LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

– Kom, kom! Faisa roper fra svalgangen i andre etasje i det gamle gule huset i sentrum av Hamar.

Vi tar trappene, og ønskes velkommen inn til den somaliske familien på åtte. Yngstesønnen Adam på sju år er hjemme fra skolen i dag, hjemme er også eldstesønnen Mohammed på 21.

Etterhvert kommer også en sliten Ali på 15 år hjem fra skoletur til Polen. Sammen sitter de på senga inne på Adams rom og spiller dataspill.

Faisa har invitert familiens venn og landsmann Hassan på besøk, han kan tolke om det trengs.

Faisas mann er på jobb, som renholder i et stort selskap. Det er han som forsørger
familien.

Nå vil også Faisa bidra til familieøkonomien. Det første skrittet er tatt, siden juni har hun vært på arbeidstrening på Ikea i nabokommunen Ringsaker. Drømmen er en fast jobb.

– Jeg vil jobbe! Det er livet mitt nå. Sitte hjemme er ikke bra, sier hun.

• Hamda er første kvinnelige konduktør fra Somalia

Store unger

Selv om Faisa har bodd i Norge i ti år, har hun ikke lært seg norsk skikkelig. Det har hun til felles med mange andre somaliske kvinner i Norge.

Fordi de er opptatt med hus, hjem og barn, har de få arenaer hvor de får praktisert språket. Bare en av fem somaliske kvinner i Norge er i jobb.

Faisa forteller at hun gikk på norskkurs da hun kom til Norge som flyktning fra Somalia, et land som har vært herjet av borgerkrig de siste 25 årene. Men det er lenge siden nå.

HJEMMEARBEIDENDE: Faisa Mohamed Osman har vært hjemme med de seks barna sine i alle år. Nå vil hun ut i abeidslivet.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det er vanskelig, sier Faisa, som har mye på hjertet, men vanskelig for å uttrykke seg på norsk. Hun tar litt engelsk til hjelp.

Faisa sluttet på norskkurset etter bare seks måneder, fordi den ene datteren ble alvorlig syk. Omsorg, legebesøk og medisinering kom først.

– Hodet mitt var et helt annet sted, jeg klarte ikke å konsentrere meg om å lære norsk, sier hun på somali og tar seg til hodet for å understreke budskapet. Hassan oversetter.

I dag har datteren blitt mye bedre, og hele ungeflokken har blitt større og krever mindre av henne. Faisa vil ikke lenger være hjemme hele dagen, forteller hun og byr på søt te og hjemmelagede samosa – en klassisk somalisk rett. Spisestua er dekorert av norske flagg, over døra til stua henger et bilde av et troll.

• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn

Liker ikke å sitte stille

Tre dager i uka trekker Faisa i den gule og blå uniformen, mens hun tilbringer to dager i uka på norskkurs. Programmet, som omfatter fire kvinner fra Somalia, er et samarbeid mellom Nav på Hamar og Ikea. Faisa er strålende fornøyd. Hun håper inderlig på å få fast jobb hos den svenske kjeden.

– Jeg liker å jobbe. Hjemme lager jeg mat, rydder og vasker hele tiden. Ungene sier at jeg må sette meg ned, men jeg liker ikke å sitte stille, smiler hun.

Så forsvinner hun inn på soverommet for å skifte fra kjole til en varm bukse og genser. Faisa gjør seg klar til å dra på Ikea.

Hassan kjenner godt til statistikken som viser at somaliere er den gruppen blant flyktninger og innvandrere som har lavest sysselsettingsgrad. Han mener det er urettferdig å anklage somaliere for å ikke tilpasse seg systemet.

– Vi kommer fra et land uten systemer, et land i kaos. De som er yngre enn meg kjenner ingen systemer, sier han.

SPILLER: Den eldste sønnen må ta ansvaret for minstemann mens mamma går på jobben.

Martin Guttormsen Slørdal

Den største utfordringen

Inne på lampeavdelingen på Ikea går Faisa rett på sak. Hun rydder i hyllene med lamper og lyspærer, og fjerner tom emballasje. Pappbeholderen er full, og Faisa kjører den inn på lageret.

– Jobb er jobb, enten det er...høy eller lav, sier Faisa og ser på oss for å forsikre seg om at vi har forstått hva hun mener. Det er ikke hva du gjør som er viktig, men at du har en jobb.

Tilbake blant lampene kommer en kollega bort. Faisa lyser opp.

– Det er sjefen min! Han er en god person, sier hun og smiler, og vi hilser på varehussjef Jens Listrup.

Ideen til praksisordningen for somaliske kvinner var det han som hadde. I et møte med Nav spurte han om hvilken gruppe som var vanskeligst å få ut i jobb. Somaliske kvinner, var svaret. Vi tar utfordringen, svarte Listrup.

ÅPNET DØRA: Varehussjef Jens Listrup er opptatt av å gi folk uten arbeidserfaring en sjanse til å vise seg fram.

Martin Guttormsen Slørdal

Språket er nøkkelen

I en sofa fra Ikea forteller Listrup om sin motivasjon for å tilby praksisplass til Faisa og de andre somliske kvinnene.

– Å lære språk som voksen er svært vanskelig. Når de jobber har de en motivasjon til å lære språket, og merker at de har nytte av det. Her lærer de med lynets hastighet, for her må de snakke norsk, sier han.

VELKOMMEN: HK-klubbleder Roger Løvås er positiv til praksisprogrammet Faisa er en del av.

Martin Guttormsen Slørdal

Listrup mener det er nødvendig å gi flyktinger en mulighet til arbeidspraksis. Og på denne måten får Ikea vurdert kandidater som ellers aldri ville blitt innkalt på intervju.

– Får de ikke muligheten til å vise deg fram gjennom praksis, får de aldri sjansen. CV-en inneholder jo ingenting, poengterer han.

Så lenge det går bra jobbmessig, er det bare språket som er barrieren som må overstiges for å kunne få jobb på Ikea. For å bli ansatt må de kunne kommunisere med kundene uten problemer. Kvinnene har halvannet år på seg til å komme dit. Men Listrup lover ingen jobb. De somaliske kvinnene må konkurrere om jobbene på lik linje med andre. Et av Ikeas mål er imidlertid at de ansatte skal speile nærområdets befolkning.

HK-klubbleder Roger Løvås har bare godt å si om programmet. De ansatte har ingenting imot at de somaliske kvinnene får arbeidstrening på Ikea.

– Jeg er tilhenger av at folk får lære seg språket og bli en del av samfunnet, at de får være med på å bidra. Det er med på å løfte dem som mennesker, sier han.