SIDSEL VALUM

sidsel.valum@lomedia.no

Landsmøtet til Skolenes landsforbund (SL) vedtok i 2013 å jobbe for å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne til staten.

− Dette kommer igjen til å bli et debattema på vårt landsmøte i april 2017, sier Anne Finborud.

Hun har merket seg uttalelsene til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Ap-nestleder og leder av Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomite, Trond Giske i dagens utgave av Dagsavisen. Der konfronterer Isaksen Giske med at han under lærerstreiken i 2014 gikk ut med at han ville at lærerne skulle forhandle med staten, og ikke som nå med kommunene og fylkeskommunene gjennom KS.

Isaksen viser til at det ikke står ett ord om dette i forslaget om nytt partiprogram fra programkomiteen til Ap, som består av sentralkomiteen i partiet, hvor Trond Giske er leder.

• (18.03.2016:) Trond Giske vil ha lærerne tilbake til staten

Håper Ap-landsmøtet snur

«Det får meg til å lure på om det var genuint ment fra Giske, eller om det bare var noe han kastet ut under streiken for å gjøre det vanskeligere for regjeringen, og score noen kortsiktige politiske poeng,» sier kunnskapsministeren til avisa.

− Trond Giske har gjort akkurat det han sa til oss da han besøkte vår konferanse på Hell 17. mars i fjor. Han har fremmet forslaget, men fikk ikke med seg sentralstyret. Men forslaget kan reises igjen på landsmøtet til Ap, og det er mange Ap-representanter der fra hele landet som støtter SL i at lærerne bør tilbake til staten, sier Anne Finborud.

Til avisa sier hun at kollektive tariffavtaler er den viktigste grunnen til at SL ønsker staten som forhandlingsmotpart, framfor kommunene gjennom KS.

Til frifagbevegelse.no utdyper hun hvorfor SL har tatt dette standpunktet:

− Grunnskolen i Norge er obligatorisk. Vi ønsker at den skal bli nasjonalt styrt, av Stortinget, som er under demokratisk kontroll, og ikke av KS, som er en interesseorganisasjon for kommunene og fylkeskommunene. Det vil gi politikerne på Stortinget mulighet til å være enda tettere på styring av ressursene til skolene, sier hun.

• – Hvor er pengene til etterutdanning av 33.000 lærere?

– Lønnsforskjeller kan ramme elever

− Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har jo også benyttet dette ved å blande seg inn i tariffspørsmål og gitt såkalte lærerspesialister lønnstillegg på 48.000 kroner, for å få gjennomført sin politikk. SL er imot individualiserte lønnssystemer, og vi protesterte mot ordningen. På skolene er samarbeid om elever og undervisning alfa og omega. Vi frykter at store lønnsforskjeller i kollegiet fort kan ramme kvaliteten i skolen, sier Anne Finborud.

I siste hovedoppgjør viste det seg at det også i staten utøves press på kollektive avtaler.

− Vi håper å få en regjering som ikke åpner for splittelser i et hovedoppgjør. Lærerne er dessuten en stor gruppe, og det vil ikke være like lett å splitte oss, det ville føre til konflikter helt ut i lærerrommene. Lærernes tariffavtaler og vilkårene for elevene henger sammen, sier forbundsleder Anne Finborud.

Les også

• – Ingen planer om å slå SL sammen med andre forbund