Arne Bernhardsen, kurs- og foredragsholder om arbeidsmiljøspørsmål

SPØRSMÅL: Vi bruker uniform med tilhørende skotøy i arbeidet vårt. Mange av mine medlemmer klager over at skoene ikke passer, og nå vil jeg ta opp i forhandlinger om å få ordning med skogodtgjørelse, sånn at den enkelte kan gå til innkjøp av sko som passer. Da slipper de uheldige sliteskader og risiko for sykmelding. Hvilke paragrafer kan hjelpe oss?

SVAR: Føttene våre må vi passe godt på, de må ikke bli undertrykt! Sko som ikke er tilpasset det arbeidet som skal utføres, eller som ikke er tilpasset de føttene som skal bruke dem, utgjør en stor risiko for helsebelastninger. Arbeidstakerne kan få beinhinnebetennelse eller andre slitasjeskader i hofter, knær og rygg.

Spørsmål om arbeidsliv: Må vi tåle å bli skjelt ut på jobb?

Kombinasjonen av arbeid på harde gulv og dårlige sko utgjør en klar og unødvendig risiko.

I statistikken fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø ser vi for eksempel at 21 prosent av butikkansatte melder om smerter i beina. 41 prosent av de samme oppgir at de har muskel- og skjelettplager.

Det er sjelden én enkelt faktor som utløser en helseplage, men godt og tilpasset skotøy vil absolutt avhjelpe og kanskje forhindre en negativ helseutvikling.

RETT SKOTØY: Sko som ikke er tilpasset de føttene som skal bruke dem, utgjør en stor risiko for helsebelastninger, skriver Arne Bernhardsen.

Ole Palmstrøm

Her må dere definere dette som personlig verneutstyr, se forskriften om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15.

Det holder ikke å ha samme skonummer. Pålegger arbeidsgiveren uniform med skotøy, må arbeidsgiveren også sikre at skotøyet passer den enkelte arbeidstaker.

Sjøl om vi ikke snakker om spesialsydde sko, er det viktig at alle har sko som faktisk passer, og som også passer for en hel dag på hardt gulv. Vi sliter også sko forskjellig. Det må man ta hensyn til.

Mye lest: Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta

Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging for den enkelte. Når det gjelder arbeidstøy og personlig verneutstyr, skal valg gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter: verneombud (helse- og sikkerhetsrelaterte spørsmål), tillitsvalgte (kompensasjoner, som skogodtgjørelse) og AMU (vernesoner, overordnede rutiner, policy mv.).

Mange industribedrifter tilbyr arbeidstakerne de skoene de trenger, uten nærmere diskusjon.

Et par sko til 1500–2000 kroner er en liten investering som kan redusere sykefraværet. Hvor mye koster ikke én sykefraværsdag, eller to ukers fravær? Da er en skoavtale atskillig billigere.

Samtidig må vi være varsomme med å bruke økonomiske argumenter når det er snakk om helse og sikkerhet.

Har du et spørsmål du vil ha svar på? Send spørsmål til arbernha@online.no.