Etter åtte år som ordfører trer «Mor Oslo» av: – Engasjementet pensjonerer seg ikke

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

«Hvordan har du tenkt å bli like populær som Fabian Stang?»

Det var ett av de første spørsmålene Marianne Borgen fikk da hun overtok som ordfører i Oslo en oktoberdag i 2015.

«Jeg håper jeg får være meg selv. Jeg må jo være en ordfører for byen – sånn som jeg er», svarte hun ifølge boka «Mor Oslo», skrevet av Hanne Mauno, journalist i Dagsavisen, som nylig utkom på forlaget Res Publica.

– Har du fått være deg sjøl i disse årene?

– Ja, jeg tror det, sier hun til FriFagbevegelse.

– Oslos befolkning er rause. Jeg har blitt veldig positivt mottatt i mine åtte år som hovedstadens ordfører, sier Marianne Borgen.

Snart er den krevende jobben over, snart får hun igjen mer kontroll over egen tid og ikke så lange arbeidsdager.

Deler kontor med Munch

Hun viser fram det staselige kontoret som siden 1950 har vært på akkurat det samme stedet. Der henger det Munch-malerier på veggene. Takket være den generøse kunstneren som donerte sin kunst til byen.

I åtte år har Marianne Borgen delt kontor med Edvard Munchs bilder

Jan-Erik Østlie

Marianne Borgen svarte med å få reist et skikkelig museumsbygg til kunsten hans i Bjørvika.

Nå står det høyreiste Lambda der, ett av bydelens tre nye signalbygg ved siden av Deichmann og Operaen, med en knekk på toppen og titter utover fjorden.

Fra Groruddalen

Hun fikk kort tid til å forberede seg til rollen som ordfører. At SV, og akkurat hun, skulle bekle ordførerposten da de rødgrønne vant oslovalget i 2015, ble bestemt helt på tampen av en lang forhandlingsprosess på Østmarksetra.

Fra sitt romslige hjørnekontor i Oslo rådhus forteller den avgående ordføreren at hun var full av ærefrykt da hun fikk nøklene og kjedet av sin forgjenger.

– Hvordan skal jeg klare å forme denne rollen sånn at folk samtidig skal kjenne meg igjen? Forteller hun at hun tenkte.

Hun skulle gå fra å være opposisjonspolitiker til å omfavne hele byen, det var viktig å ha respekt for den nye rollen. Hun er oppvokst på Veitvet, i tjukkeste Groruddalen. Landets mest folkerike dalføre, der språket er bredt og fullt av ord med trykt på første stavelse, a-endinger og diftonger.

Som bannan, boka, veit – og en drøss med andre ord og uttrykk som trives best på Oslos østkant.

– Sosiolekten min er nok blitt litt endret gjennom årene, men jeg har fortsatt mange a-endinger. Du må ikke forstille deg, sjøl om du får en slik rolle, du må bruke den bakgrunnen og livserfaringen du har, sier hun.

Ordførerrollen er allsidig. Nå skulle hun passe på demokratiet. Jobben i bystyret kjente hun godt etter lang fartstid der sjøl, den utadvendte jobben som ordfører var hun langt mer usikker på.

Politikk, men ikke partipolitikk

Som ordfører i hovedstaden blir du lagt merke til. Skal du bare være en gallionsfigur, eller kan du også samtidig bringe videre verdibudskap og klare politiske mål for byen?

Hvor politisk kan en ordfører være? Borgen stilte seg sånne spørsmål, hun ønsket å være så mye politiker som mulig, så mye som det var rom for.

– Kampen for barns rettigheter, kamp mot urettferdighet og ulikhet, det har vært med meg bestandig og vært viktig å synliggjøre i denne jobben. Dette er sjølsagt politikk, men ikke nødvendigvis partipolitikk, sier hun.

Og nevner en av sine kjepphester, kampen mot atomvåpen, også en kjernesak for SV og en av årsakene til at forgjengeren Sosialistisk Folkeparti (SF) ble dannet i 1961.

Kampen mot atomvåpen er fortsatt viktig for henne, sjøl om det ikke er det hun har trukket fram hyppigst i sine svært mange taler i disse åtte årene.

– Er det stor forskjell på å holde tale som ordfører og opposisjonspolitiker fra SV?

Marianne Borgen smiler, noe hun ofte gjør.

– Ja, sier hun.

Fellesskap og sosialt engasjement

Marianne Borgens sterke engasjement for barn og ungdoms rettigheter og oppvekstvilkår er kjent. Så har hun da også jobbet hos barneombud Trond-Viggo Torgersen og hos Redd Barna.

Hun har hovedfag i Sosiologi fra Blindern, og jobbet sammen med Kåre Willoch, da han var fylkesmann i Oslo og Akershus.

På spørsmål om hvor hennes voldsomme engasjement for barnas rettigheter kommer fra, tar hun en lang omvei og går til sin egen oppvekst på Veitvet.

Dit kom mor, far, tre år gamle Marianne og storebror Erling i 1954. Fra trange boligkår på Bislett i Oslo sentrum. I den nye, og uferdige drabantbyen lekte ungene kappe land, og de kastet på stikka. Folk som hadde fått et fint, nytt sted å bo, var glade. De skapte et folkelig miljø på dugnad.

– Det var et flott fellesskap, sier hun.

I dag er hun takknemlig for at hun vokste opp i denne tida, hun og broren Erling fikk muligheter til utdanning. Statens lånekasse ble redningen for familier som ikke hadde så god råd. Familien Borgen var blant disse.

Hun trekker også fram faren som mistet sin mor da han var fem år gammel. Da ble han plassert på gård, atskilt fra sine søsken som han aldri seinere ble kjent med.

– Jeg jobbet på en ungdomsklubb på Haugenstua i sju år under studietida. Ved siden av min oppvekst bidro nok dette til at jeg i hvert fall fikk et sterkt sosialt engasjement, sier hun.

Ga bort studentlua til NRK

Borgen er veldig bevisst på hvor hun kommer fra, men å skamme seg for den klassereisen hun har foretatt, gjør hun slett ikke. Skjønt, studentlue – det skulle en raddis som henne ikke ha. Til morens store fortvilelse.

For å tekke sin mor, firte hun på sine prinsipper, og de dro sammen for å kjøpe ei studentlue. Marianne ville den skulle være så billig som mulig, fordi hun aldri ville komme til å bruke den utover bildet som skulle tas til foreldrene.

Men hun endte opp med ei dyr lue med silkedusk.

Nylig var hun med i NRKs radioprogram Studio 2 der deltakerne skal gi fra seg en ting. Marianne Borgen lette da fram studentlua, og ga den til NRK.

– Hvis den kan være et symbol på hvor viktig det er å gi alle muligheter for å ta en utdanning, så var det verdt det, sier hun.

Min bror Erling

Marianne Borgen har et nært og sterkt forhold til sin bror Erling, mangeårig gravejournalist i NRK og korrespondent i Sør-Amerika og Kina. I dag er han mest kjent som dokumentarfilmskaper.

Det er ingen hemmelighet at han kan være temmelig hardtslående. I sin ungdom jobbet han en tid i SF-avisa Orientering.

– Var det Erling som førte deg inn i politikken og SF/SV?

– Våre foreldre var ikke partipolitisk aktive, men veldig opptatte av samfunnet rundt oss. Erlings engasjement har helt klart påvirket meg, han var jo en kul person som drev med mye som jeg beundret. Seinere har vi gjort helt forskjellige ting, og vi har jo et helt ulikt temperament. Men vårt sterke og ufravikelige engasjement for Menneskerettighetene har preget alt vi jobber med.

Ikke lenger Norge ut av Nato

At Norge ikke hadde noe i Nato å gjøre, og raskest mulig måtte melde seg ut, er ett av standpunktene som grunnleggerne av SF – som seinere ble til SV – sto beinhardt på.

Ikke minst til Arbeiderpartiet generelt, og Haakon Lie spesielt, sin store fortvilelse og irritasjon. På SVs siste landsmøte vedtok partiet å gå bort fra dette standpunktet. Marianne Borgen støttet vedtaket. Hun innrømmer at det er en krevende sak.

– Kampen mot Nato var veldig viktig da jeg ble politisk bevisst. Jeg har alltid trodd på, og drømt om, en nordisk forsvarsallianse. Men med Finlands og Sveriges inntreden i Nato er den drømmen borte. Skjønt, jeg er fortsatt grunnleggende uenig i NATOs atomvåpenstrategi.

– Hva mener bror Erling om saken?

– Han er vel ikke lenger SV-medlem, men hadde han vært det, ville han nok kanskje stemt nei på landsmøtet.

Mor Oslo

Nå har hun også fått en biografi med tittelen «Mor Oslo». Det var forlaget som tok kontakt. I utgangspunktet var hun skeptisk. Kunne ei bok om henne bli spennende?

Marianne Borgen sier hun er lite opptatt av seg sjøl. Hun ringte Erling og fikk gode råd. Nå er hun glad for boka som har blitt til på ganske kort tid.

– Jeg har lest enkeltkapitler etter hvert som de ble skrevet, men ennå ikke lest boka i sin helhet. Jeg syns det er litt flaut.

– Hva er flaut?

– Det blir liksom så nært. Men tittelen, Mor Oslo, den syns jeg er veldig koselig, da. Det må jo bety at midt engasjement for barn og ungdoms oppvekst har nådd fram.

Pride

I sine år som ordfører har hun gått i fronten av 17. mai-toget, 8 mars-toget, i Prideparaden og i 1. mai-toget. Sistnevnte tog går hun bare i fronten av hvis hun holder tale på Youngstorget, og det har hun gjort noen ganger. Ellers går hun under en av parolene til SV litt lenger bak.

Prideparaden deltok hun i også før hun ble ordfører. Gjerne trillende på, og klamrende seg fast i, en sykkel. Hun skryter uhemmet av hvordan paraden har utviklet seg.

Prideparaden har hun alltid deltatt i. Her sammen med blant annet daværende statsminister Erna Solberg.

Jan-Erik Østlie

– Det er så mye solidaritet. Det gir meg en unik og fantastisk opplevelse. Under Pride blir jeg stolt av byen. Jeg skal fortsette å gå i Prideparaden i Oslo. Det er viktig at også andre gjør det, sier hun.

Fagbevegelsen

Marianne Borgen jobbet i Kommunal- og sosialdepartementet rett etter at hun var ferdig utdannet sosiolog. Da meldte hun seg inn i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Det ga henne trygghet. For hun har alltid visst at fagbevegelsen kjempet for bedre arbeidsvilkår og for en sunn utvikling av våre velferdstjenester.

– Som ordfører har kontakten min med fagbevegelsen vært nyttig fordi innspillene som kommer derfra er viktige.

– Hvor er en ordfører fagorganisert?

– Jeg må med skam å melde si at jeg nå ikke er fagorganisert. Jeg har ikke aktivt meldt meg ut, men på ett eller annet tidspunkt har jeg falt ut. Dette syns jeg jo er litt flaut, sier hun.

Bjørvika og biblioteket

At det nye Munchmuseet ble bygget i Bjørvika, og ikke på Tøyen der det gamle lå, er Marianne Borgens fortjeneste.

Det skjedde etter en hestehandel, en historie som er lang og kan leses i boka. Siden vedtaket ble fattet, har Bjørvika utviklet seg enormt.

– Er du fornøyd med utviklingen av Bjørvika?

– Vedtakene bak Bjørvika ble fattet for lenge siden. Vi skulle ha bibliotek, badestrender og parkanlegg. Når jeg så tegningene, ble jeg engstelig.

– Har engstelsen gått over?

– Ja, Bjørvika har blitt finere og hyggeligere enn jeg hadde trodd, det har rett og slett blitt en spennende og ny bydel i Oslo som også har klart å skape liv på gateplan. Og perlen er biblioteket som er helt fantastisk. Deichman har vært utrolig flinke og skapt et sted for minoritetsbefolkningen også. Jeg er dessuten glad for den positive utviklingen som har vært på Tøyen, og gleder meg til det nye Tøyenbadet som åpner i 2024.

En frihetens bestemor

25. oktober blir Marianne Borgen formelt pensjonist. Hun skal blant annet være mer bestemor til sine sju barnebarn. Og være sammen med resten av familien.

– Jeg klarer nok neppe bare å være bestemor, men nå gleder jeg meg mest til å få mer kontroll over min egen tid.

– Du er glad i å jobbe, er du ikke?

– Jo, og jeg har også høy arbeidskapasitet. Vi får se hva det blir til. Jeg vil jo gjerne ha denne friheten også, da, sier Marianne Borgen.

Alt til sin tid: 25. oktober forlater Marianne Borgen Oslo Rådhus.

Jan-Erik Østlie