JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Henriette ble angrepet av en elev med hammer. Det er kun en av flere ubehagelige episoder hun har opplevd som lærer.

Henriette ble angrepet av en elev med hammer. Det er kun en av flere ubehagelige episoder hun har opplevd som lærer.

Ida Bing

Vold mot lærere

Henriette ble angrepet og truet av elever. Nå vil hun se endring i norsk skole

– Mange lærere orker ikke å stå i dette. Det er på tide at vi blir hørt.


11.04.2022
06:00
11.05.2022 11:03

ida.bing@lomedia.no

– Det var en som hadde en fryktelig dårlig dag. De lærerne som var rundt han, var utrygge.

Henriette Selnæs, lærer og leder i Skolenes landsforbund Rogaland, forteller i podkasten Rørsla om den gangen hun ble angrepet av en elev.

I løpet av en sløydtime har eleven fått tak i en hammer. Han er truende, og befinner seg inne på et grupperom. Ansatte på skolen er redde for at noen skal bli angrepet.

Selnæs, som på den tida jobber som pedagog i barnevernet, har trening i voldshåndtering. I tillegg driver hun med kampsport på fritida. Om det er noen av de voksne på jobb som kan takle denne situasjonen, så er det henne.

Hun tar av seg alt av smykker, i tilfellet de kan komme til å skade eleven hvis hun må legge han i bakken. Hun tar også av seg øredobbene sine, for eleven kan komme til å rive dem ut, tenker Henriette.

– Jeg kommer inn i rommet. Da går han rett til angrep på meg - med hammer.

Selnæs forteller at hun til slutt klarer å få eleven ned i en sofa som står plassert inntil veggen, og får vridd hammeren ut av hendene hans.

– Og når jeg gjorde det, så beit han seg fast i tommelen min.

Selnæs får hjelp av kollegaer til å håndtere situasjonen. Selv kjører hun i full fart til legevakten for å ta en stivkrampesprøyte.

– Jeg var så heldig å jobbe i barnevernet, hvor vi har gode rutiner rundt dette og har trening i voldshåndtering. Men det skal aldri være et krav om at du må kunne seriøst selvforsvar for å jobbe i skolen, sier Selnæs.

I podkasten Rørsla ser hun tilbake på hendelsen. Hør hele episoden om lærere som utsettes for vold fra elever, her:

rørsla vold i skolen

«Hvor glad er du i kattene dine, a?»

Flere år har gått siden eleven bet seg fast i tommelen til Selnæs, som i dag underviser 9. trinn på Haraldsvang skole i Haugesund. Voldsepisoden er ikke den eneste hun har vært utsatt for i sin tid som lærer, forteller Selnæs.

– Jeg har blitt sparka mange ganger. Jeg har blitt slått etter, og slått på. Og hvor mange ganger jeg har blitts stukket med passer, det har jeg ikke tall på.

– De prøvde faktisk å rive av meg øredobben for å splitte øreflippen, legger hun til.

Ifølge Utdanningsforbundet har hver femte lærer opplevd at elever har vært voldelige mot dem, eller at de har blitt trakassert eller trua.

Selnæs er ikke overrasket over tallene.

– Jeg har blitt spytta i ansiktet fire-fem ganger. Det er ikke en ekstrem voldsbruk, men på en måte den ultimate fornærmelse. Jeg synes du er så ekkel, at jeg spytter på deg.

I tillegg merker Selnæs et økende antall trusler som elevene kommer med. Det bekreftes i tallene fra Utdanningsforbundet. I 2005 svarte hver femte lærer at de hadde vært utsatt for ubehagelige trusler fra en elev. I 2018 svarte nær halvparten av lærerne det samme.

– Det kommer smådrypp, som at elever spør hvor jeg bor, eller om jeg har en sønn. Og når du vet at denne eleven er ute etter å såre deg, eller skade deg, så er det lett å bli vippet av pinnen, sier hun og legger til:

– «Ja, du, hvor glad er du i kattene dine a?» Sitat. Da kan det glimte litt i øyekroken min, det innrømmer jeg glatt. Sånne drypp over tid, det gjør ganske mye med deg. 

– Føles som et overgrep

Selnæs er leder for Skolenes landsforbund Rogaland. Hun snakker jevnlig med lærere som opplever at de har et svært lite handlingsrom i møte med fysisk utagerende elever.

