Hannah Gitmark

Nestleder i Tankesmien Agenda

«Heisen virker ikke ennå, så vi tar trappa».

Rådgiver i Dansk Metal, Torben Paulsen, leder an til den øverste etasjen i nybygget i det tidligere industriområdet litt sør for sentrum i København.

Sammen med flere LO-forbund var jeg på boligpolitisk studietur i Sverige og Danmark denne våren. På mange velferdsområder har vi organisert oss etter samme modell som nabolandene Danmark og Sverige.

I boligpolitikken har vi imidlertid styrt på vidt forskjellige måter.

Norge la etter andre verdenskrig som kjent eierlinja til grunn for sin boligpolitikk, og satset på samarbeid med boligkooperasjonene. Sverige og Danmark valgte på sin side å prioritere en kommunal utleiesektor og såkalte «allmennyttige boliger».

«Medlemsservice og investering»

Tilbake til Dansk Metal, det danske motsvaret til Fellesforbundet, som organiserer medlemmer med mekanisk, teknisk, elektronisk eller informasjonsteknologisk utdanning:

I 2019 fikk forbundet muligheten til å kjøpe en tomt rett ved siden av egne lokaler. Noen fikk raskt en idé; at den burde brukes til å bygge og tilby medlemmene rimelige utleieboliger. Boligbygging «av fagfolk, for fagfolk», som forbundet selv beskriver. Lærlingeansvar, danske produkter og leverandører med tariffavtale er bærende for prosjektet.

Våren 2024 har de første leietakerne allerede flyttet inn. Til høsten kommer resten.

«Vi vil være til stede for medlemmene våre, ikke bare når det gjelder arbeid, men også ellers i livet», sier Paulsen.

Forbundets medlemmer får fortrinnsrett, deretter prioriteres medlemmers familie (barn og barnebarn). Totalt bygger de over 600 nye boliger i ulike størrelser.

Begrunnelsen for, og ideen bak, det massive byggeprosjektet, er todelt. For det første å stille opp for medlemmene og deres behov gjennom å yte god medlemsservice. I likhet med flere sentrale strøk i Norge, er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet i København.

For medlemmer som ikke bor i København, kan tilbudet være sårt tiltrengt for deres barn og barnebarn, som ønsker å flytte til hovedstaden for å studere eller gå i lære.

For det andre skal prosjektet være en god investering av forbundets finansielle formue, for å styrke økonomien.

Kronikk: Disse tiltakene viser at politikerne kan styre boligmarkedet når de vil

Norsk idé

Kan vi se noe lignende i Norge? Kanskje, om ungdommen får det slik de vil.

I fjor lanserte leder i HK Ung ideen om et eget boligbyggelag i LOs regi. Han mener fagbevegelsen bør ta boligsaken i egne hender og bygge hjem som folk med alminnelige lønnsinntekter har råd til.

NTLs ungdomskonferanse har støttet forslaget. Det har også HKs forbundsstyre i forkant av sitt landsmøte. De vil også at saken skal fremmes som et forslag på LO-Kongressen i 2025.

Boligforsker Jardar Sørvoll har pekt på at det er en god idé at fagbevegelsen tar mer aktiv part i å sikre medlemmene gode boliger, og at boligkooperasjonene var vår «allmennyttige sektor» av typen de i dag har i Danmark og til dels Sverige.

Etter dereguleringene på 1980-tallet ble imidlertid boligbyggelagenes boliger en del av et ordinært, markedsstyrt boligmarked.

Vi trenger innovative løsninger

Over tid har Norge fått et betydelig boligproblem. I dag er boligmarkedet en driver for økte forskjeller. Den norske befolkningen er den mest gjeldstyngede i Europa. Eierandelen, spesielt blant dem med lav inntekt og utdanning, synker.

Uten foreldre som kan hjelpe deg inn på boligmarkedet, er det mange steder i landet en umulig drøm å kunne kjøpe sitt eget hjem. Da er framtida å manøvrere seg i et dyrt, uforutsigbart leiemarked med dårlig standard.

At økte boligpriser har vist seg å korrelere med støtte til høyrepopulistiske partier, bør også være en viktig grunn til bekymring.

Det er politikkens ansvar å ta kontrollen over boligmarkedet og se på dagens skattepolitikk, regler for leiemarked, vilkår som kan skape mer fart og innovasjon i utvikling av boligtilbud, for å nevne noe. Men jeg tror ikke politikerne kan løse problemet alene.

Kronikk: Hvorfor er det alltid arbeidsfolk med boliglån som må ta en for laget?

Historisk rolle

Kampen for gode boforhold startet med arbeiderbevegelsens engasjement for offentlig boligbygging og regulering av leieforhold for over hundre år siden, og fortsatte med utviklingen av kooperative byggeselskaper.

OBOS sprang for eksempel direkte ut av fagbevegelsen. I tillegg til målet om å sikre medlemmene husrom, hadde bygningsarbeiderne, som var OBOS’ grunnleggere, et mål om å sikre egne arbeidsmuligheter.

Fagbevegelsen har altså i flere faser av historien vært en avgjørende kraft for å sørge for at boligbygging var et offentlig anliggende. Det bør den også være i dag. LOs fagarbeiderindeks viser at stadig færre servitører, bussjåfører og helsefagarbeidere har råd til å bo der arbeidsplassen er.

I fjor hadde en familie på fire med to barn, hvorav en voksen jobber heltid som barnehageassistent og en jobber deltid som butikkmedarbeider, råd til bare 0,2 prosent av boligene i hovedstaden.

Bolig, og tilgangen på et hjem, er noe LO-medlemmer er opptatt av, fordi det handler om rettferdighet, men også fordi tilgangen på boliger i pressområdene kan medføre betydelige utfordringer hva gjelder å få tak i den arbeidskraften som behøves for å få hjulene i samfunnet til å gå rundt.

Derfor bør boligpolitikk være en svært viktig sak for fagbevegelsen også i framtida.

LO er langt mer opptatt av disse problemstillingene nå enn foregående år, og deres boligpolitiske utvalg kommer med ny politikk til høsten. Gjennom høringssvar til regjeringens boligmelding, husleielovutvalg og endringer i plan- og bygningsloven, er det tydelig at LO er mer offensive enn på lenge.

Det blir spennende å se om den nye kursen også innebærer et ønske om å ta mer direkte ansvar selv, for eksempel gjennom opprettelsen av et eget boligbyggelag.

Aktuelt: Nå kan det bli lettere å få seg bolig