Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Mens så godt som alle (99 prosent) hadde fått med seg at bussjåførene streiket, er det bare 7 prosent som vet at vekterne er ute i streik. Det viser en spørreundersøkelse NorgesBarometeret gjennomførte for Fellesforbundet, blant et landsrepresentativt utvalg på rundt 1000 personer, i uka fram mot 29. september.

Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, skulle gjerne sett at flere hadde fått med seg at vekterne er i streik.

– Det er klart at vi ønsker å forklare folk hvorfor vi streiker, sier hun til FriFagbevegelse.

– Vi prøver å være synlige og prøver å nå fram med pressemeldinger og intervjuer, men vi klarer ikke helt å nå gjennom i riksmediene.

Debatt: Vi ber om at resten av Norge ser verdien i yrket vårt, skriver vekter Karina

Da vekterne streiket sist i 2012, fikk de mye oppmerksomhet særlig fordi streiken rammet sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn på Gardermoen.

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

– Det har denne gangen vært vårt mål ikke å ramme publikum i stor grad. Og vi har ikke tatt ut vektere på flyplasser, som er så hardt rammet fra før, på grunn av koronakrisa.

De streikende vekterne jobber for eksempel på kjøpesenter eller driver med billettkontroll.

– Når bussen ikke kommer får det mye større oppmerksomhet enn hvis det ikke er billettkontroll på trikken eller t-banene, sier Johansen.

Hun viser også til at omfanget var betydelig større i busstreiken, med over 8000 streikende sjåfører. Når vekterstreiken trappes opp mandag vil den omfatte totalt 1533 vektere, 1150 av dem er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet.

• Fire punkter som oppsummerer hvorfor vekterne streiker

Vekterstreiken forandrer ikke hverdagen vår

Det at busstreiken berørte veldig mange av oss direkte, peker Fafo-forsker Kristine Nergaard på som den viktigste årsaken til at alle fikk med seg at bussjåførene streiket, men nesten ingen vet at vekterne streiker.

– Vi merker det når ungene ikke kan ta buss til skolen, eller vi må finne en annen måte å reise til jobben på.

Og i mediene har vekterne kommet i skyggen av de streikende bussjåførene.

– Busstreiken har fått all oppmerksomheten. For media er det mer attraktivt å skrive om det folk kjenner seg igjen i, det som angår dem direkte, som at «nå kan jeg ikke ta buss».

– Hvis det blir kaos på kjøpesenteret, vil folk legge merke til det. Men ellers har de færreste av oss direkte kontakt med vektere i hverdagen. Derfor blir det ikke noen opplevelse av at «Oi, nå har min hverdag forandret seg fordi vekterne streiker».

En del av stedene vekterne jobber, er det mindre folk nå på grunn av korona.

– Det betyr ikke at vekterne ikke gjør en viktig jobb, men det er færre som ser dem eller merker fraværet av dem. I så måte kan det være en koronaeffekt her.

Les også: Vektere som jobber ufrivillig deltid, tør ikke stå fram

Viktig for motivasjon og moral

Hvor viktig er det egentlig for de streikende med medieomtale og støtte blant publikum?

Positiv omtale av streiken er motiverende for dem som streiker, forklarer Nergaard. Hun viser til undersøkelsen som kom onsdag, som viste at nesten 90 prosent støttet de streikende bussjåførene, som et slikt eksempel.

– Det at folk bryr seg kan være viktig for moralen for dem som sitter på streikevakt.

Medieomtale kan også komme de streikende til gode når det er viktig for arbeidsgiver at streiken ikke rammer omdømmet.

– For eksempel kan høye lederlønninger i busselskapene gi litt riper i lakken når det gjelder omdømme, og gi sympati til de streikende.

Omdømme er særlig viktig for den type selskaper som er avhengig av at folk skal like dem, som for eksempel restauranter. Sympati er også viktig for streiker i offentlig sektor fordi streiker i offentlig sektor nesten alltid rammer publikum, forklarer Nergaard.

– Da er det viktig for fagforbundene å vise at de streikendes krav er rimelige og at arbeidsgiver er urimelig, noe som ikke er så vanskelig når det gjelder grupper vi er avhengige av, som helsepersonell eller barnehageansatte.

• Securitas-sjefen tjener ti ganger mer enn en vanlig vekter

Må ramme arbeidsgiver på bunnlinja

Men mye medieomtale og utbredt støtte i befolkningen er ikke like viktig i alle streiker. Det viktigste i en streik i privat sektor, er at du rammer arbeidsgiver på bunnlinja, forklarer Nergaard.

– Du må sørge for at det koster mer at streiken varer enn det koster å gi seg, slik at du kan presse arbeidsgiver til å gå med på bedre løsninger enn den som lå på bordet da man gikk ut i streik, sier hun.

Og da er det snakk om både kortsiktige og langsiktige kostnader ved en streik for bedriften, forklarer Fafo-forskeren.

– Det vil jo ikke bare være de pengene det koster der og da. Det kan hende at kundene finner andre leverandører av tjenestene arbeidsgiver leverer, eller at du får dårlig rykte fordi du ikke klarer å levere tjenesten du har forpliktet deg til å levere.

– I det store og det hele er det hyggelig for de streikende med positiv omtale og at folk kjenner til streiken, men det viktigste for å vinne fram er å ramme arbeidsgiver.

• LO-lederen om vekterstreiken: – De har hele LO bak seg