Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og næringsminister Iselin Nybø (V) har hatt møte med det ungarske flyselskapet Wizz Air. Et av temaene for møtet var arbeidstakernes rettigheter.

Onsdag møtte Knut Arild Hareide i Stortingets spørretime etter å ha blitt innkalt av Rødt-leder Bjørnar Moxnes for å referere fra møtet med direktør Josef Varadi.

– Jeg innledet møtet med å presisere hvilken sentral verdi samarbeidet mellom ledelse og ansatte har i Norge, og om retten til å danne fagforening og at retten til å organisere er en sentral verdi i det norske samfunnet, fortalte Knut Arild Hareide.

Statsråder i møte med Wizz Air: Hareide tok opp uroen for lave lønninger med Wizz Air – men Rødt er ikke fornøyd

Direktøren i Wizz Air svarte at det ikke er opp til ledelsen i et foretak om de ansatte skal organisere seg eller ikke. Han presiserte at organisasjonsfriheten er en konstitusjonell rettighet for alle ansatte og at det er opp til hver enkelt arbeidstaker hvordan de vil bruke denne retten, sa KrF-statsråden.

– Det er ikke det samme som at Wizz Air må være part i en kollektiv avtale, men slik jeg oppfattet møtet vil selskapet ta grunnleggende spilleregler på alvor. I praksis vil det si at verdien av retten til å organisere seg for de som jobber i Norge vil være avhengig av hvilken tilknytning selskapet får til Norge.

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Norsk personell – norske regler

– Etter en oppstartsperiode med utsendte arbeidstakere fra andre land, og etter at pandemien har lagt seg og etterspørselen etter hvert tar seg opp, vil selskapet starte rekruttering mot det lokale arbeidsmarkedet i Norge og ansette norske arbeidstakere. Da er det en grunn til å tro at en større andel av personalet som vil fly innenlands i Norge vil være personer bosatt i Norge. Da må de være underlagt norske rettigheter og den norske arbeidslivsmodellen vil få større betydning, sa Hareide.

– Det er for tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg og hvilken betydning det vil ha for disse. Det vil avhenge av hva personalet selv vil, la han til.

Hareide ville ikke garantere effekten av hva en statsråd sier, men han ga klar beskjed om at han vil følge utviklingen nøye.

Moxnes ville vite om statsråden kan gi en garanti for at de som ønsker det av ansatte i Wizz Air vil ha rett til å organisere seg. Det kunne han ikke.

Hareide ga imidlertid beskjed til selskapet om at regjeringen vil bruke handlingsrommet som er for å bidra til at det skjer.

Han er også enig med statsministeren som ikke vil bruke et flyselskap som ikke tillater at ansatte organiserer seg.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Hareide svarte unnvikende på om regjeringen ville foreta seg noe som helst.

– Det holder ikke med bekymringssamtaler. Regjeringen må sikre nulltoleranse for fagforeningsknusing og sosial dumping i luftfarten, og ingen statlig ansatte bør kunne benytte seg av Wizz Air, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

Sist Wizz Air var tema i spørretimen viste Moxnes til at Hareide i 2018 sikret flertall for Rødt-forslaget om tiltak for flere fagorganiserte og økt organisasjonsgrad, som var et motsvar til regjeringsplattformens anerkjennelse av det uorganiserte arbeidslivet. Hareide svarte at han mente det var et godt forslag, som viser hvor viktig det er med fagorganiserte.

– Wizz Air har motarbeidet fagorganisering og sagt opp folk på dagen. Det er tydeligvis en viss forskjell på hva de sier og gjør i møte med sine ansatte og i media, og hva de sier under press i møte med den norske regjeringa. Jeg tolker også svaret som at Wizz Air fortsatt motsetter seg å inngå tariffavtale og gjennomføre kollektive forhandlinger. Det er i strid med grunnleggende rettigheter og den norske modellen, mener Moxnes.

– Jeg har sansen for Hareides personlige engasjement for fagbevegelsens rolle. Problemet er at han fører høyrepolitikk i en Høyre-regjering. Da KrF gikk inn i regjeringa brukte de flertallet til å oppheve stortingsvedtaket om tiltak for flere fagorganiserte. Vi må styrke det organiserte arbeidslivet, da trengs det et skifte, både av regjering og politisk retning, mener han.

Denne skaper debatt: Avinor burde nektet Wizz Air å fly i Norge, mener Mimir Kristjánsson

Åtte EU-land med felles erklæring

Transportministrene fra EU-landene Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Portugal skrev tirsdag under en felles erklæring hvor de krever at gjenoppbyggingen av luftfarten etter Covid-19 må være tuftet på sikkerhet, rettferdig konkurranse og sosiale rettigheter for ansatte.

Bakgrunnen er blant annet å hindre lavprisselskap som Wizz Air i å utnytte luftfarten med sosial dumping og billetter billigere enn bagetten på flyplassen.

Nå ber LO-forbundet Norsk Flygerforbund den norske regjeringen støtte opp om initiativet, og gjøre det den kan for å forhindre at sosialt uansvarlige flyselskap blir vinneren.

Forbundsleder Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund mener den norske regjeringen nå har en gylden mulighet til å sette skapet på plass.

– Vi ønsker gjerne Wizz Air velkommen til Norge, hvis de opptrer på en måte som gjør at konkurransevilkårene blir like og rettferdige. Det er fri etableringsrett. Men det betyr også like vilkår. Når Wizz Air tillates å etablere baser i Norge som drives på samme måte som basen i Gdansk, får de et konkurransefortrinn som norske myndigheter ikke burde tillatt, sier Carlsen til FriFagbevegelse.

GYLDEN MULIGHET: Leder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, ber den norske regjeringen støtte opp om initiativet fra EU.

Sissel M. Rasmussen

I erklæringen fra de åtte EU-landene legges det vekt på at krisen som følge av Covid-19-pandemien viser noen av luftfartsindustriens store dysfunksjonaliteter.

Fått med deg denne? Statnett vil ikke bruke Wizz Air, men det er ingen boikott

Sosialt ansvarlig

– Alle negative forhold ved luftfarten som har eksistert før krisen må nå gis prioritet, ellers risikerer de å hindre industrien fra å komme forbedret ut av krisen, sier transportministrene i erklæringen.

Forbundsleder Carlsen er glad for initiativet fra sentrale europeiske transportministre.

– Uten dedikert innsats for å støtte og gjenopprette bransjen på en sosialt ansvarlig måte i nær fremtid, står vi overfor varig skade på en næring som leverer kritisk infrastruktur og sysselsetter hundretusenvis av ansatte, sier han.

Et av punktene som erklæringen tar opp, er en bedre koordinering mellom europeiske og nasjonale transport- og sosiale myndigheter, og mer effektiv håndheving av europeiske og nasjonale regler.

– Hvis luftfarten skal komme på beina igjen må markedet være fritt for aktører som omgår sosialt regelverk, shopper blant regulatoriske instanser og praktiserer atypiske ansettelsesmodeller, avslutter Carlsen.