Merete Holtan Garte

merete.holtan.garte@lomedia.no

Fredag 16. oktober møtes Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel til ny mekling i vekternes lønnsoppgjør. Siden verken arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden har tatt initiativ til å løse konflikten etter bruddet i meklingen 15. september, er det Riksmekleren som etter loven har kalt partene inn til sitt bord.

Så er spørsmålet om partene møtes med en ny vilje til forsoning.

– Nå krever vi at arbeidsgiverne begynner å forhandle – siste runden før mekling var det bare nei og ingen åpning for reelle forhandlinger, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Vi ønsker å få til en løsning, og vi møter Arbeidsmandsforbundet på fredag. Det er det eneste jeg kan si, kommenterer Sigbjørn S. Mygland, forhandlingsleder for NHO Service og Handel.

• Arbeidsmandsforbundet vurderer drastisk opptrapping av vekterstreiken - vil kunne lamme store deler av Norge

Ba om å få streike

Når partene en gang blir enige om et forslag til revidert tariffavtale, skal forslaget ut på uravstemning til medlemmer både i arbeidsgivernes forening og arbeidstakernes forbund. Hva mener vekterne selv er et akseptabelt resultat?

På Youngstorget i Oslo møter vi de tre streikende Securitas-vekterne Tiril Torgunrud, Erlend Hjartholm og Nils Ousman Kah, som alle har klare meninger om hva slags lønnsoppgjør de kan godta. Erlend og Nils ble tatt ut av arbeid ved førsteuttaket 16. september, mens Tiril gikk ut i streik 5. oktober.

– Jeg ba selv om å få bli tatt ut – jeg er forbanna! Vi vektere gjør en god jobb for samfunnet, og det blir vi ikke belønnet for, sier Tiril.

• Derfor streiker vekterne

58 kroner mer i natt-tillegg på Deli de Luca

Erlend og Nils nikker. De tre er samstemte på kravene om høyere grunnlønn og bedre tillegg for arbeid på kvelder, netter og helger.

– Jeg har jobba i bransjen i 15 år, og de siste seks årene har jeg ikke hatt noen som helst lønnsutvikling, sier Erlend. Han forklarer at lønnsvekst etter ansiennitet stopper etter ni år for en vekter, og synes også økningen fram mot lønnstaket er for liten.

– Timelønna mi økte med ti kroner på ni år. Og nå har den stagnert rimelig brutalt.

De siste årene har Securitas-vekteren jobbet på natt, og det for 26 kroner ekstra i timen.

– Den satsen har økt med seks kroner på 15 år, sier Erlend, og Nils kommenterer:

– Jeg har jobbet som butikkansatt på Deli de Luca, og fikk 84 kroner ekstra i timen for nattarbeid. Som vekter får jeg 26 kroner. Og det er stor forskjell på å steke en panini og å jobbe som vekter.

Nils tenker på risikoen.

– Vi er førstemann på stedet når det skjer noe, før vi tilkaller nødetaten. Vi har virkelig gjort oss fortjent til en lønn som tilsvarer den innsatsen vi leverer, og den betydningen vi har for samfunnet.

• Vekteren Daniel (28) må ha to ekstrajobber: – Vi kan ikke fortsette å bli tråkka på

Vil ha mer tillegg for lederansvar

Nils er områdeleder for Securitas på Oslo bussterminal og Galleri Oslo, som neppe kan sies å være et ufarlig sted nattestid. I tillegg til det operative bruker han tid på å lede kollegaene, og synes han blir dårlig kompensert for det.

Det samme innvender Erlend, som er vaktleder. De to får henholdsvis 1.650 kroner og 750 kroner ekstra i måneden for ansvaret.

– Det er ikke akkurat lukrativt. Bransjen klager på rekrutteringen av operative ledere, men det er ikke så rart få vil søke seg til stillingene. På toppen av det hele har Securitas kuttet i administrasjonen på nivået over oss, og dyttet enda mer ansvar ned på de operative lederne – uten at tillegget øker, kommenterer Erlend.

• Renholderne må vente: Seks oppgjør er utsatt til vekterstreiken er over

Krever en langsiktig plan

De tre vekterne stiller derfor beinharde krav til hva de kan godta i en uravstemning. Det blir ikke et «ja» fra Tiril, Erlend og Nils med mindre lønnspila peker i riktig retning.

– Vi forstår at vi ikke nødvendigvis kan få ti kroner mer i timen det første året. Men vi krever å få en progresjonsplan for lønnsutviklinga, sier Erlend, og minner om det som skjedde etter at vekterne streiket i 2010.

Den gangen fikk arbeidstakersiden inn en protokoll i tariffavtalen som sa at partene var enige om at lønnsutviklingen i bransjen skulle bedres. Det ble satt opp en treåring opptrappingsplan med mål om å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men fra 2016 har vekterne igjen sakket akterut sammenlignet med industriarbeiderlønna.

En nyansatt vekter tjener i dag 184,97 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Når ansiennitetstoppen er nådd, er timelønna på 194,47 kroner.

– Nå vil vi ha en langsiktig plan for høyere lønn, og den skal være bindende, sier Tiril Torgunrud, Erlend Hjartholm og Nils Ousman Kah.

• Vektere som jobber ufrivillig deltid tør ikke å stå fram: – Frykter hevnaksjoner

Dette sier loven

De tre streikende Securitas-vekterne har fått med seg at Riksmekleren har kalt partene inn til en ny runde rundt bordet fredag 15. oktober. Riksmeklerens rolle er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, som når en tariffavtale skal revideres, og behandlingen av disse tvistene reguleres av arbeidstvistloven. I lovens § 30, punkt 3, står det følgende: «Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten.»

At Riksmekleren innkaller partene er derfor lovfestet, men hva skjer i denne meklingen? Hva slags krav stiller Riksmekleren til partene – starter de fra scratch eller fortsetter de der de slapp? Og hva skjer om partene ikke blir enige om et forslag denne gangen heller?

• Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Riksmekleren: – Ikke konstruktivt å rykke tilbake til start

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland svarer Arbeidsmanden i en epost:

– Partene har fri partsautonomi og styrer selv hvilket standpunkt de ser seg mest tjent med. Dette respekterer Riksmekleren. Samtidig forventer vi ta partene bidrar aktivt og konstruktivt for å finne en løsning i handlingsrommet som ligger der. Partene er ikke enige før de er enige om alt, og reelt står alt i spill inntil det foreligger en løsning. Generelt er det sjelden konstruktivt å «rykke helt tilbake til startposisjonen» når man gjenopptar meklingen etter en konflikt, men noen ganger er det nødvendig å teste andre innfallsvinkler eller alternativer. Dette er prioriteringer som partene må gjøre når de går inn i mekling igjen.

• Samleside om vekterne

– Jeg er optimist

Riksmekleren sier dette om hva som skjer hvis ikke partene blir enige 16. oktober:

– Blir partene ikke enige etter at kontakten er gjenopptatt fortsetter arbeidskonflikten inntil de blir enige eller myndighetene eventuelt griper inn med tvungen lønnsnemnd når vilkårene for lønnsnemnd er til stede. Heldigvis går alle arbeidskonflikter over, som regel ved at partene finner en løsning. Dette er det fine med den norske modellen der partene i arbeidslivet er dyktige og ansvarlige og opptatt av å finne løsninger.

– Jeg er optimist og mener det er mulig å finne en løsning i samråd med partene slik at konflikten kan avsluttes, avslutter Mats Wilhelm Ruland.