JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TØFF BESKJED: Marte T. Otterlei har forsket på hvordan det er å formidle eller å få formidlet barnevernets beslutning om at omsorgen for et barn skal flyttes.

TØFF BESKJED: Marte T. Otterlei har forsket på hvordan det er å formidle eller å få formidlet barnevernets beslutning om at omsorgen for et barn skal flyttes.

Colourbox.com

Ny forskning:

Barnevernsarbeidere føler seg alene i saker om omsorgsovertakelser

Flere barnevernsarbeidere forteller at de vurderer å slutte i jobben, forteller forsker Marte T. Otterlei. Hun har snakket med både barnevernsansatte og foreldre om erfaringene rundt omsorgsovertakelser.


18.11.2022
12:15
18.11.2022 12:21

hanna@lomedia.no

Marte T. Otterlei glemmer aldri den dagen hun hentet et nyfødt barn på barselavdelingen. På den tiden jobbet hun med flere saker om omsorgsovertakelse og fikk selv egne barn. I kombinasjon med høyt arbeidspress, gjorde det at hun sluttet i jobben i barnevernstjenesten. Hun er ikke alene om den vurderingen.

Otterlei har forsket på hvordan det er å formidle eller å få formidlet barnevernets beslutning om å fremme sak om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda, altså barnevernets omsorgsovertakelsesinitiativ. Det vil si perioden før nemnda har besluttet om barnet skal flyttes eller ikke.

Formidler tøffe beskjeder

Otterlei finner at barnevernsarbeidere opplever den typen saker som svært krevende. De mangler rutiner og flere savner støtte fra lederen sin.

Det varierer hvor bevisste de er på hvordan de skal formidle den tøffe beskjeden om et initiativ om omsorgsovertakelse til foreldre. Det er også ulikt hvordan foreldrene følges opp i etterkant av formidlingen.

– Dette er noe av det vanskeligste du kan si til et annet menneske, så du trenger sårt støtte. Jeg tror ingen ønsker å gjøre en dårlig jobb eller å krenke foreldre, men manglende fokus og tidspress gjør at du ikke alltid klarer å reflektere over egen praksis, sier barnevernspedagogen.

Hun snakker av egen erfaring. I løpet av de seks årene Otterlei jobbet i barnevernstjenesten, kjente hun ofte på at hun hadde liten tid til å forberede seg. Hun kunne også føle seg redd og usikker.

Egen praksiserfaring og kritikken mot barneverntjenestens arbeid med omsorgsovertakelsessaker, gjorde at hun ville undersøke hvordan barnevernsansatte opplever det å formidle beslutningen om en omsorgsovertakelse.

Sa opp jobben: Stine vil aldri jobbe som barnevernskonsulent igjen: – Så vondt vil jeg ikke meg selv

Inkluderte foreldre i undersøkelsen

I studien intervjuet Otterlei 12 barnevernsarbeidere som hadde jobbet alt fra tre til 28 år i tjenesten. Tanken var egentlig bare å snakke med de ansatte.

Hun hadde hatt mye kontakt med sinte og frustrerte foreldre i praksisen og var derfor usikker på om hun orket å gå inn i det igjen. Men hun er glad for at hun til slutt også inkluderte foreldre i studien, en gruppe som sjelden kommer til orde i forskning.

– Jeg hadde godt av å snakke med foreldre for å bli klokere på deres perspektiver. Mange av dem var reflekterte og evnet å se ulike sider av saken, flere var selvransakende og forsto hvorfor barnevernet måtte ta beslutningen de gjorde.

Forsker Marte T. Otterlei

Forsker Marte T. Otterlei

Live Kolstad Kvalsvik

Til sammen intervjuet hun 13 foreldre.

Mange følte seg umenneskelig behandlet av barnevernet, både i måten de fikk beskjed om at barneverntjenesten ville fremme sak om omsorgsovertakelse og i oppfølgingen de fikk i etterkant.

Sakene handlet om vold, skolevegring, rus og manglende foreldreferdigheter. Noen hadde partner, mens andre var alene. De hadde mellom ett og fem barn, og av de 13 var tre menn. To foreldre var ikke-etnisk norske.

Lite forberedt

Foreldrene Otterlei snakket med, opplevde at de hadde blitt innkalt til møte med barnevernet på uheldige måter.

Ett par hadde opplevd å bli informert på en fredag, før sommerferien, per telefon eller brev. De fikk ellers lite informasjon om hva møtet skulle handle om.

Av hensyn til barnas sikkerhet, ønsker ikke barnevernet å si så mye om hva møtet skal handle om. Dermed stiller foreldre uforberedt, og det kan gjøre sjokket desto større. Flere rapporterte om suicidale tanker. 

Noen av de ansatte som Otterlei snakket med, var i forkant og ringte fastlegen eller et ambulant team slik at foreldrene kunne få krisehjelp. Men dette varierte fra saksbehandler til saksbehandler.

Ettersom det er begrenset hvor mye som kan sies om møtet i forkant, er det også vanskelig å koble på en advokat eller en annen støtteperson som kan være med inn.

Otterlei ble overrasket over at praksisen i forbindelse med et slikt alvorlig møte, kunne virke så lite gjennomtenkt. Særlig når konsekvensene kan bli såpass store for foreldrene.

Noen av dem hun snakket med fortalte at de knapt klarte å kjøre bilen hjem etter møtet og at de sluttet å spise.

– Det finnes rutiner for så mye i barnevernet, men ved de kontorene jeg besøkte var det mangler knyttet til disse formidlingene, spesielt med tanke på ivaretakelse av foreldre, sier Otterlei.

Lite bevisst

Flere av foreldrene sa de skulle ønske at de ble møtt med mer empati og respekt. De ønsket også bedre informasjon, da flere ikke oppfattet hva som ble sagt. Det kan delvis være fordi det er vanskeligere å få med seg alt hvis du får sjokk.

Otterlei mener barnevernsansatte må ha bedre tid til å tenke gjennom hvordan foreldrene vil komme til å reagere i forkant av møte.

– For noen blir slike saker en naturlig del av jobben og da risikerer du å ikke være bevisst nok på hvordan det du sier kan påvirke foreldrene.

Noen barnevernsarbeidere synes det er ubehagelig og smertefullt å fortelle det til foreldrene. For noen går det først opp for dem hvor vanskelig det er for foreldrene når de sitter i selve møtet.

Ærlig om egne erfaringer

I dag jobber Otterlei på Universitetet i Stavanger og underviser morgendagens barnevernsarbeidere. Hun forbereder dem ved å snakke om hvordan de bør møte folk og hvordan ulike holdninger kan påvirke. Hvis barnevernsarbeidere for eksempel er særlig orientert mot sikkerheten til barnet, kan de risikere at foreldrene ikke vies nok oppmerksomhet.

Otterlei snakker også mye om egen yrkesetikk.

– Som sosialarbeider bruker du deg selv som verktøy. Da er det vesentlig at du er bevisst på hvem du er og hvilke styrker og svakheter du har.

De gangene Otterlei trekker fram dårlige eksempler fra egen praksis, hvor hun selv har krenket, kan studentene bli sjokkert.

– Det kan du i så fall lære av og så må du akseptere at det å gjøre feil er en del av jobben.

Otterlei er også ærlig med studentene om at hun til slutt sa opp i barnevernstjenesten fordi arbeidsbelastningen ble for stor. Hun mener det er viktig å ikke skremme dem, men samtidig være tydelig på at de må være oppmerksomme på et krevende arbeid med høy arbeidsbelastning. De må også etterspørre veiledning og støtte fra nærmeste leder.

– Jeg tror ikke vi gjør dem en tjeneste ved å rosemale barnevernsarbeid. Forskning viser høy turnover og at studenter får sjokk når de skal begynne å jobbe. Vi har med andre ord mye å gå på ved å forberede dem godt.

Ikke ute etter å ta noen

Siden det kun er et fåtall som er blitt intervjuet i studien, understreker Otterlei at funnene ikke kan generaliseres og at hun ikke uttaler seg på vegne av praksisen til alle barnverntjenester hele Norge. Hun nevner også behovet for mer forskning. Selv vil hun se nærmere på rutinene i barnevernet, hvem har rutiner på dette og kan det jobbes videre med å utvikle felles veiledere?

– Leger har en manual på hvordan de skal formidle at noen er alvorlig syke og skal dø. Vi kan ikke lage en så fast manual fordi saker er ulike, men kanskje vi kunne hatt en overordnet veileder for å hjelpe barnevernsarbeidere å formidle dårlig nytt om en omsorgsovertakelsessak.

Barnevernspedagogen vil også understreke at hun med sin forskning ikke er ute etter å ta barnevernsarbeidere.

– Jeg vet at de står i en hard jobb som de får lite anerkjennelse for. Det er ledere sitt ansvar å sikre rutiner og gi støtte til saksbehandler.

Hun mener likevel det bør være en kultur som tillater at man kan påpeke hva som er mindre bra innen barnevernsarbeid for å forbedre praksis.

– Selv om det nok ikke er vanlig å gi beskjed til foreldre om et slikt møte på en fredag eller over telefon, kan det skje og det er en gang for mye.

18.11.2022
12:15
18.11.2022 12:21



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker