JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2024

Kampen for høyere lønn i industrien er ikke over: – Nå skal vi ta kampen lokalt

De sentrale tilleggene er bestemt, men for å oppnå en lønnsøkning på 5,2 prosent må mye hentes ut i lokale oppgjør.
Klubben på Aker Solutions Verdal tar lokale forhandlinger på alvor. Klubbleder Stian Sagvold ( midten) sier utforming av lokale krav er den viktigste rettigheten for organiserte.

Klubben på Aker Solutions Verdal tar lokale forhandlinger på alvor. Klubbleder Stian Sagvold ( midten) sier utforming av lokale krav er den viktigste rettigheten for organiserte.

Tormod Ytrehus

res@lomedia.no

eline@lomedia.no

– Jørn (Fellesforbundets leder) og co. har lagt grunnlaget, og førsteinntrykket er at det ser bra ut. Nå er det opp til oss å sørge for at lønnsoppgjøret ender med et godt samlet resultat.

Det sier klubbleder Stian Sagvold ved Aker Solutions på Verdal, etter at forhandlingene i frontfaget søndag endte med at Fellesforbundet og Norsk Industri kom til enighet og unngikk streik i industrien.

Den økonomiske ramma for oppgjøret ble satt til 5,2 prosent. Men det betyr ikke at folk nå kan ta fram kalkulatoren, gange årslønna si med 5,2 og få fasit på hva de kan vente seg i økning.

– Lønnsdannelsen i Norge er delt i to deler. Først de sentrale tilleggene, og så de lokale, understreker Sagvold.

Søndagens resultatet: Her kan du lese mer om resultatet i frontfaget

For industriarbeidere betyr dette at de får 7 kroner mer i timen sentralt. Resten må forhandles fram lokalt, og i år må timelønna jekkes opp med 7,50 lokalt for å komme opp på ramma på 5,2 prosent.

– Ballen ligger hos oss nå. Så fort uravstemningen er over og dette oppgjøret er godkjent, starter arbeidet lokalt med klubbmøter og utarbeiding av krav, sier Sagvold.

Han gleder seg allerede, og har god tro på at de på Verdal skal klare å komme i mål lokalt. Her er det bedriftens lønnsevne som avgjør. Det blir ikke noe problem å fylle ramma i år, tror Sagvold.

– Å delta i utformingen av kravene i lokale forhandlinger, er kanskje den viktigste rettigheten til et medlem i forbundet. Det handler om demokrati og engasjement, sier Stian Sagvold.

Lokal lønnskamp: Slik jobber de for høyere lønn på Aker Solutions i Verdal

Glad for teko-løft

Klubbleder på 3B Fibreglass på Birkeland nordvest for Lillesand, Ove Vehusheia, er positiv til meklingsresultatet som ble framforhandlet.

Glassfiber-fabrikken sorterer under tekstil- og konfeksjons-delen (teko-delen) i tariffavtalen.

De har tradisjonelt hatt lavere lønn enn andre industriarbeidere, og nettopp lavlønnstillegget til teko-ansatte er et av punktene som gleder ham.

– Det er godt at de tok vare på teko, men det er også veldig mye positivt med etterutdanningsreformen. Vi er en bedrift som fanger opp mange uten formell utdanning, og dette kan hjelpe dem med å få dokumentert den kompetansen de har, påpeker han.

– Vi fikk null og niks i lokale forhandlinger i fjor, så det kan bli vanskelig å nå 5,2 prosent totalt for oss i år, sier Ove Vehusheia, klubbleder på 3B Fibreglass i Birkenes på Sørlandet.

– Vi fikk null og niks i lokale forhandlinger i fjor, så det kan bli vanskelig å nå 5,2 prosent totalt for oss i år, sier Ove Vehusheia, klubbleder på 3B Fibreglass i Birkenes på Sørlandet.

Tormod Ytrehus

Vehusheia sier han har lagt merke til at både det generelle tillegget og Teko-tillegget er lavere i år enn det var i mellomoppgjøret i 2023.

I fjor fikk alle 7,50 kroner ekstra i timen og de teko-ansatte 4 kroner på toppen av det. I år er tallene 7 kroner timen og 3 kroner i teko-tillegg. Det betyr at Vehusheia må hente ut mer for å nå rammen på 5,2 prosent.

– I fjor fikk vi null og niks i lokale forhandlinger, og nå er prisene på glassfiber gått ned. Selv om bedriften hadde et usedvanlig godt resultat i 2023, så frykter jeg at det kan bli vanskelig å få nok i de lokale forhandlingene til at vi når 5,2 prosent, innrømmer han.

Oppgjøret er ikke over: Det er nå medlemmene skal si ja eller nei til resultatet

– En viktig ressurs

Vehusheia håper imidlertid han tar feil.

– Det satses i bedriften. Vi skal utvide og bygge om alle tre smelteovnene våre, så for bedriften er det bare framover og oppover slik jeg ser det. Skal bedriften klare å lokke til seg flere ansatte, så må lønningene opp. Det er jo vi ansatte som er den viktigste ressursen i bedriften, understreker Ove Vehusheia. 

Tolker ramma som et tak

De 5,2 prosentene som utgjør ramma for lønnsøkninger, er summen av alle lokale forhandlinger i bedrifter som har tariffavtalen for industrien.

Det betyr at noen får mer, og andre mindre – men at gjennomsnittet blir 5,2 prosent.

En av dem som har planer om å «slå» ramma, er klubbleder Oddvar Hølland på Aker Solutions i Egersund.

– Nå skal vi ta kampen lokalt, og så håper vi at vi plusser litt på den ramma, sier Hølland. Han peker på at når ramma er et gjennomsnitt må noen få mindre og noen mer.

– Jeg håper og tror vi er blant dem som får mer. Det er masse arbeid her, og vi ligger godt an.

På Luster mekaniske industrier i Gaupne i Sogn, forteller klubbleder Ola Asbjørn Otterhjell at det tradisjonelt har vært vanskelig for klubben å ta ut noe mer enn ramma lokalt. Ramma er blitt tolket som et tak.

– Det ser ut til at lokale tillegg er en ganske stor del av den prosenten på 5,2, så her har vi en jobb å gjøre. Jeg håper vi kan greie det, sier Otterhjell.

Klubbleder på Luster mekaniske industrier, Ola Asbjørn Otterhjell, håper lønnsøkningen denne gangen blir større enn prisveksten.

Klubbleder på Luster mekaniske industrier, Ola Asbjørn Otterhjell, håper lønnsøkningen denne gangen blir større enn prisveksten.

Erlend Tro Klette

Han påpeker at resultatene er ganske like det som kom i fjorårets oppgjør. Da forsvant imidlertid lønnsveksten, fordi prisene økte enda mer.

– Jeg håper vi klarer på slå prisveksten i år.

Les mer: Bedriften går så det suser, men det vises ikke på lønna til de ansatte

Brette opp ermene

– Den tunge jobben lokalt starter nå.

Det sier Richard Storevik, leder for den store Fellesforbundet-avdelingen i Bergen. Han satt i forhandlingsdelegasjonen som enstemmig vedtok å anbefale resultatet etter meklingen i helga.

– Vi kjempet hardt og jeg er veldig glad for at vi klarte å skrive historie med etter- og videreutdanning. Men folk må ikke tro at lønnsoppgjøret er over nå. Det er nå vi bretter opp ermene og starter lokalt, sier Storevik.

Det er nå den tunge jobben starter lokalt, sier Richard Storevik.

Det er nå den tunge jobben starter lokalt, sier Richard Storevik.

Roy Ervin Solstad

Han sier det er bare å konstatere at ikke alle kommer til å komme opp i 5,2 prosent.

– Der det går dårlig med bedriften, vil de ikke nå det. Men mange steder er det så absolutt rom for gode lokale tillegg. Det er bare å se på den festen sjefene har hatt med lønninger og bonuser.

Vanskelig for små bedrifter

Geir Solvang, klubbleder på Aker Solutions på Tranby og Aker Solutions på Sørumsand, er aller mest fornøyd med å få på plass en etter- og videreutdanningsreform.

Blant medlemmene er også stemningen god, selv om en del har slitt med å forstå at det ikke bare er å legge på 5,2 prosent på sin nåværende lønn.

For små bedrifter kan det bli vanskelig å få ut så mye som trengs lokalt for å oppnå ramma på 5,2 prosent, sier klubbleder Geir Solvang, Aker Solutions på Tranby.

For små bedrifter kan det bli vanskelig å få ut så mye som trengs lokalt for å oppnå ramma på 5,2 prosent, sier klubbleder Geir Solvang, Aker Solutions på Tranby.

Håvard Sæbø

– Det er ikke alle som forstår at både fjorårets oppgjør og årets lokale forhandlinger utgjør store deler av ramma på 5,2 prosent. I tillegg er jo spørsmålet om vi klarer å hente inn 7,50 kroner timen lokalt for å nå den anslåtte ramma som partene ble enige om i mekling i går, påpeker han.

Selv tror Solvang at det kan bli vanskelig, ikke minst for mindre bedrifter.

– Også vi kan nok slite litt med å nå det, men vi må selvsagt sette det som minimumskrav i de lokale forhandlingene, avslutter Geir Solvang.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse