TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Siden 2011 har det vært en eksplosiv økning i firmaer som velger bort revisjon. Av Norges 300 000 aksjeselskap velger 150 000 vekk å ha en ekstern revisor. Før 2011 måtte alle aksjeselskap ha revisor. Tallene kommer fram i det offentlige utvalget som vurderte revisorloven. Utvalgets innstilling ble presentert i sommer.

Omtrent samtidig med at Norge opphevet revisjonsplikten for små selskap, gjorde Sverige det samme. I midten av desember la den svenske riksrevisjonen la fram en rapport om effekten av å innskrenke revisjonsplikten. Svenskenes konklusjon er at ulempene ved å fjerne revisjonsplikten, er større enn fordelene.

• – Norge en honningkrukke for arbeidslivskriminelle

Koster mer enn det smaker

Allerede i rapportens tittel kommer konklusjonen: «Avskaffande av revisionsplikten för små aktiebolag - en reform som kostar mer än den smakar».

Formålet med å fjerne revisjonsplikten er å minske byråkratiet for slike bedrifter. Dette skal føre til at virksomhetene blir mer konkurransedyktige og øker lønnsomheten. Åtte år etter reformen oppsummerer den svenske riksrevisjonen at det ikke gikk bedre for de virksomhetene som valgte bort revisoren.

Saken ble omtalt i Dagens Næringsliv 3. januar. Avisa siterer fra Revisorforeningens nettsider.

Regjeringen vil ha mindre revisjon

Næringsminister Monica Mæland har ingen målsetting om å øke revisjonsdekningen i norske bedrifter, tvert imot. Mandag 8. januar offentliggjorde hun at 7500 flere selskaper kan velge bort revisjon. Regjeringen har vedtatt å heve grenseverdiene for å kreve revisjon av aksjeselskaper fra fem millioner kroner til seks millioner. Samtidig blir kravet til bedriftens balanse hevet fra 20 til 23 millioner kroner.

Bedrifter med en omsetning på under 23 millioner kroner kan velge bort revisjon.

– For en liten bedrift kan dette bety både tid og penger som kan brukes på nye ideer som skaper flere arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding.

Revisorforeningens nettsider

Underrapporterer med vilje

Den svenske riksrevisoren har funnet at de virksomhetene som ikke har revisor, med vilje underrapporterer den økonomiske aktiviteten i virksomheten og dermed minsker den skattbare inntekten. De mener at fjerning av revisor gjør det lettere å snyte på skatten.

Men riksrevisjonen underslår ikke en annen effekt; det kan være at de selskapene som velger bort revisorer, har minst ambisjoner om å vokse.

I Sverige viser det seg at 60 prosent av de firmaene som hadde mulighet for å velge bort revisor gjorde det. I Norge er dette tallet på nesten 70 prosent. I gjennomsnitt sparte de svenske firmaene rundt 14000 svenske kroner i året.

Det finnes ikke noen tilsvarende gjennomgang i Norge om nedgangen i bruk av revisorer har ført til økt økonomisk kriminalitet.

Risikobransjer

Den svenske rapporten viser også at «risikobransjene» har lavest revisordekning. Med risikobransjer mener reksrevisoren bransjer hvor en stor andel av omsetningen består av kontanter. Eksempler på slike bransjer er taxi, frisør og restaurantbransjen. Det er i disse bransjene det er mest økonomisk kriminalitet.

Riksrevisjonen oppsummerer at en følge av reformen i Sverige, er at arbeidet mot økonomisk kriminalitet blir vanskeligere. Antall saker hos det svenske «Økokrim» har økt. Den store økningen er på grunn av slurvefeil i regnskapet og at årsoppgjøret blir levert inn for sent. Dette gjør at myndighetene får mindre ressurser å sette inn i arbeidet mot den alvorlige økonomiske kriminaliteten.

Mens antall saker med slurvefeil har økt, har antall anmeldelser fra revisorer gått kraftig ned. Blant de revisjonsrapportene som kommer inn, er det også færre hvor revisoren påpeker at regnskapet inneholder feil. Dermed går svenske skattemyndigheter glipp av de første varslene om at noe ikke fungerer som det skal i bedriftene. Først ved konkurs kan skattemyndighetene bli oppmerksom på ulovlighetene.

Ville beholde revisjonsplikten

Før lovendringene i Norge, i 2008, leverte et utvalg en utredning om revisjonsplikt i små foretak. Flertallet i utvalget mente at det var riktig å beholde revisjonsplikten for alle aksjeselskaper. «Flertallet legger avgjørende vekt på revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsberegning og forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet», skrev utvalget i NOU 2008:12 «Revisjonsplikten for små foretak».

Mindretallet som i hovedsak besto av representanter for arbeidsgiverorganisasjonene, mente at det var riktig å fjerne revisjonsplikten fordi nabolandene våre hadde fjernet den og at næringslivet hadde behov for administrative lettelser. Dessuten mente mindretallet at «kostnadene lovpålagt revisjon påfører selskapene er betydelig, og veier for mindretallet meget tungt i vurderingen av om revisjonsplikten bør fjernes.»

Skritt i feil retning å oppheve revisorplikten, sier fagforeningsveteranen Arne Hagen fra Grenland.

Økokrim advarer

Men det manglet ikke på advarsler mot å fjerne revisjonsplikten.

Økokrim advarte mot å fjerne revisjonsplikten for små foretak: «Vi advarer mot en fjerning av revisjonsplikten for små foretak, da dette etter vår oppfatning vil svekke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet ved å redusere muligheten for avdekking og på annen måte.», skrev Økokrim i sitt høringssvar.

Når vi kontakter Økokrim i dag svarer Økokrim-sjefen, Trond Eirik Schea, at de holder fast ved advarslene de kom med da revisjonsplikten ble fjernet for små bedrifter i 2011.

– Det er to sider ved å fjerne revisjonsplikten. For det første er revisjon forebyggende. Ekstern revisjon fører etter vår erfaring til færre lovbrudd. For det andre gir revisjon bedre muligheter til å avdekke kriminalitet som har funnet sted. I en bedrift som har revisor, er det etter vår erfaring lettere å finne ut hva som har skjedd, enn i firmaer som ikke har revisjon, sier Schea til frifagbevegelse.no.

Økokrim har ikke gjort noen systematisk undersøkelse slik som den svenske riksrevisjonen. Schea baserer seg på erfaringene de har gjort i det daglige arbeidet.

Schea vil også trekke fram et annet forhold, og det er at det er flere selskap også velger bort regnskapsfører.

– Det er mange bedrifter som hverken har revisor eller regnskapsfører. Det er etter vårt syn uheldig, mener Økokrim-sjefen.

• Rapport: Flere milliarder unndratt som følge av arbeidslivskriminalitet

Uenig med NHO

Økoforum som er en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet skrev rett ut i sitt høringssvar: «Vi frykter som nevnt at en fjerning av revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper vil gi en betydelig økning i økonomisk kriminalitet.»

NHO-foreningen Byggenæringens Landsforening gikk imot NHOs representant i utvalget: «En stor andel av BNLs over 4.000 bedrifter faller inn under kategorien små aksjeselskaper. Det har aldri noen sinne fra disse medlemmer vært tatt opp som problem at det er en revisjonsplikt. Tvert i mot mener BNL at seriøse virksomheter har stor nytte av å ha en årlig revisjon av sine regnskaper, og – ikke minst - de råd og den veiledning som en revisor gir», het det i høringssvaret.

Skattedirektoratet mente at «en opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskaper (…) anses som et klart tilbakeskritt i arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet, herunder på skatte-og avgiftsområdet.»

I dag har Skatteetaten moderert seg.

– Skatteetaten har et klart mål om å gjøre hverdagen enklere for næringslivet. Dagens regelverk rundt revisjonsplikten balanserer hensynet mellom kontroll og forenkling på en hensiktsmessig måte, sier direktør for regionene i Skatteetaten Øivind Strømme til frifagbevegelse.no.

Færre med revisor

Til tross for flertallet i det offentlige utvalget og rådene fra flere høringsinstanser, avskaffet Stoltenberg-regjeringa ved daværende næringsminister Trond Giske revisjonsplikten i mai 2011. Forutsetningen for å kunne velge bort revisjon er at driftsinntektene er under fem millioner kroner, selskapets balanse under 20 millioner og at det er under ti ansatte i virksomheten.

– Fjerning av revisjonsplikten et framskritt

Parallelt med dette har også flere og flere av bedriftene valgt å kutte ut regnskapsfører også. I 2012 hadde 26 prosent av bedriftene som ble stiftet, verken revisor eller regnskapsfører. I 2017 ble nesten 40 prosent av virksomhetene starte uten noen ekstern form for økonomisk rådgivning verken revisor eller regnskapsfører.

• Oslo kommune velger ikke lenger laveste pris på renhold

• Nå skal Skatteetaten og Tolletaten få nye verktøy mot arbeidskriminalitet

• – Ingen dom eller tiltale mot kriminelle nettverk på to år

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside