Mats Gangnes

I debatten om kriminalomsorgens fremtid ser vi en økende tendens til å erstatte fengselsbetjenter med andre yrkesgrupper som miljøterapeuter og konsulenter. Dette skjer fordi at kriminalomsorgen sliter med å utdanne, rekruttere og beholde fengselsbetjenter.

Å redusere antallet fengselsbetjenter og erstatte dem med tverrfaglige team kan virke som en kortsiktig løsning, men i det lange løp svekker det både sikkerheten og rehabiliteringen i institusjonene.

Fengselsbetjentene er og vil forbli fundamentet i kriminalomsorgen, og det er helt avgjørende at vi styrker deres rolle, ikke svekker den. 

Fengselsbetjentenes rolle er viktigere enn noen gang. Selv om over 50 prosent av straffegjennomføringen nå skjer ute i samfunnet, er fengselsbetjentene fortsatt de som har ansvaret for å sikre trygghet, orden og sikkerhet i fengslene.

Deres kompetanse innen sikkerhet, konflikthåndtering og relasjonsbygging kan ikke erstattes av yrkesgrupper uten samme erfaring. Tverrfaglige team har en plass i rehabiliteringen, men fengselsbetjentens unike ansvar må forbli sentralt i kriminalomsorgen.

Kommentar: Hva skal vi egentlig gjøre med de aller farligste forbryterne?

En profesjon som må styrkes

Fengselsbetjentene har historisk vært grunnmuren i kriminalomsorgen, men profesjonen er nå under press.

Begrensede karrieremuligheter og en økende bruk av andre yrkesgrupper har ført til at mange betjenter føler seg marginalisert. Det er få muligheter for faglig vekst, og mange ledende stillinger, som tidligere var forbeholdt fengselsbetjenter, går nå til andre profesjoner. Dette svekker både yrkets attraktivitet og kriminalomsorgens evne til å beholde dyktige betjenter.

En del av løsningen på disse utfordringene er å styrke utdanningsløpet for fengselsbetjenter.

Etableringen av en fullverdig bachelorutdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (Krus) vil gi fengselsbetjentene både økt faglig innsikt og flere karrieremuligheter. Det vil også bidra til å styrke yrkets status og gjøre det lettere å rekruttere og beholde kompetente betjenter.

Det er også avgjørende at en slik bachelorgrad kvalifiserer til arbeid i hele straffegjennomføringskjeden.

Når over 50 prosent av straffegjennomføringen skjer ute i samfunnet, er det viktig at bachelorgraden ved Krus gir kompetanse til å arbeide i ulike stillinger både i fengsel og friomsorgen. Dette vil ikke bare styrke utdanningens verdi i kriminalomsorgen, men også bidra til å skape flere interne karrieremuligheter, noe som kan redusere frafallet av personell.

Kronikk: Fengselsbetjentene blir overkjørt av kriminalomsorgen

Styrk ledelse og kompetanseutvikling

I tillegg til et bachelorløp ved Krus må det etableres en lederutdanning som gir den nødvendige kompetansen til å påta seg lederroller innen kriminalomsorgen.

Ledelsesaspektet knyttet til fengselsbetjentrollen er kompleks siden den bygger på ledelse innenfor både sikkerhet og rehabilitering. I rollen skal du lede boenheter og fellesskap, samtidig som du skal sette grenser og tilpasse rehabiliteringsarbeidet.

Fengselsbetjenter fungerer som ledere for de innsatte, og de er spesielt gode på grensesetting, noe det er stort behov for i arbeidet med denne gruppen. Det bør derfor også legges større vekt på ledelse i selve bachelorutdannelsen.

Ledere som har praktisk erfaring fra fengsler og arbeid med innsatte vil være bedre rustet til å forstå og håndtere de komplekse utfordringene som fengselsdrift innebærer. Slike ledere kan ivareta både sikkerheten og det rehabiliterende arbeidet på en helhetlig måte.

For å oppnå dette er det viktig at Krus får status som en selvstendig høgskole som kan tilby både bachelor- og masterprogrammer. Dette vil gi fengselsbetjentene et utdanningsløp som er tilpasset dagens behov i kriminalomsorgen, og som gir dem den nødvendige faglige tyngden til å håndtere de utfordringene de står overfor i sin daglige jobb.

Mye lest: Glansbildet av «verdens beste fengsel» slår sprekker: – Vi fikk ti gode år

Bedre lønn og anerkjennelse

En av de største utfordringene med å beholde fengselsbetjentene i dag er lønnsnivået. Lav lønn gjør yrket mindre attraktivt og bidrar til høyt frafall.

For å sikre at vi beholder erfarne fengselsbetjenter, må lønna heves. NFF har i møte med justisdepartementet om fremtidens kompetanse i kriminalomsorgen foreslått å omdisponere lønnsmidlene ved Krus for å heve grunnlønnen til allerede ferdigutdannede betjenter. Dette vil bidra til å gjøre yrket mer attraktivt og konkurransedyktig, og kan føre til lavere frafall. 

Lønn under utdanning har sine rekrutteringsfordeler, men da vi ser at 400 av de siste 1000 utdannende fengselsbetjenter har valgt å forlate etaten blir det et negativt regnestykke. En betraktelig høyere grunnlønn ett helt yrkesliv bør veie tyngre en aspirantlønn under en kort utdanningsperiode på Krus.

Videre er det viktig at overgangen til en bachelorutdanning ivaretar de som allerede jobber som fengselsbetjenter, men som ikke har en akademisk grad. Fengselsbetjenter med lang erfaring og realkompetanse må få anerkjennelse for dette, slik at de kan fortsette sin faglige utvikling og karrierevekst uten å føle seg satt på sidelinjen.

Realkompetansen må være lønnsdrivende på lik linje som er fremtidig bachelorgrad, slik som det i sin tid ble gjort med omleggingen av Politihøgskolen.

Fremtidens kriminalomsorg krever fengselsbetjenter

Fengselsbetjentene er selve fundamentet i kriminalomsorgen. Deres kompetanse og erfaring er avgjørende for at systemet skal fungere.

Å erstatte dem med andre yrkesgrupper vil svekke kriminalomsorgen og undergrave sikkerheten. I stedet må vi styrke fengselsbetjentens rolle og gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes i jobben.

Ved å investere i et fullverdig bachelor- og masterprogram ved Krus, kan vi gi fengselsbetjentene den faglige tyngden og anerkjennelsen de fortjener. Dette vil ikke bare sikre en mer effektiv kriminalomsorg, men også bidra til å øke statusen til yrket, noe som vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde dyktig og kompetent personell.

Fremtidens kriminalomsorg trenger fengselsbetjenter som er godt utdannet, godt betalt og godt ivaretatt.

Deres innsats er avgjørende for både sikkerheten og rehabiliteringen av innsatte, og vi må sørge for at de får den faglige anerkjennelsen og utviklingsmulighetene de fortjener.

Fremtiden krever en profesjon som ikke framstår svekket, men styrket.