Karin Lillian Fladberg / Dagsavisen

Da Dagsavisen i mai 2017 fortalte den rystende historien om lærer Clemens Saers som ble skadet for livet etter å ha blitt angrepet av en elev, var dette starten på en lang rekke artikler og debatter om vold og trusler i Osloskolen sommeren og høsten 2017.

Både omfanget og alvorlighetsgraden av det som ble avdekket representerte en virkelighet Osloskolen knapt hadde snakket høyt om.

Da rektor på Stovner videregående skole i Oslo, Terje Wold, den 27. september gikk ut i Dagsavisen og ba om akutt hjelp fordi han ikke lenger kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø, ble det slått nasjonal alarm.

Til Dagsavisen betegnet vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) situasjonen som «sjokkerende», «ekstremt» og «fullstendig uakseptabelt»:

– Viktig veiskille

Den 11. oktober møttes blant andre flere av landets øverste politi- og justistopper sammen med statsråder fra flere departement og ledelsen i Osloskolen til krisemøte i Kunnskapsdepartementet (KD).

I etterkant av møtet gjorde Henrik Asheim det klart at det skulle bli enklere å utvise elever som utøver vold og trusler i skolen. I tillegg skulle politiet få 30 millioner kroner ekstra for å forebygge skolevold.

– Vi ligger etter med å etterforske alle straffesakene og skulle vært mer aktive i det forebyggende arbeidet, uttalte daværende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold til Dagsavisen.

Sjøvold og flere andre som deltok på møtet i KD, påpekte at man nå sto ved et viktig veiskille i bekjempelsen av vold, trusler, narkotikahandel og uro blant utsatt ungdom i hovedstadsskolen:

– Gjør vi ikke noe nå er jeg redd for at det kan vokse seg så stort at også vi kan oppleve tilstander som vi har i andre naboland, advarte Sjøvold.

Siden den gang har omfanget av rapporterte volds- og trusselhendelser mot lærere og andre skoleansatte i Oslo eskalert.

Størst økning har det vært i de alvorlige og svært alvorlige hendelsene. Samtidig viser det seg at over 90 prosent av den groveste volden skjer i helt vanlig skole, og ikke i spesialskolene der elever med de tyngste diagnosene går.

Det viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Sterk økning

Oversikten over vold og trusler mot ansatte i Osloskolen omfatter både grunnskole og videregående skole, og baserer seg på ansattes egen rapportering i kommunens HR-system. Av denne kommer det fram at:

• I perioden 2016 til 2020 ble det til sammen meldt inn 17.120 voldshendelser mot ansatte i Osloskolen. 8.107 av disse sakene betegnes som «alvorlige» eller «svært alvorlig». De groveste sakene alene utgjør i underkant av 2.000 voldshendelser, hvorav 141 forhold er politianmeldt.

• I den samme femårsperioden var 13 av de innrapporterte voldssakene så alvorlig at de ble meldt til Arbeidstilsynet som saker der ansatte var påført skade. Ifølge Utdanningsetaten er dette grove tilfeller av biting, spark, slag og trusler der offeret har fått fysiske eller psykiske skader som har gitt «varig eller lengre tids arbeidsudyktighet».

• 2019, året før skoler og resten av Norge ble koronanedstengt, var et toppår for antall vold- og trusselhendelser i Osloskolen med 4.840 saker. Dette var en økning på 150 prosent fra 2016. I underkant av halvparten av sakene dreier seg om stygg språkbruk, spytting og kloring, som i statistikken er kategorisert som «lite alvorlig».

– Reell forverring

Lars Roar Frøyland forsker på trender i voldsbruk blant ungdom ved forskningsinstituttet NOVA og OsloMet. Han forteller at en sammenstilling av ulike data og statistikk viser en ganske klar trend:

– Hvis du ser på tallene Dagsavisen nå presenterer, kriminalstatistikken og selvrapporterte tall i ulike ungdomsundersøkelser, er det mye som tyder på en utvikling med økt voldsbruk blant unge. Alle kildene peker i samme retning, noe som tyder på at det er snakk om en reell forverring av situasjonen siden 2015. Spørsmålet er hvor stor og hvor dramatisk den er, sier forsker Lars Roar Frøyland til Dagsavisen.

Han forteller at den generelle økningen i voldsbruken blant unge er størst for unge under den kriminelle lavalderen og blant 15–17 åringer.

Lars Roar Frøyland, forsker ved OsloMet

OsloMet

– For de over 18 år er bildet ganske stabilt, sier han.

Ifølge kriminalstatistikken er det blitt vanligere at flere ungdommer er innblandet i voldshendelsene som anmeldes.

En lærer i Osloskolen har beskrevet sin opplevelse slik:

«Jeg fikk en flaske i bakhodet. Litt senere hev eleven den samme flaska på en jente, så jeg tok den. Deretter ropte eleven om å få den tilbake, dyttet flere ganger og truet med å banke meg. Det samlet seg en gjeng ungdommer rundt meg mens eleven dyttet. Det føltes truende. Eleven spurte de andre “har dere ikke baller?”. Han truet meg også under inspeksjon en uke tidligere.»

Miljøarbeider i Oslo-skolen: – Mer av slåssingen ute på gata er kommet inn på skolene (sak fra 2017)

– Uholdbart

NOVA-forskeren sier at mange barn og unge som utøver mye kriminalitet også tidlig kommer i kontakt med barnevernet. I tillegg kommer mange fra hjem med enslige foreldre og har opplevd hyppig flytting med lite stabile relasjoner både til andre unge og voksne.

– Bildet er i det hele tatt ganske sammensatt, sier han.

Jorunn Folkvord er kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo. Hun forteller at deres medlemmer og tillitsvalgte tar kontakt og forteller om situasjoner de ikke klarer å håndtere. Om elever med voldelig utagering og om lærere som føler seg overlatt til seg selv:

– I mange tilfeller får verken læreren eller elevene det gjelder tilstrekkelig hjelp. Vi opplever at du trykker på brannalarmen, også får du tilbud om en røykvarsler mens det du egentlig trengte var en brannbil. Det har vært mye fokus på forebygging og det er viktig. Men for barn og lærere som gang på gang står i veldig krevende situasjoner er det uholdbart. De trenger en løsning på problemene de står i her og nå, sier Jorunn Folkvord.

Da Utdanningsforbundet Oslo i mars i år spurte et representativt utvalg av sine tillitsvalgte om de kjente til at det ved deres skole var tilfeller der elever hadde utagerende atferd, og hvor verken lærer eller elev fikk den hjelpen de trengte – var tilbakemeldingen nedslående:

Fire av ti tillitsvalgte kjente til konkrete saker av typen som ble beskrevet. 29 prosent sa at dette gjaldt 1–2 skoleklasser ved deres skole, mens 12 prosent sa dette var tilfelle i 3–4 klasser på skolen.

– Når lærere i grunnskolen forteller om uholdbare forhold for seg selv og elevene, skal det komme hjelp veldig, veldig raskt. Der er vi ikke nå. I dag er det ingen automatikk i at verken læreren eller skolen får hjelp. Mange tiltak skal være prøvd først, sier Jorunn Folkvord og legger til:

– Jeg har behov for å si at Utdanningsetaten de tre siste årene har gjort mer på dette området enn vi opplevde at etaten gjorde de ti foregående årene. Men fortsatt mangler det tiltak og hjelpen kommer for sent, fastslår Folkvord.

Jorunn Folkvord er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Oslo.

Utdanningsforbundet

– Redde for å gå på jobb

Folkvord påpeker at det er stor forskjell på når yngre barn som utagerer i sinne og frustrasjon og sliter med å regulere sin egen atferd, og når eldre ungdommer gjør mer bevisste valg om å true eller bruke fysisk vold. Hun mener dette gjør at situasjonen i ungdomsskolen og på videregående er en helt annen enn på barnetrinnet.

– Jeg vet at det finnes ansatte i Osloskolen som er redde for å gå på jobb. De har hatt opplevelser som har gjort dem redde, uten at de i etterkant har fått den hjelpen og de tiltakene de trenger for å gjenopprette tryggheten, sier Jorunn Folkvord til Dagsavisen.

Hun forteller at mens Osloskolen har klare instrukser og forventninger om hva som skal skje når en elev brekker et bein, finnes ingen tilsvarende prosedyre når vold og trusler oppstår i skolehverdagen.

– Men vold og trusler har vært mye diskutert de siste årene, både i Oslo og nasjonalt. Har Osloskolens håndtering av disse hendelsene endret seg i positiv retning?

– Vi kan snakke mye mer åpent om temaet enn før. Men i det akutte, når noe skjer, kan jeg ikke si at jeg ser en endring. Hvis det er en bedring er det fint. Men hvis den er usynlig for de ansatte hjelper det lite, sier Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet Oslo.

Tror volden har økt

Marte Gerhardsen har siden høsten 2019 hatt ansvaret for Osloskolen som direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune. Hun sier dette om økningen i rapportering av volds- og trusselhendelser:

– Nivået på disse tallene er så stort at det er en betydelig utfordring for Osloskolen som vi tar veldig på alvor, sier Marte Gerhardsen.

I likhet med forsker Lars Roald Frøyland mener hun det er grunn til å tro at forekomsten av vold og trusler i hovedstadsskolen har økt, og at stigningen i tallene ikke bare skyldes at flere hendelser blir rapportert inn:

– Ja, vi tror nok det. Vi jobber tett med barnehagene som også ser mer utagering og barn som trenger tettere oppfølging. Når små barn utøver vold eller truer noen er det et uttrykk for at de ikke har det bra, sier Gerhardsen til Dagsavisen.

Skal risikovurdere skolene

Virkeligheten Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet beskriver er vel kjent for skoledirektøren. Da etaten høsten 2019 samlet 100 lærere og assistenter for å diskutere tiltak for en bedre håndtering av vold og trusler i skolen, var tilbakemeldingen klar:

Mange ansatte fortalte at de ofte følte at de sto alene når situasjonen toppet seg.

I etterkant har etaten egne fagfolk sammen med fagmiljøer utenfra og tillitsvalgte i skolen, laget en digital kompetansepakke for forebygging av vold og trusler. Opplegget skal hjelpe ansatte til å finne metoder for å bremse eller dempe vold under oppseiling, finne verktøy til å håndtere situasjonen når noe faktisk skjer samt vite hva som kan gjøres i etterkant.

Skolene skal også gjøre sine egne risikovurderinger og kartlegge hva slags kompetanse og trening ansatte trenger. Gjennom gruppeoppgaver skal lærere og andre ansatte engasjeres og sammen finne ut hvordan man kan være bedre rustet.

– En pilot prøves nå ut på seks skoler. Planen er at opplegget skal rulles ut på alle Oslos 180 grunn- og videregående skoler etter jul. Selv om vi ikke tror dette løser alle problemer, håper vi at vi kommer et godt stykke på vei, sier skoledirektør Marte Gerhardsen.

– Men etter alt som skjedde i 2017, burde dere ikke ha kommet lenger i håndteringen av vold og trusler i Osloskolen?

– Det burde vi sikkert, men vi er glade for at vi nå er i gang. Håpet er at det som settes i gang i 2022 skal gjøre at lærere og andre ansatte ikke føler seg så alene når det stormer som verst, sier Gerhardsen.

Egen sak til bystyret

I Osloskolen er det rundt 1000 skoleplasser til barn og unge som etter innvilget søknad kan få hele eller deler av grunnskoleopplæringen sin ved en spesialskole eller i en spesialgruppe i vanlig skole.

– Tilbudet er spesielt tilrettelagt for elever med ulike funksjonsnedsettelser, lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker. Disse elevene har et omfattende behov for tilrettelegging, og vi ser en overhyppighet av innrapporterte voldshendelser fra ansatte som jobber med dem, sier Gerhardsen.

Hun poengterer samtidig at det i de ordinære skolene vanligvis er en til tre elever på hver skole som står for de fleste hendelsene.

– De fleste av elevene som er involvert er i alderen 6–12 år, sier direktør Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har nylig overtatt det politiske ansvaret for oppvekst og kunnskap i Oslo etter Inga Marte Thorkildsen. Hun er opptatt av at vold og trusler kan ødelegge barn og unges opplevelse av trygghet og mulighet til å lære. Og ikke minst føre til store problemer for de ansatte som i verste fall kan få ødelagt helsa og egen arbeidsevne.

– Jeg er opptatt av å sørge for at ansatte og elever får bedre oppfølging og blir tatt vare på etter alvorlige hendelser og vi må forebygge vold og hindre eskalering og gjentakelse.

Sunniva Holmås Eidsvoll

Stig Marlon Weston/SV

– Dette er helt nødvendig og en forpliktelse vi har som ansvarlige for skolene. Byrådet vil orientere bystyret om dette arbeidet i en egen sak som skal legges fram før jul. Her vil vi også vise til konkrete tiltak om kompetanseutvikling, nye rutiner og kapasitet som skal bidra til å skape trygge skolemiljø for både elever og ansatte, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i en e-post til Dagsavisen.