Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Når de får ha med advokat i møte med barnevernstjenesten, viser det seg at vi mange ganger klarer å finne gode løsninger uten å fremme sak for barnevernsnemnda, sier barnevernsleder Jakob Bråtå.

Bråtå utviklet modellen dialogprosess da han var barnevernsleder i Karmøy. Der er det blitt en etablert måte å jobbe på.

Dialogprosess gjennomføres i alvorlige barnevernssaker der barnevernstjenesten ser for seg at det kan bli en rettslig prosess.

Foreldre får ha med advokaten som støtte i et dialogmøte med barnevernstjenesten, hvor både barnevernsleder og kontaktperson deltar.

– Dette betaler barnevernstjenesten for. Dette er for å trygge dem, slik at vi kan få til en god dialog. Jurist i barnevernstjenesten har også samtaler med advokaten om hva vi har fokus på, sier Bråtå.

Jakob Bråtå vil innføre dialogprosess i Stavanger barnevern, hvor han nå er leder.

Tommy Ellingsen

Han mener at det er to viktige bærebjelker i dialogprosessen; den styrker rettssikkerheten og bidrar til medvirkning.

– Da sitter ikke foreldre alene i møte med oss, men får hjelp til å forstå. De blir ikke overlatt til seg selv.

Familien får også et annet grunnlag til å forstå paragrafer.

– Kontaktpersonen i barnevernet er med hele tiden, og sammen skal vi finne løsninger, sier Bråtå.

Les mer: «Markus» (14) nekter å bo i fosterhjem og har rømt til moren. Kan en samtale rundt bordet gi en løsning?

Gode resultater, bedre samarbeid

I femårsperioden 2017–2022 gjennomførte Karmøy barnevernstjeneste 117 dialogprosesser. I flere saker ble det ikke rettslig prosess i det hele tatt, mens andre tvangssaker gikk forenklet i nemnda.

Det betyr at vedtak ble gjort uten at partene måtte møte til forhandlingsmøte. Ifølge Bråtå blir det da enklere å ha en god oppfølging av foreldre og barn etterpå.

– Vi går veien sammen. Denne prosessen gir et bedre grunnlag for å samarbeide, sier han.

Kenneth Aarvik er juridisk saksbehandler i Karmøy barnevernstjeneste.

Tommy Ellingsen

Advokatutgiftene til dialogprosessene i Karmøy barnevernstjeneste har vært nærmere 800.000 kroner. Kenneth Aarvik, som er juridisk saksbehandler i Karmøy, mener dialogprosess er kostnadsbesparende. 

– Det fører til store besparelser for kommuneadvokaten med reduserte saker for nemnd og rett, sier han.

For kontaktpersonen er det en redusert belastning ved at det gjennomføres dialogprosess.

Det kan vises til at foreldre har fått kommunisere direkte med de som tar beslutninger, og av den grunn blir det ikke hensiktsmessig å søke omkamper med kontaktpersonen, påpeker Aarvik. 

Skal innføre det i Stavanger

Nå er Bråtå blitt leder for Stavanger barnevern og vil innføre modellen også der. Han ønsker at den følgeforskes og avventer derfor oppstart.

Han har kontaktet forsker Marte T. Otterlei ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på hvordan kontaktpersoner i barnevernet opplever å formidle omsorgsovertakelse til foreldre. Hun fant ut at mange føler seg alene om å formidle omsorgsovertakelse og har vurdert å slutte.

– Det har vært en gammeldags måte å formidle til foreldre på. Jeg mener dialogprosessen er en mye bedre måte å gjøre det på, sier Bråtå.

Barnevernslederen har personlige erfaringer med barnevernet: – Jeg vet hvordan det er å møtes med og uten respekt

Bydel Gamle Oslo følger etter

Fontene kjenner til at flere barnevernstjenester i Oslo har fått øynene opp for modellen.

Hege Westad, barnevernsleder i bydel Gamle Oslo bekrefter at de innfører dialogprosess og har gjort første avtale i en sak som omfatter valg av omfattende hjelpetiltak.

– Det gjelder en sak der foreldre og barnevern har ulik oppfatning av barnas behov for hjelp, forteller hun.

Foreldre vil få dekket advokatutgifter før de ellers ville fått det etter rettshjelpsloven.

Barnevernet vil betale advokat for fire timer med foreldre i tillegg til møtet advokaten er med på i barnevernstjenesten.

– Gode resultater fra Karmøy og ønsket om å få til en bedre dialog gjør at vi innfører dette, sier Westad.

Gjennom denne modellen håper hun at foreldre og barnevern kan nærme seg en felles forståelse av utfordringer for barna. Det handler om å løse konflikt på lavest mulig nivå og uten å måtte møte i retten.

– Poenget med dialogprosess er at man slipper å møte i retten. Vi har en del saker om tilbakeføring. For en del barn vil det være en stor fordel å slippe å dras gjennom rettsrunder, sier hun.

Hege Westad er barnevernsleder i bydel Gamle Oslo.

Privat

Sakene som plukkes ut til dialogprosess vil velges ut fra skjønn og etter rutinen de har utarbeidet. Det er ikke satt av en post på budsjettet, ifølge Westad.

– Rettssaker er dyre og har også andre omkostninger, så klarer vi enes om utfordringer og finne løsninger, så vil dette være besparende på mange måter, sier hun.

– Kan dette begrense behovet for at foreldre tar med andre støttepersoner i møter?

– Dette er i alle fall en god måte å komme i bedre dialog med privat part, og en advokat vil ivareta rettssikkerheten, sier hun.

Hun legger til:

– Et av målene med dialogprosess er at vi i større grad skal være sammen om løsninger med barna og familiene. Vi vil at familiene skal oppleve at kontakten med oss er preget av åpenhet, medbestemmelse og respekt. Dette er i tråd med hva som er en ønsket utvikling for barnevernet, men også med hva vi vet er viktig for at hjelpen vi gir barn og familier skal fungere best mulig.

Les mer: Victoria sluttet nesten i barnevernet etter reaksjoner på klesstilen

Advokat er begeistret

Ingrid Lauvås er advokat i Elden advokatfirma i Haugesund og har stilt som advokat for foreldre helt fra barnevernstjenesten i Karmøy startet med dialogprosess for noen år siden.

Hun skryter av modellen.

– Det blir en annen kommunikasjonsform. I stedet for å fremme begjæring for nemnda, kan man prøve å finne andre løsninger sammen først. Privat part går ikke så lett i forsvarsposisjon når de får ha med advokat i møte hos barnevernstjenesten, og vi unngår også i en del tilfeller at saken havner i nemnda, sier hun.

Lauvås har erfaring innen barnerett og strafferett og er leder for lovutvalget for barnevern i Advokatforeningen.

I tillegg er hun medlem av fagutvalget for barnerett i Juristenes utdanningssenter, og er med i regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere rettssikkerheten i barnevernet.

Hun mener dialogprosessen er nettopp det navnet tilsier – dialog mellom partene.

– Min oppgave som advokat i dialogprosessen er å bistå og realitetsorientere privat part. Når man kommer inn som advokat senere i prosessen er saken ofte mye mer låst. Da handler det om å presentere en begjæring, sier hun.

Hun mener man i dialogprosessen derimot får mulighet til å bruke tid på hva som fungerer for familien og finne ut hva man skal jobbe videre med.

– Det kan være at foreldre har takket nei til hjelpetiltak fordi de er blitt stressa i kontakten med barnevernet, og så endrer de synspunkt når de får drøftet dette sammen med sin advokat, sier Lauvås.

Hun sier hun normalt har fått betalt for fire timer i tillegg til dialogmøtet, men at barnevernstjenesten har vært villig til å betale for mer bistand i saker som krever det.

– Spesielt har jeg opplevd det når jeg har bistått ungdom, sier hun.

Tidligere leder: Barnevernet trenger ikke flere ansatte, det trenger bedre ledere

Ad hoc-løsninger

Dialogprosess må ikke forveksles med samtaleprosess.

Dialogprosess foregår i barnevernstjenesten før det er besluttet å fremme tvangssak for barnevernsnemnda – samtaleprosess foregår i nemnda i stedet for hovedforhandling mellom partene og deres advokater.

Lauvås har også vært med som advokat i samtaleprosesser i nemnda, men mener dialogprosessen skiller seg fra den ved at begjæringen ikke er sendt når dialogprosessen foregår.

– Hvis det for eksempel har vært en dialogprosess før saken kommer til samtaleprosess i nemnda, kan samtalen i nemnda være mer rettet mot det partene er enige om å være uenige om, sier hun.

Hun kjenner til at flere kommuner periodevis betaler advokatbistand til foreldre før loven pålegger dem å oppnevne advokat, men betegner det mer som ad hoc-løsninger.

– Nå hører jeg at flere vil ta etter modellen i Karmøy og det er veldig bra, sier hun.