André Kjensli

– Dersom LO hadde etablert LOs boligbyggelag i morgen, hadde jeg forstått det godt. Nettopp for å løse boligproblemet for medlemmene.

Det sier Jardar Sørvoll, boligforsker på NOVA Oslo Met. Han ser for seg at fagbevegelsen kan ta en mer aktiv part i å sikre medlemmene gode boliger.

I Danmark bor over en million mennesker i boliger drevet av leieboersamvirker, såkalte almene boliger. Denne boformen har vi ikke i Norge.

Jardar Sørvoll, boligforsker på NOVA Oslo Met, forklarer hvorfor Norge ikke har en boligleiesektor som ligner på den danske.

– Det er fordi vi satset på boligkooperasjonen (OBOS/NBBL) etter krigen. Det var Norges almenne boligsektor, forteller han.

OBOS bygde boliger til selvkost, eller med marginal fortjeneste. Husbanken sto for finansieringen. Folk som flyttet inn i disse boligene, betalte et forholdsvis lite innskudd, resten var husleie.

Men på midten av 80-tallet deregulerte Willoch-regjeringen boligmarkedet, og dermed forsvant dette boligsegmentet i Norge. Folk ble eiere av boligene, og prisene steg.

Vanlige folk har ikke råd

Siden den gang har boligmarkedet i Norge vært delt i to. Over 80 prosent bor i en bolig de selv eier. De resterende som leier bolig, er i all hovedsak folk med lavere utdannelse og inntekt, i tillegg til studenter.

Sørvoll utelukker ikke at den norske drømmen om å eie bolig har hatt uønskede konsekvenser. Han minner om at nordmenn er blant de mest gjeldstyngede i Europa. Med lån tatt opp i private banker har vi nesten hatt en sammenhengende prisvekst i boligmarkedet siden 1993.

De som ikke har tilgang på kapital eller foreldre som kan bidra, sliter veldig med å kjøpe seg en bolig.

– Det er et paradoks at sykepleiere, lærere og fagarbeidere ikke har råd til å kjøpe bolig der de bor og jobber, sier boligforskeren.

BLIR DYRT: Jardar Sørvoll er boligforsker hos NOVA Oslo Met. Han mener en tredje boligsektor kan skape et tryggere leiemarked, men tror det blir dyrt.

André Kjernsli

SV vil ha ikke-kommersiell sektor

Flere tar tatt til orde for å gjeninnføre regulering av boligmarkedet. Et forslag fra Sosialistisk Venstreparti (SV) om å utrede en modell for en ikke-kommersiell boligsektor – altså noe som kan minne om det de har i Danmark – ble avvist av Stortinget tidligere denne uka.

– Norge har nå en av de mest liberalistiske boligmarkedene i Europa. Boligpolitikken som i etterkrigstida sørget for utjevning mellom fattig og rik fungerer ikke lenger, uttalte stortingsrepresentant for SV Kari Elisabeth Kaski til FriFagbevegelse.

Partiet mener at eierlinja i norsk boligpolitikk har tjent landet godt lenge, men at dette nå er med på å øke forskjellene mellom folk.

– Det er ikke mange år siden vi tenkte på vanskeligstilte hver gang vi snakket om boligpolitikk. Nå er det langt flere i Norge som strever for å komme seg inn på boligmarkedet, avslutter hun.

Komplisert prosjekt

Men er en tredje boligsektor mulig å få til, og hva vil det koste?

– Jeg anerkjenner problemet vi står ovenfor på boligmarkedet, men tror dette blir vanskelig, sier Sørvoll.

Han forklarer dette med at disse boligene antageligvis vil bli ganske dyre å bygge, og spør samtidig om hvem som skal finansiere det.

Dessuten trengs det en tomt for å bygge hus, og de kan bli vanskelige å finne og dyre å kjøpe. Spesielt i de større byene der presset er størst.

Sørvoll ser for seg at en lov om allmenne boliger i Norge kunne hatt noe for seg, som et juridisk rammeverk. Men han mener at staten må være forsiktig med å si at boligene skal bli veldig billige å leie.

– Jeg tror først og fremst at en utbygging av en tredje boligsektor i Norge vil være med å rydde opp i et delvis useriøst marked. At det vil ha en disiplinerende effekt, understreker han.

Et tryggere leiemarked

Han mener slike boliger vil være et godt tilskudd til et bedre fungerende marked, med større botrygghet for leietakerne. Dersom det ikke drives med mål om profitt, men at alt går til allmennyttig boligutleie, tror han blir det blir lettere å forsvare en slik boligsektor.

– Det er ingen tvil om at en slik sektor vil møte mye motstand fra de profesjonelle utleierne som finnes i dag. De vil si at dette er nytteløst og blir dyrt, fastslår Sørvoll.

Da er det, ifølge boligforskeren, viktig at myndighetene holder fast ved at en tredje boligsektor skal være et trygt alternativ til det vi har i dag.

Krav fra det offentlige

SV mener en nasjonal politikk må til for å snu trenden, og at det må endringer til både på leie- og eiemarkedet. For å gjenskape et mer rettferdig boligmarked, trengs det, ifølge stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, en lovhjemmel som per i dag ikke finnes. Hun bruker bygging av nye boligprosjekter som eksempel.

– En måte å sikre et tryggere leiemarked på, er at det stilles krav fra Plan- og bygningsetaten om at en viss prosent av boligene som oppføres, blir avsatt til å dekke dette markedet, forklarer Kaski.

Hun etterlyser at det offentlige tar en større rolle i boligbyggingen i Norge.

– Diskuterer alle typer løsninger

For Kristin Sæther, som er den i LOs ledelse som har ansvar for boligpolitikk, er tanken om et boligbyggelag i regi av LO ikke helt ny. Hun viser til at LO-forbundet Handel og Kontor allerede har luftet ideen.

Henrik Drivenes, leder av HK Ung i Norge, er blant dem som har bedt LO stifte et eget boligbyggelag.

– Det er på høy tid at fagbevegelsen i Norge tar grep og jobber for at LOs medlemmer også kommer inn på boligmarkedet, sa Drivenes til FriFagbevegelse i fjor høst.

I København er det danske fagforbundet Dansk Metal i gang med å bygge 214 familieboliger og 403 studieboliger til medlemmenes barn og barnebarn. 

Dette prosjektet ønsker LOs boligpolitiske utvalg å besøke når de skal på studietur til Danmark i april, forteller Sæther.

– Vi er nysgjerrige på hvordan dette fungerer, men det er en ganske drastisk investering som jeg ikke tror fagbevegelsen er samstemte rundt. At LO skulle blitt boligbygger og etablert boligbyggelag er nok enn så lenge en lite utviklet og modnet idé. Men vi følger med på de initiativ som finnes og diskuterer gjerne alle typer løsninger, skriver Sæther i en epost til FriFagbevegelse.

Denne våren skal regjeringen legge fram en egen boligmelding. LO mener det nå trengs kraftfulle tiltak fra offentlig sektor. Krisen i byggenæringen må møtes av finanspolitiske tiltak og økte bevilgninger til aktivitet i bygg og anlegg, mener Sæther.

– Da er det på sin plass med at det bevilges midler til en betydelig styrking av offentlig ikke-kommersiell leiesektor. Dette skisserte også Fellesforbundet tydelig i sitt innspill til kommunaldepartementet rett før jul for å møte nedgangen i boligbyggingen. På dette er fagbevegelsen samstemte – så nå er det bare å brette opp ermene, skriver Sæther.