– Vi står med bundne hender. Jeg har ikke lov til å utvise elever fra klasserommet, for de har rett til å være der. Ingen skoler har kapasitet til å hente dem ut. Resultatet blir ofte en tilspissa situasjon, og da må du ta konfrontasjonen, sier Selnæs.

Hun peker på at lærere har en plikt til å avverge utrygge situasjoner, men med få muligheter til å be om bistand, eller andre tilbud utenom klasseromsundervisningen, må lærere ofte bruke fysisk styrke for å sikre at situasjoner ikke eskalerer.

– Det er overhodet ikke en OK følelse å vite at du må bruke krefter mot barn. Det gjør noe med deg. Uansett om du kan definere det som overgrep eller ei, vil du føle det uansett.

Selnæs mener det brukes for lite tid til å snakke med lærere i etterkant av episoder som innebærer konfrontasjoner og konflikter.

– Hvis du går til rektor og ber om en gjennomgang, så stiller selvfølgelig rektor opp, men vi har stramme rammer og lite tid. Hvis du har hatt en ubehagelig episode og ikke klarer å gi beskjed - kanskje du er så skjelven at du må dra hjem resten av dagen - så tyner du deg selv. Det setter i gang en mental utmattelsesprosess som du ikke kjenner på før det er for sent.

– Mange orker ikke å stå i dette over tid, men vi trenger alle lærerne vi kan få. Nå er det på tide at vi blir hørt, sier Selnæs.

Skolen mer opptatt av eleven

Førsteamanuensis ved OsloMet, Børge Skåland, har forsket på hvordan lærere opplever å bli utsatt for vold og krenkelser fra elever. Han viser til at mange lærere synes det er tabubelagt å snakke om at de ble utsatt for slag og spark av et barn, og at de ikke klarte å holde ro og orden i klasserommet.

– Det å fortelle den overordna at du har gjort noe feil, er ikke så lett. Derfor blir det ofte vanskelig for ledelsen å oppfatte den subjektive opplevelsen til læreren og skjønne hva som egentlig har foregått.

Forskninga til Skåland viser at en lærer som har vært utsatt for vold og trakassering fra en elev, sjeldent opplever å få støtte i etterkant.

– Læreren opplever i alle fall at hvis det skjer en konflikt, så er deres leder mer opptatt av elevens sine rettigheter og elevene sin ivaretagelse, enn lærerens.

Skåland peker på at det i mange tilfeller kan virke som elevens rettigheter og vern står sterkere enn lærerens rett til en trygg arbeidsdag:

– Jeg har jo opplevd flere ganger at utsagnet har blitt sagt av de i systemet at opplæringsloven, om eleven rett til å gå på skole, overstyrer arbeidsmiljøloven, som går på at enhver i et hvert arbeid har rett til en trygg og sikker arbeidsplass. Og det har du jo ikke hvis en elev angriper, truer eller kaller deg stygge ord hver dag.

Ny opplæringslov

Øystein Mathisen (Ap) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Han mener skolene mangler ressurser i møtet med hendelser der lærere utsettes for vold.

– Kommunene er arbeidsgiver og har ansvaret, men de må jo settes i stand til å følge opp denne problematikken. På et overordnet nivå må kommunene og skolene styrkes med flere ansatte, sier Mathisen.

Støre-regjeringen skal legge fram et lovforslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023.

– Vi må få inn yrkesgrupper som har kompetanse og kan bidra når det oppstår konflikter på skolen. Vi må følge nøye med denne vanskelige situasjonen som er, og sørge for at kommunene har rammeverkene og handlingsplanene som skal inntreffe når en situasjon skjer, legger Mathisen til.

Mathisen viser til at det ble gjort endringer i kapittel 9A i dagens opplæringslov, hvor elevens rett til et trygt skolemiljø ble lovfesta. Lovendringen har høstet kritikk i etterkant, både fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund, som mener at håndteringen av regelverket vektlegger eleven i for stor grad, og at det kan true lærerens rettssikkerhet på sikt.

– Mange føler at rettsvernet nå ligger for mye på elevens side og at læreren ikke får mulighet til å fortelle sin versjon av saken. I Hurdalen har vi sagt at vi skal gå inn med partene og sørge for at det kapittelet skrives om, slik at lærerne føler sin rettssikkerhet trygga, og at eleven føler deres mulighet til å si i fra om en mobbesituasjon også er der, sier Mathisen.

Den nye opplæringsloven skal tre i kraft fra 2024.

11.04.2022
06:00
11.05.2022 11:03



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker