener Ruud.

– Etter over 1200 timer med gaming sammen med ungdom, kan vi med sikkerhet si at det viktigste er å være nysgjerrig på ungdommen og sette seg inn i det de er interessert i. Møter jeg en ungdom som er interessert i sjakk, da setter jeg meg inn i sjakk. Det å være nysgjerrig, engasjert og å delta der ungdommen er, er noe jeg tror på at enhver sosionom eller barnevernspedagog forstår seg på. Derfor er det så viktig at vi i Gamingkontakten kan vise hvordan vi får til det sammen med unge, sårbare gamere.

Gamingkontaktene følger opp ungdommen digitalt gjennom deres egen gaminginteresse. De logger seg på i spillene som ungdommene spiller og spiller med dem mens de snakker med dem over mikrofon. – Det er en måte å være sammen med ungdommen på. Det er litt som når de spiller med venner, bare at det med oss er en voksen i andre enden, forklarer Marius Ruud.

Hanna Skotheim

Erkjenner at de krever kompetanse

Både Ruud og Brekke opplever at det har skjedd en endring i holdningene til gaming i løpet av de siste årene. Det etableres stadig vekk åpne møteplasser for spillinteresserte og esportsentre. Det har også kommet flere tilskuddsordninger som gjør det enklere å etablere tilbud. I tillegg er gaming blitt mer utbredt i skolen.

Og selv om voksne og fagfolk synes det er vanskelig å henge med i gamingen, har mange begynt å ta gaming på alvor. Flere ser også på det som en egen kompetanse. Det er i hvert fall den oppfatningen Ruud har.

– Gaming er en av de største fritidsaktivitetene. Statistikken sender en utfordring til alle som jobber med barn og unge: Gaming må bli noe hver enkelt tjeneste som jobber med barn og unge, setter seg inn i.

Ruud opplever allerede at mange er på god vei når det kommer til å legge til rette for tilbud til gamere. Men han mener fortsatt det er en vei igjen å gå når det kommer til individuell forståelse av gaming i de ulike delene av hjelpeapparatet.

– Derfor prøver vi å utfordre flere fagpersoner til å spille litt selv også, sier barnevernspedagogen.

Faglig ansvar

Helt siden Gamingkontakten starta opp har de fått telefoner fra ulike aktører som ringer dem og spør hvordan de kan starte opp et lignede tilbud. De telefonene får de fortsatt. Derfor er Ruud glad for at lignende tilbud er på gang.

– Gamingkontakten har lenge jobbet alene med én-til-én-oppfølging av målgruppen og med å skape systematiske erfaringer med ungdommer som isolerer seg. Jeg opplever at Gamingkontakten har hatt og fortsatt har et stort faglig ansvar i hvordan gaming og sosialt arbeid forstås og hvordan det skal passe inn i fagfeltet.