TEKST OG FOTO: Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Jeg måtte melde meg ut av facebookgruppa Arbeiderkamp, jeg ble teppebombet med innlegg og artikler, det var for mye aktivitet der. Særlig fra Svein.

Det sa en kollega av undertegnede da jeg spurte om han kjente Svein Lundeng, bryggesjauer og medlem av Norsk Transportarbeiderforbund.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Lundeng ler rått, når han hører historien. Med kaffekopp i den ene hånden og en feit rød 3-rullings i den andre, rister kroppen der han henger ut av fagforeningskontoret til Transportarbeiderforbundet i Mosjøen.

– Ja, jeg prøver å begrense meg, men det er ikke så lett når man blir revet med. Jeg har blitt over middels engasjert i arbeideres rettigheter. På det meste har jeg vel postet over ti innlegg om dagen, men jeg ser selv at det kan bli for mye. Det er jo en gruppe der flest mulig skal delta, så jeg prøver å oppfordre flere til å dele relevante artikler og nyheter, sier Lundeng når vi besøker ham i Nordland.

• Bryggesjauernes Jeanne D'Arc

Han prater om facebookgruppa «Arbeiderkamp» som han startet i februar 2015 sammen Tim Kristiansen og Morten Aasen. Medlemstallet øker jevnt og trutt, og i dag har gruppa over 7 000 følgere. På lista finner man celebriteter som LO-leder Gerd Kristiansen, og Ap-politikerne Dag Terje Andersen og Jan Bøhler.

De fleste forbundstopper følger siden, deriblant Lars Johnsen, Jørn Eggum, Mette Nord og Trine Lise Sundnes. I tillegg følger «alle» som er opptatt av arbeideres rettigheter, gruppa. Ikke bare har Lundeng blitt en slags kjendis i fagbevegelsen i Norge. Også i utenlandske havnearbeidermiljøer vet de hvem bryggesjaueren fra Mosjøen er.

BRÅK PÅ HAVNA: Det var havnearbeidernes egen konflikt som gjorde Svein Lundeng opptatt av fagbevegelsens kamp.

Tri Nguyen Dinh

For grasrota

– Det er over all forventning. Det viser at det er viktig med et slikt forum fordi folk bryr seg om arbeidernes kamp og rettigheter. Vi har behov for å se hva som rører seg der ute, se samfunnsutviklingen for arbeidere, se hvordan arbeidere blir behandla. Det kan skjerpe engasjementet. Vi må være på tå hev for å bevare rettigheter som generasjoner har kjempet for, sier Lundeng.

Han er stolt av at mange samfunnstopper er med i Arbeiderkamp, men understreker at det er viktig at gruppa også er for grasrota. Det skal være et sted hvor toppene kan få signaler fra grasrota.

Lockout i 2,5 år

Fra fagforeningskontoret, som ligger i Mosjøen Havn, skuer Lundeng ut mot kaia. Der ligger et stort lasteskip. Det lastes og losses materialer og råvarer som skal til og fra aluminiumsverket Alcoa. Svein Lundeng har vært bryggesjauer i Mosjøen i over 20 år, men nå får ikke han og kollegaene utføre jobben i Mosjøen Havn lenger. I to og et halvt år har de vært i arbeidskonflikt.

• Havnearbeiderne har vært utestengt i to og et halvt år på grunn av en avtale som ikke eksisterer

– Vi ble utestengt 8. mai 2014. Siden da har vi ikke fått utføre jobben vår, sier Lundeng alvorlig.

Bryggesjauerne i Mosjøen mener seg ulovlig utestengt. Ifølge Transportarbeiderforeningen i Mosjøen krevde de lønn, for allerede utført arbeid, i henhold til avtalen mellom Mosjøen industriterminal (MIT) og Mosjøen transportarbeiderforening avdeling 147, før de ville jobbe videre. Uenigheten om hvorvidt lønnen var kommet i tide eller ikke, og om bryggesjauerne hadde blitt behandlet etter avtalen, endte med en lockout, som nå har vart i to og et halvt år.

ARBEIDER FOR EVIG OG ALLTID: Svein Lundeng lever og sloss for arbeiderne. Her tar bryggesjauern en real kaffekopp på fagforeningskontoret i Mosjøen hvor han og kollegaene har blitt nektet jobb i over to år.

