Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

For første gang i vår levetid, opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet.

Mailiss Solheim-Åkerblom, gruppeleder og 1. kandidat for Rødt Bergen

Prisen på strøm, mat og bolig har skutt i været, og stadig flere må velge mellom mat på bordet eller varme i huset.

Samtidig har de på toppen for lengst stukket fra lønnsmessig, og vi politikere beveger oss lengre og lengre oppover mot toppen.

For oss er en av de tydeligste tegnene på Forskjells-Bergen, hvordan matkøene og boligkøene blir lengre, mens politikerne fortsetter å frede sin egen lønn.

Det blir spennende etter valgdagen om det finnes vilje til å prioritere penger til fellesskapet, heller enn til egne politikerprivilegier. Skal vi tro all erfaring, blir lønningene og møtegodtgjørelsen økt, heller enn redusert.

Vi får stadig høre om stramme kommunebudsjetter. Samtidig er det et fåtall av bystyrets medlemmer som så langt har vært villig til å gi litt større handlingsrom for kommunen, ved å redusere sin egen lønn og godtgjørelse.

Politikk handler om å prioritere. Vi politikere er en av få grupper i samfunnet som får bestemme sin egen lønn. Hver krone brukt på politikerlønninger, er én krone mindre til noe annet.

Da blir det feil å ta politikerlønningene helt ut av regnestykket når vi skal få kommunebudsjettet til å gå opp. Ser vi mot politikerne i Akershus, så har de valgt å redusere sin egen lønn, og resultatet blir gratis buss og skolemat.

I dag er jeg, Mailiss, den eneste lønnede politikeren i gruppen til Rødt. Det er flaut å vite at jeg som har en 50 prosent politikerstilling, tjener mer enn mange av kommunens egne ansatte i hele stillinger.

Årslønnen min er omtrent den samme som en fagutdannet barne- og ungdomsarbeider med full ansiennitet. Mens barne- og ungdomsarbeideren da har nådd lønnstaket sitt, får jeg møtegodtgjørelse for hvert eneste møte jeg deltar på i bystyrets organer.

Riktig nok praktiserer vi i Rødt partiskatt, så all møtegodtgjørelse betales inn til partiet. Men dere forstår tegningen: Vi politikere gjør ikke en dobbelt så viktig jobb som våre ansatte i kommunen. Tvert imot.

Da vi hadde hjemmekontor under pandemien, stod barne- og ungdomsarbeideren i frontlinjen i et samfunnskritisk yrke.

I år går vi til valg på å redusere vår egen lønn. Slik at mer av kommunens inntekter kan gå til felles velferd.

Hva synes du disse pengene burde brukes til?

Innsikt: Dette er den nye lønna til LO-ledelsen

Mye delt: Dette er den vanligste lønna i Norge