Emma Langmoen, LO-medlem

"Utslippene fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten", uttalte FNs generalsekretær på lanseringa av klimarapporten, og sa samtidig at alle land må avslutte leting etter olje, kull og gass. MDG, SV, Venstre og Rødt lytter til FN, og krever omkamp om de enorme skattefordelene oljenæringa har. Som svar går Fellesforbundets leder Jørn Eggum ut i Klassekampen, og krever at en rødgrønn regjering freder oljebransjens skattefordeler.

Det er fryktelig provoserende at Fellesforbundet stiller seg over både FN og klimaforskninga. Enda verre er det at resten av LO sitter stille og toer sine hender.

Reaksjon: «Svaret ligger ikke i å gjøre fagbevegelsens makt mindre, Emma!»

Det finnes flust av grønne stemmer også innad i LO. Så lenge vi blåser i olje-elefanten i rommet, er LOs miljøpolitikk egentlig helt grei. En forbundsleder forklarte meg problemet: kunstnere får mest å si om LOs kulturpolitikk. Likeledes får forbund for oljearbeidere mye å si om oljepolitikken. De som påvirkes direkte, skal såklart få ordet først. Men oljepolitikken står i en særstilling. Klimakrisen påvirker ikke bare oljearbeidere, den får direkte konsekvenser for oss alle. LO burde gå foran for en rask og rettferdig omstilling bort fra olje og gass. I stedet fyller de rollen som politisk bremsekloss. Og når vi mangler tydelige motstemmer innad, hører verden bare én stemme. Vi hører et LO som gir blanke i FN, gambler med min generasjons arbeidsliv, og feiger ut i vår viktigste solidaritetskamp: kampen for vårt felles livsgrunnlag.

For solidaritet er en bærebjelke i fagbevegelsen. Nå har vi blitt så solidariske, at vi er mer opptatte av å gå arm i arm, enn at vi i fellesskap marsjerer rett mot skogbrann, flom og flere graders global oppvarming.

Og omstillingen kommer, uansett hvilken retning vi marsjerer i, mens Norge sakker akterut. Jeg skjønner at Fellesforbundet er bekymret for de som jobber med olje og gass. Nettopp derfor skjønner jeg ikke hvorfor de vil tviholde på stadig mindre trygge oljejobber.

Aktuelt: LO mener krisetiltakene må vare så lenge krisa varer. Her er ordningene som ryker 1. oktober

Jeg har vært LO-medlem siden jeg var 15. Hvert år øker skammen over å være del av et fellesskap som jobber for mer oljevirksomhet. Jeg bekymrer meg mer og mer over satsingen på usikre arbeidsplasser. Jeg gremmer meg over at min medlemskontingent for 2021 brukes til å kjøpe og betale Arbeiderpartiets klimafiendtlige politikk, for 15 millioner kroner. Og allikevel har jeg håp. Jeg håper og tror at LO er bedre enn dette.

I Aftenposten skriver Kjetil Alstadheim at oljas venner må bli mindre skråsikre. Jeg mener vi må bli mindre skråsikre på at hele LO faktisk er oljas venner.

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep. Nå tar vi konsekvensen av det»

Kjære kommende regjering; vit at vi er mange LO-medlemmer som ikke kan fatte at LO ikke lytter til FN, IEA og sunn fornuft. Vi er mange som backer oljekutt og radikal grønn omstilling. Fellesforbundet er ikke fagbevegelsen alene, og vi trenger modige, grønne politikere som sikrer min generasjons framtid.

Fagbevegelsen anno 2021 kan ikke frontes av gamle gubber som fører politikk som hører fortiden til. Kjære LO-medlem, forbundsleder, ungdomsrepresentant - hev din røst. Det er på tide at vi viser at fagbevegelsen faktisk er relevant i 2021.

Og blir det ikke sånn, kan vi like gjerne alle sammen melde overgang til miljøbevegelsen - de som faktisk sikrer framtidens arbeidsplasser.