Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt

Det regjeringa i dag kaller «arbeidslinja» har nemlig ingenting med arbeid å gjøre.

Den ekte arbeidslinja ble formulert av Martin Tranmæl og Ole Colbjørnsen allerede i 1930-årene, med slagordet «Hele folket i arbeid».

Den handlet om at fellesskapet skulle skaffe alle som kunne og ville arbeide en jobb.

Samtidig økte man trygdene - fordi man forsto at noen ikke kunne jobbe, men likevel måtte få leve gode liv.

Det man i dag kaller «arbeidslinja» ble formulert av Gro Harlem Brundtland.

Den har slagordet «Det skal alltid lønne seg å jobbe». Borte er fellesskapets ansvar for å skaffe folk jobb, i stedet har man fått et privat ansvar for å komme seg i arbeid.

Staten vil ikke lenger skape jobber, men den vil motivere folk til arbeid. Det gjør den enkelt sagt gjennom trygdekutt og mistillit.

Det må ikke bli for lett å være trygda. Man skal ikke «fristes» til trygd. Derfor må trygdene holdes lave og utilgjengelige.

Dette har egentlig ikke noe med arbeid å gjøre i det hele tatt. Det man i dag kaller «arbeidslinja» er egentlig en linje for trygdekutt eller fattigdom.

Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten.

Selvfølgelig er det bra om folk kommer i jobb, men ingen kommer seg i jobb av å være fattige.

Kommentar: «Hva er alternativet til arbeidslinja, har flere spurt. Det svaret er enkelt»

Debatt: «Eg blir forbanna når eg høyrer korleis ein del velger å prate om folk som trenger hjelp fra Nav»

Kommentar: «Tre grunner til å skrote arbeidslinja»

Kommentar: «Kva slags land skal me vere, NHO?»

Dette innlegget ble først publisert på skribentens Facebook-side