HÅVARD SÆBØ

has@lomedia.no

Petter Vellesen skroller gjennom antall ansatte hos de store entreprenørene hvor foreningen tradisjonelt har hatt mange medlemmer. De store aktørene som henger opp synlige bannere på netting-gjerdene på byggeplassen: AF-gruppen, Veidekke, Skanska, Backe og Peab.

De vinner anbudene både på Nasjonalmuseum, Deichmanske og Lambda, men det betyr ikke at det er de samme firmaene som utfører selve jobben.

Nye aktører

– AF-gruppen vant anbudet på Nasjonalmuseet, men har satt bort betongarbeid på 500 millioner til underentreprenører og bemanningsforetak. Vi kan vel fastslå at de som bygger nytt og mye i Oslo, ikke har gått gjennom det norske skoleverket, sier lederen av Oslo Bygningsarbeiderforening.

Vellesen ramser opp byggefirmaer «ingen» har hørt om med hundrevis av ansatte. Ofte med utenlandske forbindelser og ansatte som ikke får lønn mellom oppdrag.

Slik kan de utkonkurrere dem som driver etter «gamlemåten» med fast månedslønn.

FORENINGEN KRYMPER: Bemannings- og innleiebyråene vokser, men her sliter vi med å verve mange medlemmer, sier Petter Vellesen.

Håvard Sæbø

Vanskelig terreng

Ofte er det ikke de samme som regner på pris, som utfører selve jobben. Resultatet er at mye av byggingen gjøres av ansatte i bedrifter uten tariffavtale og med arbeidsfolk på korte ukeskontrakter som hele tiden fornyes.

Disse arbeiderne er vanskeligere å organisere, og mange har sin egen «tariffavtale», også kjent som husavtale (se faktaboks), for å få lov til å gjennomsnittsberegne arbeidstida.

• Les også: Fellesforbundet advarer mot «husavtaler» som gir rett til innleie og utvidet arbeidstid

Resultatet kan bli at byggebransjen i Norge snart bare blir for østeuropeere som er fornøyd med å jobbe lange dager for minstelønn.

Tar grep i bemanning

Vellesen og foreningen har for lengst innsett at de må gjøre noe. Hvis de ikke får organisert i de nye, store bemanningsbyråene med mange hundre utenlandske arbeidere, vil medlemstallet sakte men sikkert gå samme vei som opplagstallet for papiraviser.

– Dilemmaet er at vi ikke ønsker at bemanningsbransjen skal dominere, men når de først er her, må vi prøve å organisere i disse også. Vi liker ikke utstrakt bemanning, men har ikke noe mot dem som jobber i disse byråene. Vi ønsker dem alt godt, og et medlemskap hos oss vil være en sikkerhet i møte med useriøse arbeidsgivere som har som forretningsmodell å betale lønn under tariff, sier Vellesen.

Her på Vestbanetomta og i resten av hovedstaden kryr det av arbeidsfolk med hammer i hånda. Likevel har medlemstallet i Oslo Bygningsarbeiderforening gått nedover. Organisering av østeuropeere i de store bemanningsbyråene skal få pilene til å peke den rette veien igjen.

Håvard Sæbø

Polsk suksess

Ved å engasjere den polske klubblederen i Workshop, Mirek Bartnik, håper de at det skal være mulig å få medlemsvekst i bemanningsbransjen. Bartnik har allerede vist seg å fungere svært godt i møte med sine landsmenn.

I brakkeriggen på Vestbanetomta snakker han på inn- og utpust om fordelene ved å være organisert. De eneste forståelige ordene er tariffavtale, pluss og Fellesforbundet, men det gjør ikke noe, siden over 90 prosent av mottakerne er polakker.

VERVEPROPELL: Den polske klubblederen i Workshop, Mirek Bartnik (t.h.), er engasjert av Oslo Bygning for å verve sine landsmenn i bemanningsbyråene. Det har båret frukter.

Håvard Sæbø

Når han er ferdig, kommer sju polske betongarbeidere med ferdig utfylt innmeldingsskjema.

Forrige uke var det 20 nye. Totalt er det nå 90 medlemmer i Workshop. En bra dag, oppsummerer Bartnik, men håper å verve minst 10 nye medlemmer neste uke.

Fortsetter han slik, ser det bra ut for foreningen. Ulempen er at de nye medlemmene bare vet om de har jobb ut uka.

Seriøs støttespiller

– Jeg hjelper dem med alt de spør om, sier Bartnik.

I kveld skal han hjem til en som sier han blir trukket 6.000 kroner i måneden for «bare seng» og tilhørende dårlig standard.

– Det høres ikke bra ut, men før jeg går videre med dette, må jeg sjekke at det han sier faktisk stemmer. Det er fort gjort å miste ryktet som seriøs hvis man tar alt for god fisk og durer på, sier han.

RENNER PÅ MED MEDLEMMER: I dag kom det sju polske betongarbeidere med ferdig utfylt innmeldingsskjema. Forrige ukes resultat var 20 nyinnmeldte.

Håvard Sæbø

Lett å bli lurt

Karene svermer rundt Bartnik med brev fra både bank, skatt og kommune.

Hva er dette? Hvorfor får jeg brev om at adresseforandringen ikke kan gjennomføres? Bartnik lover å se på saken.

Men det viktigste han ber dem om, er å sjekke arbeidskontrakten:

– Mange skriver under uten å sjekke. Klart at mange er fornøyd med en timelønn på rundt 190 kroner i timen. Men det de ikke vet, er at de ofte går glipp av skifttillegg og betalt reise/gangtid som er nedfelt i tariffavtalen. I Workshop Oslo er det tariffavtale, men mange har skrevet under på arbeidskontrakt med Workshops avdeling i Drammen, selv om de både bor og jobber i Oslo.

I Drammensavdelingen er det ikke tariffavtale, så dette er noe bedriften tjener på, og heller ikke riktig, sier Bartek.

Han ber alle ta med kontrakten til neste gang han er innom.

BEMANNING: Arbeidet på byggeplassen på Vestbanetomta kan gå fra 07:00 til 24:00 uten at de polske arbeiderne får skifttillegg. Billigere for bemanningsbyrået, og fullt mulig så lenge polakkene er fornøyd med en flat lønn på rundt 190 kroner timen.

Håvard Sæbø

Langt mellom tariffavtalene

Vellesen sier at fram til finanskrisa klarte de å holde graden av organiserte oppe, men etter krisa ble kjernemedlemmene hos de store entreprenørene erstattet av innleide.

Det siste året har medlemstallet gått ned med 10 prosent til rundt 1.550.

Nasjonalt har Fellesforbundet tapt tre prosent av sine medlemmer i byggebransjen, totalt 505 medlemmer.

Vellesen mener nedgangen hos de største selskapene nå har stoppet opp, og håper utviklingen nå vil snu:

– Dette er noe av vanskeligste vi har vært borti. Mange ser på oss som bare en unødvendig utgift, og skjønner ikke sammenhengen og hvordan den norske modellen virker. De vi klarer å verve, blir kanskje ikke lenge hos oss heller. Selv om de får fram tillitsvalgte i bedriftene, blir det sjelden nok medlemmer til å kreve tariffavtale, slik at medlemskapet blir enda mer verdt.