Debatt
«Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten»
Ingen kommer seg i jobb av å være fattige, skriver Mímir Kristjánsson.
Ole Berg-Rusten / NTB
Saken oppsummert
Den såkalte arbeidslinja må være det styggeste eksempelet på misvisende markedsføring i Norge noensinne.
Det regjeringa i dag kaller «arbeidslinja» har nemlig ingenting med arbeid å gjøre.
Den ekte arbeidslinja ble formulert av Martin Tranmæl og Ole Colbjørnsen allerede i 1930-årene, med slagordet «Hele folket i arbeid».
Den handlet om at fellesskapet skulle skaffe alle som kunne og ville arbeide en jobb.
Samtidig økte man trygdene - fordi man forsto at noen ikke kunne jobbe, men likevel måtte få leve gode liv.
Det man i dag kaller «arbeidslinja» ble formulert av Gro Harlem Brundtland.
Den har slagordet «Det skal alltid lønne seg å jobbe». Borte er fellesskapets ansvar for å skaffe folk jobb, i stedet har man fått et privat ansvar for å komme seg i arbeid.
Staten vil ikke lenger skape jobber, men den vil motivere folk til arbeid. Det gjør den enkelt sagt gjennom trygdekutt og mistillit.
Det må ikke bli for lett å være trygda. Man skal ikke «fristes» til trygd. Derfor må trygdene holdes lave og utilgjengelige.
Dette har egentlig ikke noe med arbeid å gjøre i det hele tatt. Det man i dag kaller «arbeidslinja» er egentlig en linje for trygdekutt eller fattigdom.
Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten.
Selvfølgelig er det bra om folk kommer i jobb, men ingen kommer seg i jobb av å være fattige.
Kommentar: «Hva er alternativet til arbeidslinja, har flere spurt. Det svaret er enkelt»
Debatt: «Eg blir forbanna når eg høyrer korleis ein del velger å prate om folk som trenger hjelp fra Nav»
Kommentar: «Tre grunner til å skrote arbeidslinja»
Kommentar: «Kva slags land skal me vere, NHO?»
Dette innlegget ble først publisert på skribentens Facebook-side
Nå: 0 stillingsannonser