Tri Nguyen Dinh

Vil dumpe havnerarbeidere

– Etter mitt syn provoserte de fram en situasjon for å stenge oss ute. Alcoa bidro med å slette sjauernes adgangskort til havna og stilte med folk for å gjøre sjauernes arbeid. Senere fikk havnearbeiderne et tilbud om at noen få kunne få arbeid på MIT. Vi ble innkalt til jobbintervju til vår egen jobb, men med en annen tariffavtale. Dette er et direkte forsøk på fagforeningsknusing, og vi sa selvsagt nei, forteller Lundeng.

• Ordføreren mener havnearbeiderne i Mosjøen kan utestenges

Han mener konfliktene i havnenorge, hvor noen bryggesjauere har vært i streik i opptil tre år, henger sammen med at NHO har lagt en strategi for å kvitte seg med en hel yrkesgruppe. Ifølge Lundeng, er det NHO som er den ideologiske pådriveren og drivkrafta for å knekke bryggearbeiderne og deres tariffavtaler. Det er NHO som går i spissen for sosial dumping og fagforeningsknusing.

– Men hvorfor vil NHO, redere og andre aktører i havne-Norge bli kvitt havnearbeiderne?

– Havnearbeiderne er ansatt i losse- og lastekontorer som er avtalt opprettet i tariffavtalen mellom NHO og Transportarbeiderforbundet. Losse- og lastekontorene er såkalte non-profitt-bedrifter. Bryggesjauere gir altså ikke overskudd. Det liker arbeidsgiverne svært dårlig, sier Lundeng.

– Bryggearbeiderne har alltid spilt en viktig rolle i kampen for ordnede lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk. Det er derfor ikke uten grunn at redere verden over ønsker bryggesjauerne dit pepper’n gror. Havnearbeiderne har vært dem som har stått for den fysiske og faktiske blokaden av skip når det har vært nødvendig for å få til tariffavtale om bord i en båt. Havnearbeiderne har vært helt avgjørende og sentrale i kampen mot underbetaling, undertrykking og sosial dumping til sjøs.

FÅR SYMPATI: Med bare 13000 innbyggere i Mosjøen kjenner alle til konflikten på havna. – Alle jeg snakker med har støtta oss og synes lockouten i Mosjøen er helt utrolig og sier de håper det blir en løsning.

Tri Nguyen Dinh

Nekter å gi seg

Siden Lundeng og kollegene mistet jobben, har de levd på dagpenger som de får av forbundet. De går fire timers vakter for å loggføre aktiviteten på havna.

– Streikebidraget gir verken pensjonspoeng eller feriepenger, men vi må bare holde ut til det ligger en løsning vi kan godta. Å gi seg og la oss overkjøre er ikke et alternativ. Vi kan ikke la arbeidsgiveren diktere oss, mens vi står med lua i hånden. Hele saken gjør meg både trist og forbanna. Mest forbanna, sier Lundeng.

Det var havnearbeidernes egen konflikt som gjorde ham samfunnsengasjert og fikk han interessert i arbeideres rettigheter.

– Den fikk meg til å se hvordan andre yrkesgrupper også måtte kjempe hver dag for sine rettigheter, slik som i de pågående konfliktene blant leger og lokførere. Jeg har aldri hatt et tillitsverv, jeg er ikke av typen som er så god på argumentasjon og forhandlinger. Men jeg er glad jeg kan bidra til å skape engasjement og oppmerksomhet rundt viktige saker, ikke bare havnesaken, men alle saker der hvor arbeidsgivere åpenbart utnytter arbeidere, sier Lundeng.

• Derfor streiker lokførerne

De siste to årene har han nedlagt enormt mye tid på sosiale medier.

MANGE TIMER: Fra dette rommet "teppebomber" Lundeng sosiale medier.

Tri Nguyen Dinh

Dårlig samvittighet

Det ringer i telefonen idet Lundeng gaper over en pizzabit i lunsjen. Det er dattera som ringer. Hun er 16 år og spør om far kan kjøre henne på data-party. Da er det bare å hive seg rundt. Man svikter ikke sin egen datter, humrer den joviale mannen som har fem barn, pluss et bonusbarn.

– Jeg må stille opp når jeg kan. Jeg må innrømme at jeg ofte får dårlig samvittighet fordi det går for mye tid til facebook, ler Lundeng.

• Så mye lønnsøkning har transportarbeiderne fått i år

• Nå er det ikke lenger lov å tvinge 67-åringer til å slutte på jobben