Ytre høyre prøver seg i tysk fagbevegelse

Berlin: Hvert fjerde år velger tyske arbeidstakere såkalte bedriftsråd (Betriebsräte). Valgene pågår over flere måneder og deltakelsen er prosentvis høyere enn selv ved forbundsdagsvalg. I 2014 avga over 76 prosent av de ansatte stemme. Bedriftsrådene velges av samtlige fast ansatte i en bedrift og ivaretar de ansattes medbestemmelsesrett.

De representerer de ansatte i alle saker og spørsmål med unntak av tariff og arbeidskamp, som fagforeningene tar seg av. Fagforeninger eller andre sammenslutninger i bedriftene kan sette opp lister med sine kandidater til bedriftsrådene og tradisjonelt har listene til de åtte fagforbundene i tysk LO hatt dominerende oppslutning.

Egne arbeideravdelinger

Ved årets valg er et nytt forhold kommet til: Det nye høyrepopulistiske og fremmedfiendtlige partiet AfD har oppdaget bedriftsrådene som en mulighet til innflytelse på arbeidsplassene. Partiet ble dannet i 2013 og var ikke aktiv ved bedriftsrådsvalgene forrige gang i 2014, men i år prøver de seg.

Egne AfD-avdelinger «for arbeidstakere» og ulike foreninger styrt eller ledet av kjente AfD-politikere har stilt lister ved en rekke bedrifter, spesielt innen metall- og elektrobransjen. Selv om resultatene først foreligger i midten av juni, kan man allerede nå slå fast at denne AfD-offensiven ikke har lyktes.

• Verneombudet Sture har jobbet 17 år som bygningsarbeider. Det tar han fem sekunder å se om en byggeplass må stenges

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fornøyd, men faren ikke over

– Vi har all grunn til å være fornøyd med at AfD ikke når fram, men det nytter ikke å ta det med ro og tro at faren er over. Foreløpige resultater viser at de har fått valgt inn sine kandidater til Bedriftsrådet på en god del bedrifter, særlig i bilindustrien, men det er tross alt få når vi ser det hele under ett. Det faktum at de bare har hatt gjennomslag på enkelte utvalgte bedrifter, viser at de ikke har noen landsdekkende organisasjon, sier Markus Schlimbach, leder for den tyske landsorganisasjonen DGB i Sachsen.

Schlimbach har førstehånds erfaring med AfD. Det var i Dresden, hovedstad i Sachsen, at det fremmedfiendtlige Pegida startet sine mandagsmarsjer for tre år siden. Og ved forbundsdagsvalget i september i fjor, ble AfD største parti med 27 prosent, til og med foran forbundskansler Angela Merkels CDU. Ved delstatsvalget i 2016 stemte hvert 4. fagforeningsmedlem på AfD.

Rykker inn i rådene

Nå rykker kjente høyrepopulister inn i Bedriftsrådene hos BMW i Leipzig (4 mandater), Siemens i Görlitz (2), Porsche i Leipzig (2) og Volkswagen i Zwickau (2). Bilindustrien ser ut til å være en bransje de høyreorienterte satser særlig sterkt på.

Eksempelvis har de vunnet mandater på tre av fem Daimler-fabrikker i Baden-Württemberg: tre i Sindelfingen (25.000 ansatte), to i Rastatt (6.500 ansatte) og seks mandater på fabrikken i Stuttgart-Untertürkheim (19.000 ansatte).

Sterk høyrefalang hos Daimler

Nettopp ved Daimler-verket i Untertürkheim har høyreekstremister lenge hatt en solid posisjon. Anført av Oliver Hilburger, tidligere gitarist i det høyreekstreme rockebandet «Noie Werte», startet de 2009 det såkalte «Zentrum Automobil» og vant sine første plasser i bedriftsrådet ved valgene i 2010. Fire år senere styrket de stillingen og fikk nær ti prosent av mandatene. Ved årets valg endte de på 14,3 prosent og seks mandater.

– En gigantisk seier, sier de selv.

– Vi følger utviklingen med bekymring, sier sjefen for Daimler-Benz, Dieter Zetsche.

• Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tause i IG Metall

IG Metall sier ikke så mye. De er opptatt av å ikke hausse opp de «alternative» foreningene på ytre høyrefløy, og mener at for mye oppmerksomhet bare vil gi dem mer vind i seilene. De viser til at det alene innenfor metall- og elektrobransjen dreier seg om rundt 11.000 bedrifter med 78.000 bedriftsrådsmandater. IG Metall har de fleste. På fabrikken i Stuttgart-Untertürkheim er det 48 medlemmer i bedriftsrådet, IG Metall tok 37, tre flere enn ved forrige valg i 2014. «Zentrum Automobil» fikk seks.

Og toppsjefen i tysk LO, Reiner Hoffmann, følger opp: – Det handler om 180.000 bedriftsrådsmandater, og noen få høyre-lister. Det er tallene man må ha klart for seg. Derfor ser jeg ingen fare, sa han til storavisen Die Welt. Og la til at DGB-forbundene hver dag får 850 nye medlemmer.

Det han ikke sa noe om, er at DGB hver eneste dag mister enda flere medlemmer. Faktisk har DGB-forbundene gått ned i medlemstall hvert eneste år de siste 12 årene og er nå under seks millioner medlemmer. Det er det laveste tall siden 1951.

Omgang med rasister

For Oliver Hilburger er de store «monopolfagforbundene» og tysk LO ikke løsningen, men del av problemet. De er «globalfanatikere», «storkapitalens nyttige idioter» og LO-lederne er selvsagt «gjennomkorrupte». Selv pleier han nære forbindelser med fremmedfiendtlige grupper og rendyrkede rasister, men foreløpig vil ikke AfD ha ham som medlem. Han er angivelig for langt til høyre.

I november i fjor deltok han likevel på et slags høyresidens «opposisjonskonferanse» i Leipzig sammen med Compact-utgiver Jürgen Elsässer som anses som de høyreradikales sjefideolog, den ekstreme AfD-politikeren Björn Höcke, Pegida-grunnleggeren Lutz Bachmann og Martin Sellner, sjef for den tyske identitærbevegelsen. Likevel hevder «Zentrum Automobil» at de er politisk uavhengige.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arbeidere i siktet

Oliver Hilburgers «Zentrum Automobil» er bare en av flere såkalte «alternative» lister. I Hamburg-området har man «Ein Prozent», og partiet AfD har selv fire egne partiavdelinger som arbeider målrettet mot arbeidstakere og fagorganiserte. Det dreier seg om AidA (Arbeidstakere i AfD) som ble startet i Essen i 2015 og som har en meget aggressiv linje overfor DGB under mottoet «Det nye rødt er blått».

Dernest har man foreningen AöD for ansatte i offentlig sektor og som ser ut til å begrense seg til områdene helt sørvest i Tyskland rundt Aachen. Organisasjonen ALARM ble dannet i Erfurt i 2017, men den viktigste er utvilsomt AVA, Arbeidstakernes alternative forening, med utgangspunkt i gruvemiljøet i Ruhr/Essen. AVA-leder er forbundsdagspolitikeren Uwe Witt, men den mest kjente frontfiguren er Guido Reil, gruvearbeider fra Essen. I flere tiår var han organisert i LO-forbundet IG BCE, tillitsvalgt i gruven og tillitsvalgt i SPD, som sin far og bestefar. I 2016 meldte han seg ut av SPD og inn i AfD, men har fortsatt solid støtte. Fortsatt er han medlem av den gamle fagforeningen.

Sammen med Uwe Witt står Reil for en slags «venstreopposisjon» i AfD. De vil ha mindre fokus på innvandrere og flyktninger og mer engasjement for sosiale saker, høyere minstelønn og trygge arbeidsplasser. Det kan bli en farlig utfordring for de etablerte fagforeningene.

• Sjåførene frykter flere dødsfall på veiene med nye EU-regler

• Tyskland har hatt forbud mot innleie i 35 år

• Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av