Merete Holtan Garte

merete.holtan.garte@lomedia.no

Riksmekleren har kalt inn Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel til en ny runde rundt bordet fredag 16. oktober.

Vekterne før meklingen: – Vi gjør en god jobb for samfunnet, og det blir vi ikke belønnet for

Riksmeklerens rolle er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, som når en tariffavtale skal revideres, og behandlingen av disse tvistene reguleres av arbeidstvistloven. I lovens § 30, punkt 3, står det følgende: «Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten.»

At Riksmekleren innkaller partene er derfor lovfestet, men hva skjer i denne meklingen? Hva slags krav stiller Riksmekleren til partene – starter de fra scratch eller fortsetter de der de slapp? Og hva skjer om partene ikke blir enige om et forslag denne gangen heller?

Vekterstreiken begynte forøvrig 16. september, og over 2.000 vektere er nå i streik.

Innsikt: Fire punkter som oppsummerer hvorfor vekterne streiker

– Sjelden konstruktivt å «rykke helt tilbake til startposisjonen»

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland svarer Arbeidsmanden i en epost:

– Partene har fri partsautonomi og styrer selv hvilket standpunkt de ser seg mest tjent med. Dette respekterer Riksmekleren. Samtidig forventer vi at partene bidrar aktivt og konstruktivt for å finne en løsning i handlingsrommet som ligger der. Partene er ikke enige før de er enige om alt, og reelt står alt i spill inntil det foreligger en løsning. Generelt er det sjelden konstruktivt å «rykke helt tilbake til startposisjonen» når man gjenopptar meklingen etter en konflikt, men noen ganger er det nødvendig å teste andre innfallsvinkler eller alternativer. Dette er prioriteringer som partene må gjøre når de går inn i mekling igjen.

Undersøkelse: Nesten ingen vet at vekterne streiker. Fafo-forsker foklarer hvorfor

Hva om partene ikke blir enige?

Riksmekleren sier dette om hva som skjer hvis ikke partene blir enige 16. oktober:

– Blir partene ikke enige etter at kontakten er gjenopptatt, fortsetter arbeidskonflikten inntil de blir enige eller myndighetene eventuelt griper inn med tvungen lønnsnemnd, når vilkårene for lønnsnemnd er til stede. Heldigvis går alle arbeidskonflikter over, som regel ved at partene finner en løsning. Dette er det fine med den norske modellen der partene i arbeidslivet er dyktige og ansvarlige og opptatt av å finne løsninger.

– Jeg er optimist og mener det er mulig å finne en løsning i samråd med partene slik at konflikten kan avsluttes, avslutter Mats Wilhelm Ruland.

Mye lest: Vekteren Daniel (28) må ha to ekstrajobber: – Vi kan ikke fortsette å bli tråkka på