Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Det var en som hadde en fryktelig dårlig dag. De lærerne som var rundt han, var utrygge.

Henriette Selnæs, lærer og leder i Skolenes landsforbund Rogaland, forteller i podkasten Rørsla om den gangen hun ble angrepet av en elev.

I løpet av en sløydtime har eleven fått tak i en hammer. Han er truende, og befinner seg inne på et grupperom. Ansatte på skolen er redde for at noen skal bli angrepet.

Selnæs, som på den tida jobber som pedagog i barnevernet, har trening i voldshåndtering. I tillegg driver hun med kampsport på fritida. Om det er noen av de voksne på jobb som kan takle denne situasjonen, så er det henne.

Hun tar av seg alt av smykker, i tilfellet de kan komme til å skade eleven hvis hun må legge han i bakken. Hun tar også av seg øredobbene sine, for eleven kan komme til å rive dem ut, tenker Henriette.

– Jeg kommer inn i rommet. Da går han rett til angrep på meg - med hammer.

Selnæs forteller at hun til slutt klarer å få eleven ned i en sofa som står plassert inntil veggen, og får vridd hammeren ut av hendene hans.

– Og når jeg gjorde det, så beit han seg fast i tommelen min.

Selnæs får hjelp av kollegaer til å håndtere situasjonen. Selv kjører hun i full fart til legevakten for å ta en stivkrampesprøyte.

– Jeg var så heldig å jobbe i barnevernet, hvor vi har gode rutiner rundt dette og har trening i voldshåndtering. Men det skal aldri være et krav om at du må kunne seriøst selvforsvar for å jobbe i skolen, sier Selnæs.

I podkasten Rørsla ser hun tilbake på hendelsen. Hør hele episoden om lærere som utsettes for vold fra elever, her:

«Hvor glad er du i kattene dine, a?»

Flere år har gått siden eleven bet seg fast i tommelen til Selnæs, som i dag underviser 9. trinn på Haraldsvang skole i Haugesund. Voldsepisoden er ikke den eneste hun har vært utsatt for i sin tid som lærer, forteller Selnæs.

– Jeg har blitt sparka mange ganger. Jeg har blitt slått etter, og slått på. Og hvor mange ganger jeg har blitts stukket med passer, det har jeg ikke tall på.

– De prøvde faktisk å rive av meg øredobben for å splitte øreflippen, legger hun til.

Ifølge Utdanningsforbundet har hver femte lærer opplevd at elever har vært voldelige mot dem, eller at de har blitt trakassert eller trua.

Selnæs er ikke overrasket over tallene.

– Jeg har blitt spytta i ansiktet fire-fem ganger. Det er ikke en ekstrem voldsbruk, men på en måte den ultimate fornærmelse. Jeg synes du er så ekkel, at jeg spytter på deg.

I tillegg merker Selnæs et økende antall trusler som elevene kommer med. Det bekreftes i tallene fra Utdanningsforbundet. I 2005 svarte hver femte lærer at de hadde vært utsatt for ubehagelige trusler fra en elev. I 2018 svarte nær halvparten av lærerne det samme.

– Det kommer smådrypp, som at elever spør hvor jeg bor, eller om jeg har en sønn. Og når du vet at denne eleven er ute etter å såre deg, eller skade deg, så er det lett å bli vippet av pinnen, sier hun og legger til:

– «Ja, du, hvor glad er du i kattene dine a?» Sitat. Da kan det glimte litt i øyekroken min, det innrømmer jeg glatt. Sånne drypp over tid, det gjør ganske mye med deg. 

– Føles som et overgrep

Selnæs er leder for Skolenes landsforbund Rogaland. Hun snakker jevnlig med lærere som opplever at de har et svært lite handlingsrom i møte med fysisk utagerende elever.

– Vi står med bundne hender. Jeg har ikke lov til å utvise elever fra klasserommet, for de har rett til å være der. Ingen skoler har kapasitet til å hente dem ut. Resultatet blir ofte en tilspissa situasjon, og da må du ta konfrontasjonen, sier Selnæs.

Hun peker på at lærere har en plikt til å avverge utrygge situasjoner, men med få muligheter til å be om bistand, eller andre tilbud utenom klasseromsundervisningen, må lærere ofte bruke fysisk styrke for å sikre at situasjoner ikke eskalerer.

– Det er overhodet ikke en OK følelse å vite at du må bruke krefter mot barn. Det gjør noe med deg. Uansett om du kan definere det som overgrep eller ei, vil du føle det uansett.

Selnæs mener det brukes for lite tid til å snakke med lærere i etterkant av episoder som innebærer konfrontasjoner og konflikter.

– Hvis du går til rektor og ber om en gjennomgang, så stiller selvfølgelig rektor opp, men vi har stramme rammer og lite tid. Hvis du har hatt en ubehagelig episode og ikke klarer å gi beskjed - kanskje du er så skjelven at du må dra hjem resten av dagen - så tyner du deg selv. Det setter i gang en mental utmattelsesprosess som du ikke kjenner på før det er for sent.

– Mange orker ikke å stå i dette over tid, men vi trenger alle lærerne vi kan få. Nå er det på tide at vi blir hørt, sier Selnæs.

Skolen mer opptatt av eleven

Førsteamanuensis ved OsloMet, Børge Skåland, har forsket på hvordan lærere opplever å bli utsatt for vold og krenkelser fra elever. Han viser til at mange lærere synes det er tabubelagt å snakke om at de ble utsatt for slag og spark av et barn, og at de ikke klarte å holde ro og orden i klasserommet.

– Det å fortelle den overordna at du har gjort noe feil, er ikke så lett. Derfor blir det ofte vanskelig for ledelsen å oppfatte den subjektive opplevelsen til læreren og skjønne hva som egentlig har foregått.

Forskninga til Skåland viser at en lærer som har vært utsatt for vold og trakassering fra en elev, sjeldent opplever å få støtte i etterkant.

– Læreren opplever i alle fall at hvis det skjer en konflikt, så er deres leder mer opptatt av elevens sine rettigheter og elevene sin ivaretagelse, enn lærerens.

Skåland peker på at det i mange tilfeller kan virke som elevens rettigheter og vern står sterkere enn lærerens rett til en trygg arbeidsdag:

– Jeg har jo opplevd flere ganger at utsagnet har blitt sagt av de i systemet at opplæringsloven, om eleven rett til å gå på skole, overstyrer arbeidsmiljøloven, som går på at enhver i et hvert arbeid har rett til en trygg og sikker arbeidsplass. Og det har du jo ikke hvis en elev angriper, truer eller kaller deg stygge ord hver dag.

Ny opplæringslov

Øystein Mathisen (Ap) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Han mener skolene mangler ressurser i møtet med hendelser der lærere utsettes for vold.

– Kommunene er arbeidsgiver og har ansvaret, men de må jo settes i stand til å følge opp denne problematikken. På et overordnet nivå må kommunene og skolene styrkes med flere ansatte, sier Mathisen.

Støre-regjeringen skal legge fram et lovforslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023.

– Vi må få inn yrkesgrupper som har kompetanse og kan bidra når det oppstår konflikter på skolen. Vi må følge nøye med denne vanskelige situasjonen som er, og sørge for at kommunene har rammeverkene og handlingsplanene som skal inntreffe når en situasjon skjer, legger Mathisen til.

Mathisen viser til at det ble gjort endringer i kapittel 9A i dagens opplæringslov, hvor elevens rett til et trygt skolemiljø ble lovfesta. Lovendringen har høstet kritikk i etterkant, både fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund, som mener at håndteringen av regelverket vektlegger eleven i for stor grad, og at det kan true lærerens rettssikkerhet på sikt.

– Mange føler at rettsvernet nå ligger for mye på elevens side og at læreren ikke får mulighet til å fortelle sin versjon av saken. I Hurdalen har vi sagt at vi skal gå inn med partene og sørge for at det kapittelet skrives om, slik at lærerne føler sin rettssikkerhet trygga, og at eleven føler deres mulighet til å si i fra om en mobbesituasjon også er der, sier Mathisen.

Den nye opplæringsloven skal tre i kraft fra 2024.