Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Handel og Kontor (HK) og motparten Virke startet lønnsoppgjøret for de ansatte i varehandelen mandag 4. april.

Etter tre dager har HK brutt forhandlingene. Ifølge HK-leder Christopher Beckham er det fordi Virke har avvist alle krav.

– Jeg opplever at det ikke er vilje til å imøtekomme våre krav. Da har vi ikke noe mer her å gjøre, sier Beckham.

Dermed må partene møtes hos Riksmekleren. Meklingen skal foregå 28.– 29. april.

Tre viktige krav

HKs viktigste krav i disse forhandlingene er økt kjøpekraft, høyere tillegg for arbeid på kvelder etter klokka 21, lørdag kveld etter 18 og hele søndag, og full lønn under sykdom (se faktaboks nederst i saken).

– De vil ikke imøtekomme oss i kravet om økte tillegg på kvelder og helger, ett av våre viktigste krav. De vil heller ikke innfri kravet om full lønn under sykdom, et viktig krav reist av tillitsvalgte på arbeidsplassene. Og ikke kravet om økt kjøpekraft. Dermed har vi ikke annet valg enn å gå til Riksmekleren og be om bistand, sier Christopher Beckham.

Allerede før lønnsoppgjøret startet, ga Virke uttrykk for at det var uaktuelt å innfri kravet om full lønn under sykdom. Ifølge Beckham er arbeidsgiverne like lite innstilt på å innfri det nå.

Mye delt: Mange av de ansatte er lavtlønte. Se hva toppene i varehandelen tjener

– Uforståelig, sier Virke

Torgeir Kroken, Virkes forhandlingsleder, er ikke veldig overrasket over at HK valgte å bryte forhandlingene. Han er mer forundret over at HK igjen reiser kravet om full lønn under sykdom.

Det samme kravet ble reist i 2020, uten resultat.

– HK kan stille de kravene de vil, men det er uforståelig at de drar opp dette igjen. Det har ikke vært tema i frontfaget. Dette er en stolpe i norsk arbeidsliv, og ikke noe man håndterer enkelt i et lønnsoppgjør, sier han til HK-Nytt.

Økt kjøpekraft er et av kravene til HK. Beckham mener at Virke heller ikke her innfrir. Kroken er uenig.

– Virke har presisert at årets oppgjør skal gjennomføres i tråd med rammene for frontfaget, noe som gir de ansatte en årslønnsvekst på 3,7 prosent, sier forhandlingslederen.

Kroken håper partene vil komme til enighet ved hjelp av Riksmekleren.

Har fått fem kroner

Mer enn 25.000 HK-medlemmer i varehandelen er omfattet av tariffavtalen som er gjenstand for disse forhandlingene. I tillegg er den normgivende for hele bransjen.

Mange av de ansatte i varehandelen har allerede fått en lønnsøkning i år. En garantilønnsordning i tariffavtalen slo inn fra 1. februar. Den gir de ansatte som går på lønnstrinn 5 og 6 i avtalen – de mest erfarne – en lønnsøkning på 5 kroner i timen.

Resultatet av lønnsoppgjøret for de ansatte i industrien, også kalt frontfaget, legger sterke føringer for alle andre forbunds forhandlinger med arbeidsgiverforeningene, også dette. Før helgen ble partene i frontfaget enige om en økonomisk ramme for årets lønnsoppgjør, på 3,7 prosent.

HK og Virkes tallknusere er enige om at 3,13 prosent allerede er innfridd i lønnsoppgjøret for de ansatte i varehandelen, blant annet gjennom de fem kronene garantilønna har gitt. Det betyr at det neppe er snakk om ytterligere store lønnstillegg.

Innsikt: Hvordan kan fire kroner ekstra i timen bli til 3,7 prosent?

Håper å unngå streik

HK-leder Beckham har håp om at meklingen vil gi resultater.

–Vi må jo finne en løsning i lag med mekleren. Hvis ikke blir det konflikt. Ingen ønsker det, men vi må sikre medlemmene våre et godt oppgjør, sier Beckham.

HK og Virke har tradisjon for å bli enige gjennom forhandlinger, uten hjelp av Riksmekleren. Dette er imidlertid andre gang på rad lønnsoppgjøret for de ansatte i varehandelen går til mekling.

Beckham opplyser om at HK har planlagt sju ulike konferanser for tillitsvalgte rundt om i landet uka etter påske. Disse konferansene skulle i utgangspunktet brukes til å informere om resultatet av forhandlingene. Nå vil de bli brukt til å informere om årsaken til bruddet og om prosessen videre.

Aktuelt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar