Lønnsoppgjøret 2024
Slik kan ansatte i industrien få mulighet til etter- og videreutdanning
Nå skal det bli enkelt for operatører i industrien å ta spesialsydde moduler som øker kompetansen. Staten blir med på spleiselaget.
Operatører i industrien skal få tilbud om skreddersydde moduler i en pilotreform. Det er det enighet om i frontfaget. (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
eline@lomedia.no
Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om å begynne på en stor etter- og videreutdanningsreform.
Dette forsvant i viraken over at det ikke ble streik og at den økonomiske ramma blir på 5,2 prosent.
I tariffavtalen som nå skal sendes ut på uravstemning, vil de ansatte få en rettighet til to uker fri i året med lønn, for godkjente modulbaserte kurs.
Samarbeidet med regjering
Den nye kompetansereformen vil bli utformet i tett samarbeid med regjeringa.
For to år siden oppfylte regjeringa Fellesforbundet og Norsk Industris ønske om et kompetanseutvalg. Dette utvalget er ledet av Dag Terje Andersen, og skal levere utredningen sin til høsten.
Riksmekleren sendte på vegne av partene et brev til statsministeren, og Støre svarte raskt på utfordringen.
En viktig del av svaret er at Andersen-utvalget får beskjed om å vurdere ulike modeller for finansiering av en etter- og videreutdanningsreform.
Statsministeren
Når utvalget har lagt frem sin innstilling vil regjeringen følge opp på egnet måte, i dialog med partene.
Både Jørn Eggum fra Fellesforbundet og Knut E. Sunde fra Norsk Industri takket statsminister Jonas Gahr Støre for bidraget til å få fart på reformen.
I løpet av dette oppgjøret har utvalget fått beskjed om også å vurdere økonomiske spørsmål. Dette gjelder først og fremst lønn under utdanning.
I løpet av høsten
De kaller dette en pilot, men legger ikke skjul på at de håper at dette skal bli en modell som blir brukt i større deler av arbeidslivet
Fellesforbundet og Norsk Industri skal utforme detaljene i reformen i løpet av høsten.
En del av dette blir å lage et fond hvor alle industribedrifter med tariffavtale skal bidra. Siden innbetalingene til dette fondet først skal begynne til neste år vil det ikke ha innflytelse på den økonomiske ramma for årets oppgjør.
Vasser i etterutdanning
En annen del av dette er å bygge opp etterutdanningsmoduler som operatørene i industrien kan nyte godt av.
Forhandlingsleder for Norsk Industri, Knut E. Sunde, understreket at dette er et tilbud som skal gå til operatørene og fagarbeiderne i industrien.
– Det høres kanskje ut som om jeg kommer fra Fellesforbundet, men det er ikke noe problem for sivilingeniører, siviløkonomer og jurister å skaffe seg etter- og videreutdanning. De vasser i det. Derfor har vi vært veldig bevisst på at det er operatørene som skal videreutvikles. De trenger en annen type moduler og en annen type lengde, sa Sunde da han møtte pressen etter at oppgjøret var kommet i havn.
Teknologisk skifte
– Vanligvis vil det være at Fellesforbundet kommer med krav og Norsk Industri holder igjen, men i dette tilfellet har diskusjonen vært at vi har jobbet oss fram til en løsning, sa forhandlingslederen.
Han sa til FriFagbevegelse at industrien står foran et teknologisk skifte og det er viktig at de ansatte er oppdatert.
– Dette er en vinn-vinn situasjon og ikke klassekamp, understrekte han.
Ikke lukket døra
Sunde medgir at han hadde klart å overraske også sin motpart da han under pressekonferansen ved starten av oppgjøret sa at etter- og videreutdanningsreformen var svært interessant.
Jørn Eggum fikk spørsmål om hvordan han kunne forsvare at de nå lager en reform som kun er for Fellesforbundets medlemmer.
Til det svarte Eggum at han forhandlet for sine medlemmer, men at de ikke har lukket døra for noen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.