JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsministeren tror ikke økt fagforeningsfradrag kan øke medlemstallene: – Fagforeningene må gjøre seg relevante

Arbeidsministeren mener høyere fagforeningsfradrag ikke er nok for å holde organisasjonsgraden oppe.
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) i Geneve.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) i Geneve.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I to uker er flere tusen representanter for både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetspersoner fra hele verden samlet for å snakke om arbeidslivets utfordringer i regi av FN-organisasjonen ILO (International Labour Organisation) i Geneve.

– For Norge er det viktig å stå på en talerstol som dette. Her har vi jo tross alt hele verden for oss. Vi ønsker å bidra politisk inn i de prosessene som pågår. Nå snakkes det om det grønne skiftet. Hvordan vil det påvirke arbeidsmarkedet og arbeidslivet vårt. Vi er opptatt av at det grønne skiftet ikke skal gå på bekostning av arbeidernes rettigheter og sosial trygghet. Vi mener vi har noe å bidra med i forhold til hvordan vi organiserer oss og betydningen av trepartssamarbeidet. Her har vi mye å bidra med overfor andre land som også står foran store omveltninger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til LO-Aktuelt.

De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

Stor kongress

Norge er representert i Geneve med både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Onsdag slapp Anniken Hauglie til på talerstolen – 40 minutter etter tidsskjema.

Der lovpriste hun det organiserte arbeidslivet. Men i denne forsamlingen var det ikke noe poeng å snakke om den fallende organisasjonsgraden i Norge.

– Kan dere som regjering gjøre mer for å hindre at denne utviklingen fortsetter?

– Jeg tror alle parter har et ansvar. Myndighetenes oppgave er å først og fremst å legge til rette for at trepartssamarbeidet fungerer og at alle parter blir involvert i prosessene. At partene blir hørt, men ikke nødvendigvis får viljen sin hele tiden. At man får om ikke alltid gjennomslag, men mulighet til å diskutere og påvirke beslutninger, svarer arbeidsministeren.

– Mange er opptatt av betydningen av fagforeningsfradraget. Organisasjonene har selv ansvar for å gjøre seg relevante for nye arbeidstakere. Mange vil ha en grunn til å melde seg inn, i en organisasjon man kan identifisere seg og at man ser at den har relevans. Alle har et ansvar for å sørge for en høy organisasjonsgrad, sier Anniken Hauglie.

– LO er klare på at man skal ha flere fordeler ved å være organisert?

– Man kan gjerne diskutere hva slags økonomiske fordeler man skal ha. Jeg tror at for mange arbeidstakere handler det ikke bare om å få økonomiske fordeler. Det handler om et sted å føle seg hjemme. Hvor de opplever at her taler man din sak. Det er nødvendigvis ikke slik at det hjelper med økonomiske goder hvis ikke fagforeningen er relevant, faglig eller på andre måter. Det er et ansvar fagforeningen selv må ta. Jeg tror ikke bare det er høyere fagforeningsgrad som må til.

– Regjeringen og myndighetene har ansvar for å legge til rette for at trepartssamarbeidet fungerer. Det opplever jeg at vi gjør, sier Anniken Hauglie.

Forbundsleder vil frata uorganiserte goder som AFP, ferie og regulert arbeidstid

Stor arena

I innlegget snakket arbeidsministeren også om gevinsten av å ha et organisert arbeidsliv.

– I Norge har vi klart å opprettholde små lønnsforskjellen kombinert med en konkurransekraftig industri. Det skyldes til en stor grad en stor koordinering i lønnsforhandlingene. En komprimert lønnsstruktur har også gjort det lukrativt for bedrifter å investere i utvikling av arbeiderne. Det har vært verdifullt for utviklingen av nye og mer produktive industrier og bedre jobber.

Selv om trepartssamarbeidet fungerer veldig bra, innrømmer hun at man ikke alltid kommer til en avtale.

– I mange saker har arbeidsgiver og arbeidstaker ulike synspunkter. Regjeringen må prioritere annerledes enn det organisasjonene ønsker. Fagbevegelsen er kanskje misfornøyd når myndighetene ikke deler deres syn. Slik uenighet får ikke konsekvenser for den fundamentale viljen til å samarbeide på en måten som karakteriserer det norske arbeidslivet, mener Anniken Hauglie.

Flere fordeler

– Hvorfor er det viktig for myndighetene å lytte til fagbevegelsen, som vi ofte gjør i Norge?

– Som et samfunn har vi en fordel av å ha et organisert arbeidsliv. Lønnsdannelsen er enklere når en majoritet av arbeidere er organisert i en fagbevegelse som er i stand til å håndtere en intern koordinering mellom arbeidere i forskjellige industrier og sektorer. En majoritet av selskapene har også sett fordelen av å være medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. Trepartssamarbeidet i Norge er integrert i vårt daglige arbeid uavhengig av hvem som sitter i regjeringen. Politikere og partene i arbeidslivet er nødt til å kompromisse og søke felles løsninger for å løse problemer og utfordringer. Det tar tid å bygge tillit og legitimitet i samfunnet. Trepartssamarbeidet fungerer som en vei for å adressere vanskelig spørsmål og gi rettferdig og legitime svar. Den er ikke perfekt for alle, men akseptabel for alle, poengterte hun.

Nå er flertallet av norske arbeidstakere uorganisert

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse