RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

– Jeg visste at det var noe hets mot barnevernansatte, men jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle være så mye, forteller Lars Erik Bakke.

Det er et drøyt år siden han begynte i stillingen som barnevernleder i Horten. Og det tok ikke lang tid før Bakke skjønte at hets, sjikane og trusler var et langt større arbeidsmiljøproblem i det kommunale barnevernet enn han hadde trodd.

• Barnevernleder frykter ansatte vil vegre seg mot de vanskeligste sakene

Iskald psykopat. Terrorist. Maktsyke kvinner. Det er bare noen av karakteristikkene de ansatte i barnevernstjenesten har måttet tåle. Flere har opplevd å bli hengt ut med fullt navn og hjemmeadresse på sosiale medier. Det har også skjedd at uvedkommende har vært hjemme hos ansatte og lagt ut detaljerte opplysninger om huset på nett.

– Det ansatte blir redde for, er ikke nødvendigvis seg selv, men for familiene sine, forteller saksbehandler og tillitsvalgt Tanya Luhr.

Både ansatte og barnevernlederen selv har opplevd at trusler rettes mot deres egne barn.

• Jørgen og kollegane hans på Nav blir skjelt ut nesten daglig

Inviterer på kaffe

For Bakke ble det en viktig oppgave i den nye jobben å forsøke å skjerme de ansatte mest mulig. Han nedla «forbud» mot å bruke tid på sider og kommentarfelt der hetsen florerer. Samtidig begynte han å kalle de som hetser eller kommer med trusler, inn til samtale. Det kan være mammaer og pappaer, onkler og tanter, besteforeldre eller andre som har en tilknytning til saken.

– Før vi kan diskutere sak, må vi bli enige om hvordan vi skal samarbeide. Jeg kan ikke sitte her og være redd, sier Bakke.

Samtidig mener han det hviler et stort ansvar på barneverntjenesten.

– Det er som en enhver annen tjeneste. Om du blir urimelig behandlet, vil du føle deg krenket. Derfor er det viktig å forsøke å nøste opp i hva som er årsaken til frustrasjonen og løse opp i det. Hvis en setter seg ned og lytter til det de har å si, så har de jo ofte en grunn til å være sinna. Det kan være at kommunikasjonen har vært for dårlig fra vår side. Vi må ikke glemme at vi møter mennesker i krise.

Bakke har ikke oversikt over hvor mange slike samtaler han har hatt, men det har blitt mange. Og i de fleste tilfellene har truslene og sjikanen etter hvert tatt slutt.

• Fire innsatte angrep Alf Håvard med jernstang, stjal nøklene og rømte fra fengselet

Kommunen følger med

Mange av hetserne er imidlertid ukjente, eller opererer under falske profiler på nett. I Horten sørger barnevernstjenesten for at sjikane og trusler logges og registreres. I tillegg har kommunikasjonsansvarlig i kommunen, Inger Lise Hansen, et eget ansvar for å følge med på barnevernkritiske grupper på nett og i sosiale medier. Hun varsler ledelsen om innlegg og kommentarer hun mener det er grunn til å reagere på, og gir råd om oppfølging dersom det trengs.

I grove tilfeller blir trusler eller krenkende ytringer drøftet med politiet, en kommuneadvokat og den ansatte selv. Og er det grunn til å anmelde, er det vanligvis rådmannen i kommunen som tar seg av det.

• Da pasienten tok fram kniv, visste Anette og Carl Robert hva de måtte gjøre

– Har blitt roligere

Tillitsvalgt Tanja Luhr er godt fornøyd med måten netthetsen håndteres på fra kommunens og ledelsens side. Hvis tjenesten eller enkeltansatte utsettes for trusler eller hets, informeres det om det i hele personalgruppa.

– Jeg opplever at vi i fellesskap får mye mer informasjon nå. Vi blir informert om hva som har skjedd, og hvem som har ansvar for hva. Den åpenheten gjør at det ikke blir tabubelagt og en ytterligere påkjenning for den det gjelder, sier Luhr.

Selv har hun helt sluttet å gå inn på grupper på Facebook eller andre nettsteder der hun vet at hets forekommer. Hun vet at det følges opp av noen over henne.

– Min erfaring er at det har blitt mye roligere i hele personalgruppa. Vi føler oss helt trygge på at netthets og trusler er noe Lars ikke vil godta. Det er godt å ha en slik barnevernleder i ryggen, sier hun.

• Flere opplever vold og trusler på jobben