Karin Lillian Fladberg, Dagsavisen

karin.fladberg@dagsavisen.no

Det kommer fram i «Årsrapport 2022» fra Elev- og lærlingombudet og mobbeombudet i Oslo.

Onsdag blir rapporten, som beskriver situasjonen ved Oslos videregående skoler, lagt fram i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

– Mange videregåendeelever opplever dessverre ikke skolen sin som et trygt sted å være, sier elevombud Sofie Haug Changezi til Dagsavisen.

– Ombudene er også kjent med at elever ikke tør å komme på skolen, og etter hvert har sluttet eller byttet skole som en direkte konsekvens av å bli utsatt for vold og trusler i skolens nærmiljø, fortsetter hun.

Mye lest: Henriette ble angrepet og truet. Nå vil hun se endring i norsk skole

«Jeg vet de har kniver»

Changezi forteller videre at både elever, lærere, foreldre og skoleledere forteller om en skolehverdag som mange elever opplever som direkte farlig eller truende.

En elev sier dette om noen medelever på samme skole: «Jeg vet at de har kniver i skapene på skolen, og det gjør meg redd.»

En rektor ved en annen av Oslos videregående skoler, gir i rapporten uttrykk for at vold mot elever nærmest er blitt noe hverdagslig:

«Hvis man har fått vite at en elev har blitt banket opp på vei hjem fra skolen, så er det så vidt at pulsen går opp, for dette hører vi jo om nesten hver dag».

Les mer: Flere elever tør ikke gå på skolen: – Mange foreldre sliter seg ut

Voksende uro

Dagsavisen har i en rekke saker satt søkelys på tema vold i skolen. Årlig utsettes over 36.000 ansatte innen undervisning for vold og trusler på arbeidsplassen. Det viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

I grunnskolen rammer det hver fjerde lærer. Yrkesgruppen topper dermed voldsstatistikken i norsk arbeidsliv, sammen med politi og ansatte i helsesektoren.

Nylig fortalte Dagsavisen historien om hvordan vold, trusler og utagering i klasserommet, endret livet for lærer Anne Marte Nesdal Sandnes, og gjorde skolen til et utrygt sted å være for elevene hennes.

Oslo-lærer Anne Marte Nesdal Sandnes jobbet i lang tid ved en barneskole der hun opplevde jevnlig vold og trusler fra elever.

Karin Lillian Fladberg

Etter hvert grudde mange av elevene hennes seg til å gå på skolen, ifølge barneskolelæreren:

– Innerst inne kjente jeg en voksende uro. Det var så mye vold og utagerende atferd at uansett hvor hardt jeg presset meg, var jeg utilstrekkelig. At barna var trygge på skolen var mitt ansvar, men ansvaret tynget.

– Jeg følte ikke lenger at jeg kunne garantere for tryggheten til elevene mine, sa lærer Sandnes til Dagsavisen.

Selv om omfanget av alvorlige hendelser er mindre blant elever i den videregående skolen, har etatshovedverneombud Dag Martin Vikheim i Utdanningsetaten i Oslo kommune tidligere uttrykt bekymring fordi vold og trusler blant 16–18 åringer «i langt større grad utgjør en potensiell fare for liv og helse».

Mye lest: Anne Marte trodde eleven skulle skyte henne: – Utrolig fælt å være redd på jobb hver dag

Høy risiko

I årsrapporten fra elevombudet i Oslo forteller elever om en skolehverdag preget av klikkdannelser, hierarki og uthenging i sosiale medier. Andre opplever å stå utenfor skolens majoritetsfellesskap.

Rapporten beskriver også hvordan skolemiljøet kan oppleves som direkte farlig:

• For enkelte elever er det knyttet høy risiko til å gå på en skole et annet sted enn der de bor. Medlemmer av ulike gjenger håndhever interne regler om hvem som har tillatelse til å bevege seg i «deres område».

• Vold og trusler mellom elever beskrives av skoleansatte som vanskelig å oppdage. På skoler med kameraovervåking er elevene klar over hvilke områder kameraene dekker, og unngår bevisst disse områdene.

• Flere skoleansatte ser en endring etter pandemien, og sier at vold og trusler mellom elever nå foregår mer i det skjulte. Mens skolen tidligere kunne se og stoppe slåsskamper og åpne konflikter, hører de nå om hendelsene i ettertid.

Elevombud Sofie Haug Changezi forteller også at elever som utsettes for vold på eller utenfor skolens område, ofte lar være å fortelle om det:

– Årsaken er gjerne frykt, eller på grunn av en kultur hvor «regelen» er at man ikke forteller om direkte trusler eller voldelige hendelser til voksne, sier hun.

«Det er en kjensgjerning blant elevene våre at man ikke snitcher» sier en rektor.

Les mer: Ansatte på skoler har blitt utsatt for vold, trusler og krenkelser over 20.000 ganger i fjor

– Drukner i gruppa

Changezi forteller at ombudet også har fått henvendelser fra elever som gjentatte ganger har fortalt ansatte på skolen om utrygt skolemiljø, uten at det har ført til konkrete handlinger:

– Elevene opplever at skoleansatte bagatelliserer hendelser som har ført til utenforskap, sier hun.

En elev som i lengre tid hadde stått i en pågående mobbesituasjon skal ha fått følgende kommentar fra en skoleleder: «Nå er det bare sju måneder igjen av videregående. Du kan jo finne glede i det».

– Sju måneder er lenge å «holde ut» for en elev som ikke har det bra på skolen. Elever i videregående skole har rett til et trygt og godt skolemiljø, uavhengig av hvor de befinner seg i opplæringsløpet, fastslår elevombud Sofie Haug Changezi.

Sofie Haug Changezi, elev- og lærlingombudet i Oslo. (Sturlasson/Oslo kommune)

Sturlasson/Oslo kommune

Elevombudet sier videre at flere overfylte klasserom med opp mot 33-34 elever gjennom skoleåret, gir læreren lite tid til hver enkelt elev, og små muligheter for å oppdage hva som skjer «i kulissene»:

– En lærer sier rett ut at han frykter at det skal komme fram alvorlige ting under elevsamtalene, fordi han uansett ikke har ressurser til å gjøre noe med det. Rådgivertjenesten og helsesykepleier er allerede sprengt, forklarer Changezi, som mener dette potensielt forverrer situasjonen for mange elever.

– Både elever og lærere opplever at individene drukner i gruppa, og at enkeltelever faller lettere ut, sier hun.

Bakgrunn: Økende vold i Osloskolen: Ansatte blir spyttet på, slått og truet

– Politiet har ikke tid

Samarbeidet mellom de videregående skolene og politiet blir av mange trukket fram som en viktig ressurs i skolenes forebyggende arbeid med å skape et trygt og godt skolemiljø. Samtidig viser det seg at erfaringene med dette samarbeidet er svært varierende:

Flere skoleledere forteller at politiet ikke har tid til å komme ved pågående voldelige hendelser, og opplever at de står delvis eller helt alene i håndteringen.

Noen av skolene sier også at de til tross for et stort behov for tett samarbeid, opplever at forebyggende politi ikke er tilgjengelig.

En skoleleder beskriver situasjonen slik: «De har ikke tid til å følge oss opp i det hele tatt, vi blir nedprioritert. Vi ringer og ringer, og de ringer tilbake etter to uker. Systemet fungerer ikke, og det er ingen som tar ordentlig ansvar for det.»

Andre skoler opplever samarbeidet som godt, men mener forebyggende politi kun er en samtalepartner.

Det blir også pekt på at de videregående skolene i 2022 ikke ble varslet om unge gjengangere fra politiet før skolestart, slik praksis har vært tidligere:

«Det kan sitte elever som er trigget, og som det ikke skal noe til før eksploderer i et klasserom, uten at vi vet om det. Det er jo lærere og medelever i det klasserommet» sier en rektor.

Denne praksisen skal gjenopprettes i 2023 etter en revidering av rutinene tilpasset ny personvernforordning.

Mye lest: Voldsutsatt Oslo-lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen»