Lønnsoppgjøret 2022
Dette krever ansatte i varehandelen
Bedre tillegg for arbeid på søndager og kvelder er et viktig krav for Handel og Kontor (HK) i lønnsoppgjøret.
OPPSTART: HK og Virke startet i dag lønnsforhandlingene for de ansatte i varehandelen. Her overleverer HK-leder Christopher Beckham sine krav til Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroken.
Brian Cliff Olguin
lene.svenning@lomedia.no
Mandag klokka 12 gikk startskuddet for lønnsoppgjøret i varehandelen. Da møttes HKs delegasjon og arbeidsgiverforeningen Virke til forhandlinger.
Innen midnatt torsdag skal partene forsøke å bli enige om lønn og andre vilkår i tre tariffavtaler:
• Landsoverenskomsten som gjelder for 25.000 av HKs medlemmer i varehandelen. Denne avtalen er normgivende i hele bransjen.
• Kontoroverenskomsten
• Lederoverenskomsten
Mye er allerede avgjort: Fellesforbundet og Norsk Industri ble fredag enige om en ramme på 3,7 prosent i lønnsoppgjøret for de ansatte i industrien, det såkalte frontfaget. Når prisene er forventet å øke med 3,3 prosent, gir det en reallønnsøkning på 0,4 prosent. I den økonomiske rammen regnes både lønnstillegg og andre goder inn.
I det første møtet mellom partene presiserte HK-leder Christopher Beckham imidlertid at han ser ikke ser på resultatet i frontfaget som verken topp eller bunn, men som et utgangspunkt. Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroken sa at arbeidsgiverne vil være lojale mot frontfaget.
Mange av de ansatte er lavtlønte: Se hva toppene i varehandelen tjener
Fem kroner på forskudd
Garantilønnsordningen i Landsoverenskomsten har allerede gitt en uttelling for de ansatte i varehandelen. Fra 1. februar økte minstelønnssatsene med 5 kroner i timen på de to øverste lønnstrinnene, trinn 5 og 6.
Når disse tilleggene regnes med, har de ansatte i varehandelen allerede fått en lønnsøkning på 3,13 prosent.
Det er tallknuserne til HK og Virke enige om, får HK-Nytt opplyst av begge parter. Dermed er det neppe mye penger igjen å forhandle om.
Bedre betalt på søndager
HK har på forhånd varslet at de ønsker å prioritere tillegg for arbeid på kvelder og helger – først og fremst bedre tillegg etter klokka 18 på lørdager og hele søndag.
– Vi vil ramme inn søndagen. Dette er annerledesdagen, en dag hvor de fleste skal ha fri. Folk trenger ikke å kjøpe melk og brød på søndager, sa HK-lederen.
Torgeir Kroken kommenterte ikke dette kravet i sin innledning til forhandlingene. Han vil heller ikke kommentere kravet.
– Det skal vi ta med HK og ikke med deg, sier han.
Full lønn under sykdom
HK vil igjen reise kravet om full lønn under sykdom, som blant innebærer at arbeidsgiver skal forskuttere sykelønn ved langtidssykdom slik at arbeidstakere får lønn som normalt, mens arbeidsgiverne får refundert sykelønna fra Nav.
Kravet innebærer også at langtidssykmeldte og ansatte i foreldrepermisjon får feriepenger utover de første 48 dagene som Nav dekker.
– De ansatte i Staten, kommunene, organisasjonene og store deler av privat næringsliv har full lønn under sykdom, men de som jobber på betongen har det ikke. Dette er et rettferdighetskrav, sa HK-leder Christopher Beckham i fellesmøtet.
Virke har avvist dette kravet allerede før forhandlingene begynte. Og under det første møtet mellom partene i dag understreket Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroken igjen at det ikke er aktuelt å innfri.
– Kravet undrer, overrasker og forundrer meg, sa Kroken i fellesmøtet mellom partene.
Han viser til at saken var et tema i meklingen mellom partene i lønnsoppgjøret i 2020, og at det ikke ble enighet om det den gangen heller. Kroken mener at kravet ikke har noe i disse forhandlingene å gjøre.
– Når det ikke kommer som et krav i frontfaget, er det ikke normalt å ta det inn her, sier han.
Virke vil endre garantilønnsordningen
Virke legger også krav på bordet. Ett av dem er å endre garantilønnsordningen i tariffavtalen. Det er ordningen som sørger for at minstelønnssatsene i landsoverenskomsten ikke ligger under et visst nivå.
I år ga den altså 5 kroner mer i timen til de mest erfarne medarbeiderne i varehandelen.
– Sterke lønnsgarantiordninger rammer mange bedrifter hardt, sa Kroken i fellesmøtet.
– Når bedriftene gir bonus og ekstra tillegg, blir det rart når det gir utslag på garantilønna.
Kroken sier at det er problematisk at garantilønnsordningen utgjør en stor del av lønnsdannelsen.
HK-leder Beckham vil ikke gi slipp på garantilønnsordningen.
– Garantilønnsordningen skal videreutvikles og bestå. Den skal styrkes, ikke svekkes. Jeg antar at vi kommer til å avvise dette kravet, sier han.
Frist torsdag
HK og Virke skal være ferdig med forhandlingene ved midnatt torsdag. Blir de ikke enige, må de til Riksmekleren for å få hjelp.
– Jeg har ambisjoner om å bli enige uten grå kompromisser som medlemmene ikke kjenner seg igjen i. Klarer vi det, blir vi enige. Men dette er er ikke et one-man-show, hele laget skal dra dette i havn, sier Beckham.
HK og Virke har lang tradisjon for å bli enige i forhandlinger og å unngå mekling. Lønnsoppgjøret i 2020 fant imidlertid sin løsning hos Riksmekleren.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.