Fattigdom i Norge
Ropet etter gratis mat blir bare høyere: – Vi har sviktet som samfunn
Politikerne må konstatere at behovet er større enn noen gang.
Sentralen i Oslo er bare én av åtte matsentraler i Norge som omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte
Jonas Fagereng Jacobsen
aslak@lomedia.no
Ti år med Matsentralen i Oslo ble mandag markert med åpning av nye lokaler på Ensjø.
Aldri har det blitt delt ut mer mat i Oslo enn nå. Første halvår i hovedstaden har Matsentralen fordelt mer enn 10.000 tonn mat.
Det tilsvarer 2,1 millioner måltider og er en økning fra tidligere år.
– Fram til vi klarer å utjevne forskjellene og løfte enda flere folk ut av fattigdom, er vi helt avhengig av Matsentralen, påpeker Oslo-byråd Rina Mariann Hansen (Ap) overfor FriFagbevegelse.
2.100 kvadratmeter
Sentralen i Oslo er bare én av åtte matsentraler i Norge som omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte
Hansen, som er byråd for næring og eierskap og ordførerkandidat for Oslo Ap, erkjenner at det gjenstår mye arbeid med utjevning av de sosiale forskjellene i hovedstaden.
– Så lenge folk må stå i matkøer i Norge, har vi heller ikke lykkes som samfunn, understreker hun.
– Det viktigste vi gjør framover er å finne nye måter å få folk i jobb, sier Hansen.
I Oslo er det for eksempel 45.000 voksne mellom 20–66 år som verken har arbeid, utdanning eller en trygdeytelse.
– Det å nå ut til de det gjelder slik at de blir avklart og får trygd, eller bidra til at de får utdanning og blir kvalifisert for å jobbe, er noe som vi må bruke penger på, sier Hansen.
Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo.
Jonas Fagereng Jacobsen
Aktuelt: Matkøene vokser: Folk står i kø lenge før utdelingen starter
Politikk mot fattigdom
Oslo-byråden var én av flere lokalpolitikere som var med på den offisielle åpningen av de 2100 kvadratmeter store lokalene til Matsentralens flaggskip i Norge.
Hun er glad for mye av det som er blitt gjort for å bøte på fattigdommen i Norge.
Hansen nevner fjerningen av karensåret for AAP-mottakere, gjeninnføringen av brillestøtten for barn og at regjeringen likevel sørget for at det ble feriepenger på dagpenger for arbeidsløse.
Karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger innebar at Nav etter tre år stanset arbeidsavklaringspengene til syke som verken er friske eller ferdig avklart i ett helt år.
I Oslo har noen av grepene vært å økte sosialhjelpssatsene, innføre bostøtte, få flere i arbeid og sørge for gratis mat i videregående skole og i ungdomsskolene.
– Dette hjelper på økonomien til familier som er fattige, men nå står gratis mat i skolene på spill. Høyre går til valg på å fjerne denne ordningen i Oslo, sier Ap-byråden.
Rekorder med bismak
Cristiano Aubert har vært leder av Matsentralen i Oslo de siste åtte årene. Han kaller åpningen av lokalene for en euforisk dag og sier at «dette er noe de har lengtet etter i mange år».
– Nå kan vi håndtere større mengder mat og flere kunder. Matkøene vokser seg større, og det betyr at vi vil fortsette å slå rekorder, men vi gjør det med en bismak, sier han til FriFagbevegelse.
Han hadde en beskjed til politikerne under den offisielle åpningen. Nemlig at Matsentralen ikke er politisk uavhengig, men snarere avhengig av støtten over framtidige Oslo-budsjetter.
– Vi støter ingen og vil gjerne spille på lag med dere – uavhengig av politisk ståsted, sier Aubert.
Cristiano Aubert er daglig leder for Matsentralen i Oslo. Her i de nye lokalene på Ensjø.
Jonas Fagereng Jacobsen
Løfte de som har minst
Det fikk også Anne Lindboe, ordførerkandidat for Høyre i Oslo, med seg. Hun lover at en valgseier også vil bety at et nytt byråd vil fortsette å støtte et foregangsselskap som Matsentralen.
– Vi kan gjøre mye som politikere, men ikke det som Matsentralen og de frivillige i de ideelle organisasjonene gjør. Vi er helt avhengig av dere, sa Lindboe.
Høyre i Oslo er opptatt av å løfte de som har minst, ifølge Lindboe. Det har de også satt av penger til.
Det innebærer blant annet gratis kjernetid i barnehagen for 5.000 familier og én gratis fritidsaktivitet for alle barn i lavinntektsfamilier.
– Dette er helt nødvendig når vi se ser at så mange sliter med å få endene til å møtes, påpeker hun.
Hun har selv besøkt flere av de ideelle organisasjonene som Evangeliesenteret, Frelsesarmeen og Blå Kors og sett det prekære behovet for gratis mat i Oslo.
Evangeliesenteret er én av over 500 veldedige organisasjoner som får og deler ut mat fra Matsentralene i Norge. Nylig ble det kjørt ut 3,4 tonn mat i Oslo i løpet av en dag.
Før dagen var omme hadde varebilene med mat betjent åtte hospitser, og mer enn 600 personer hadde enten fått varm middag, en matpose eller et sted å sitte.
Anne Lindboe er ordførerkandidat for Høyre i Oslo. Hun vil bidra med mer til de som har minst.
Jonas Fagereng Jacobsen
Store kontraster
SVs Marianne Borgen, som etter åtte år som byens ordfører takker av etter valget i høst, kalte fattigdommen i hovedstaden for et «demokratisk og politisk problem».
Etter åtte år som ordfører trer «Mor Oslo» av: – Engasjementet pensjonerer seg ikke
– Utenforskap og fattigdom er en skam for det rike samfunnet vårt, sa hun.
At partiene stimlet sammen og viste sin støtte til Matsentralens bidrag for å bøte på fattigdommen, tolker hun som at vi står overfor en «alvorlig problemstilling i samfunnet».
Ingen andre kommuner i Norge har et så stort skille mellom rike og fattige som Oslo.
I hovedstaden lever det nå over 20.000 barn under EUs fattigdomsgrense.
– Matsentralen bidrar med trøst, hjelp og sørger for at mange får en bedre hverdag, men dette problemet er for stort til at de kan løse det alene, sa Borgen.
– Det kreves også politisk vilje, mot og tøffe valg for å begrense ulikhet og utenforskap, sa hun.
Oslo-ordfører Marianne Borgen var med på åpningen av de nye lokalene for Matsentralen i Oslo.
Jonas Fagereng Jacobsen