Eline Lønnå

eline@lomedia.no

– Medlemmene har solide forventninger når det gjelder økt kjøpekraft, slår forhandlingsleder Steffen Høiland fast.

I dag ble kravene mellom forbundet og Norsk Bilbransjeforbund overrakt, og forhandlingene startet. Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon består av ni, og ledes av forbundssekretær Steffen Høiland.

Bilbransjen er med rundt 7300 medlemmer nå Fellesforbundets femte største overenskomst.

Dyrtid, men travelt

Bakteppet for årets lønnsoppgjør er høye renter, dyrtid og flere år med reallønnsnedgang for folk flest. Nybilsalget i Norge ligger dermed også nede.

Men i delen av bransjen der Fellesforbundet organiserer – som er service, vedlikehold og reparasjon, går det bra.

Dermed burde alt ligge til rette for lønnsøkning, mener Fellesforbundet.

I dag er minstelønna for en nyutdannet fagarbeider 197,50 i timen. Det er imidlertid veldig få utenom bilpleie som faktisk går på denne. Snittlønna ligger på 289, inkludert faste og variable tillegg (men ikke overtid).

Vanskelig å skjønne lønnsoppgjøret? Her får du forklaringen

Trenger felles skole

Forhandlingene i bil kommer til å bli preget av resultatet fra fronfagsoppgjøret.

Der ble det fastslått en ramme for oppgjøret på 5,2 prosent, altså at arbeidsgivers utgifter totalt skal øke med 5,2 prosent.

7 kroner ble gitt i sentralt, generelt lønnstillegg. I tillegg ble partene enige om en stor reform for etter- og videreutdanning, i et spleiselag med regjeringa.

• Les mer om resultatet i frontfaget her.

For organiserte i bilbransjen er det også viktig å få på plass en videreutdanningsmulighet som gjelder for alle.

– Bransjen har mye bedriftsintern opplæring, som funker bra. Men vi trenger et tilbud som er alment tilgjengelig, tilpasset vår bransje, sier Høiland.

Han legger til at han håper de neste dagene vil bli brukt konstruktivt, men at de har et krevende arbeid foran seg.

Steffen Høiland i Fellesforbundet (til venstre) og Stig Morten Nilsen i Norsk Bilbransjeforbund, overrekker kravene i årets lønnsoppgjør.

Eline Lønnå

Bare streiket en gang

Tradisjonen i bilbransjen er at partene kommer til enighet, uten å trenge hjelp fra riksmekleren.

Oppgjøret har aldri tidligere måttet gå til mekling, og det var historisk da organiserte på bil streiket under mellomoppgjøret i fjor.

Det var første gang bransjen opplevde streik, og uttaket kom i et oppgjør der det var LO og NHO som ikke kom til enighet.

Direktør Stig Morgen Nilsen i Norges Bilbransjeforbund legger til grunn at de klarer å bli enige i år også.

– Vi ønsker å fortsette det utrolig gode samarbeidet vi har med Fellesforbundet. Men det er ikke dermed sagt at det ikke er ting vil må diskutere og utvikle videre, sier Nilsen.

Når det foreligger et resultat, skal det ut på uravstemning blant medlemmene - som kan si ja eller nei til om de synes det er godt nok.

Mulighet for lokale aksjoner

Organiserte i bilbransjen har et ess i ermet når de skal i gang med lokale lønnsforhandlinger, som blir viktig dersom de skal klare å nå ramma på 5,2 prosent.

I tariffavtalen deres er det slått fast at de har rett til å aksjonere, dersom de ikke blir enige med ledelsen. De kan gå til såkalt dagsing eller gå sakte-aksjon.

Det innebærer at de jobber på 45 prosent av sin kapasitet, og også får 45 prosent lønn.

Et eksempel på dagsing i bilbransjen kom etter forrige lønnsoppgjør, da 79 ansatte på Bertel O. Steen i Bergen aksjonerte for høyere lønn.

De sa nei til bonus og ønsket høyere grunnlønn.

Gå-sakte-aksjon: Christoffer og kollegaene vant fram med lokalt lønnskrav etter uvanlig aksjon