HELGE RØNNING BIRKELUND

– Hvordan skal vi klare å skape nok nye jobber og hvordan skal vi klare å få flere inn i arbeidslivet. De to tingene er svaret på mange av de utfordringene vi står foran. Dette fokuset har blitt borte underveis i valgkampen, sier Kristin Skogen Lund til LO-Aktuelt.

Uansett hvilken regjering som kommer seirende ut av mandagens valg, vil NHO-sjefen sporenstreks gripe fatt i dette, blant annet sammen med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Startet oppløftende

– Valgkampen startet bedre enn den sluttet. Jobbskaping og inkludering var mer fremtredende i starten. Den siste tiden har det blitt for mye oppmerksomhet om spill, ulike konstellasjoner og personer, og mindre på sak. Jeg tror ikke jeg er alene om å mene det, sier NHO-sjefen.

– Vi står foran veldig store endringer i Norge. Jeg tror vi kan klare det bra, så jeg sier ikke det for å være en slags dommedagsprofet. Men det kommer kraftige endringer i hvordan næringslivet vårt er skrudd sammen, blant annet på grunn av nedgangen i oljesektoren. Vi kommer til å få strammere statsbudsjett framover. Det er ikke en påstand, ingen er uenig i det. Likevel har vi en valgkamp som overhodet ikke handler om det. Valgkampen handler bare om at man fortsetter å overby hverandre i alle mulige retninger. Jeg savner ansvarligheten, at noen tør ta en ordentlig debatt om hvordan vi skal kunne ta noen vanskelige prioriteringer, sier Kristin Skogen Lund.

Hun skjønner at det er enklere å ta denne debatten etter valget.

– Den debatten burde vi hatt nå. I stedet går det bare på å overby. Men de diskusjonene kan vi ikke unngå. De må vi ta. Og vi kommer til å måtte skape flere arbeidsplasser, vi kommer til å måtte inkludere flere i arbeidslivet, poengterer hun.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Falsk trygghet?

– Er nedgangen i ledigheten blitt en falsk trygghet?

– Oljeprisfallet og alle ringvirkningene er håndtert godt. Man har satt inn virkemidler som gjør at krisen er blitt mindre enn fryktet. Det kunne blitt verre. Vårt arbeidsliv blir stadig mer produktivt, blant annet på grunn av digitaliseringen. Om vi ikke lykkes i å løfte folks kompetanse, kan flere bli skjøvet ut i passivitet. Skal vi kontre begge de effektene må vi gjøre noe annerledes enn vi gjør i dag.

– Du skal stå for en høy grad av produktivitet for å forsvare en plass i arbeidslivet i dag. Konkurransen fra arbeidsinnvandrere er høy. Vi må være så brutalt ærlig å si at i valget mellom en høymotivert og kompetent arbeidsinnvandrer, og en ikke fullt så kompetent ungdom vil ofte valget falle på arbeidsinnvandreren. Da faller ungdommen ut av arbeidslivet.

NHO Transport har tall som viser at vi mangler 1000 bussjåfører. Likevel står så mange utenfor arbeidslivet. Kristin Skogen Lund tror det er et bevis på at vi ikke klarer å få ressursene vi har riktig skolert til oppgavene man trenger å fylle.

• Følg oss på Facebook

Velferdsnivået

NHO-sjefen er opptatt av å beholde dagens velferdsnivå, men er ikke helt overbevist om at vi klarer det.

– Jeg sier ikke at vi ikke klarer det, men det er ikke sikkert. Vi skal ikke ta det for gitt. Det er et stort press. Vi får flere eldre. Vi får flere som står utenfor arbeidslivet, spesielt hvis innvandringen fortsetter og vi ikke klarer å få de som kommer inn i arbeidslivet. Og vi kommer til å få lavere oljeinntekter. Vi kommer ikke til å ha råd til dagens velferd hvis vi ikke klarer å tette det gapet.

– Hva må man gjøre for å bevare velferdsnivået?

– Det første er å øke yrkesdeltakelsen. Det må være sak nummer en for enhver ny regjering. Det er det ingen som er mot, det er et gode. Andre måter å løse det på kan for eksempel være å senke ytelsene. Det andre er å senke ytelsene. Det er det ingen som vil. Eller du kan øke brukerbetalingen og du kan øke skattene. Det er slike ting som er alternativene.

– Redusere sykelønnen?

– Vi må se på hele Folketrygdloven som kom så langt tilbake som 1967. Eneste grunnen til at man ikke var i jobb på det tidspunktet, var at man var medisinsk syk. I dag ser vi at stadig flere som ikke er i jobb har en kompetanseutfordring. Ordene kompetanse, opplæring og trening finnes ikke i Folketrygdloven. Den ble laget i en tid hvor det var nok ufaglært arbeid til alle. Slik er det ikke lenger. Vi må se på hele det systemet. Sykelønn bør nok være en del av det. Men det er ikke fruktbart å kjøre en isolert sykelønnsdebatt. Man må se et større bilde enn bare sykelønn.

• Burde det finnes en sykmelding for sorg?

EØS-striden

Noe som virkelig er blitt et tema i valgkampen, er EØS-avtalen. Kristin Skogen Lund frykter debatten og synes den er skremmende.

– EØS-avtalen er et fundament som vi står på, som er umåtelig viktig for Norge og som har tjent oss veldig godt. Så er det enkelte deler av avtalen som ikke er ideelle. Så blir hele debatten slik at det blir hele sannheten. Man glemmer at det er en helhet. Å tro at EU, i dagens landskap, vil ta en reforhandling med Norge og gi oss enda gunstigere betingelser enn vi har i dag, er helt utopisk. Avtalen er veldig gunstig fordi den kom i en tid da man trodde vi skulle bli en del av EU. Vi hadde ikke fått en slik avtale i dag. Og jeg er ikke sikker på at de som diskuterer EØS-avtalen vet hva den betyr for distriktsarbeidsplasser. Som liten, åpen økonomi er vi tjent med at internasjonal handel skjer etter kjente kjøreregler. De reglene vil aldri lille Norge kunne sett alene, mener Kristin Skogen Lund.

Hun savner svar på hva man skal reforhandle.

– Hva skal vi få som vi ikke har, spør Kristin.

– Selvstendighet sier mange. Men vi er et selvstendig land i dag, poengterer Kristin Skogen Lund.

• Seks polakker krevde lønn mellom oppdrag. Vant på alle punkter i retten