Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

− Jeg frykter at flere på sikt vil falle ut fra skolen på grunn av pandemien, sier Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen av helsesykepleiere (LaH) i Norsk Sykepleierforbund.

Skolehelsetjenesten er svekket i pandemien fordi skoler har vært stengt helt eller delvis. Da skolene ble stengt ned i mars, ble helsesykepleiere over hele landet omdisponert fra skolehelsetjenesten til å jobbe med smittevern.

Elever møter stengte dører

− Noen helsesykepleiere i skolehelsetjenesten er fortsatt omdisponert. Helsesykepleiere har utdanning for å jobbe med smittevern, det er vårt fagområde, og det er naturlig at de leder arbeid med smitteoppsporing i kommunene i nært samarbeid med kommuneoverlegen. Men at helsesykepleiere tas ut av skolehelsetjenesten for å svare på koronatelefon og til å drive testing er helt feil, det er oppgaver mange andre kan utføre, sier Ann Karin Swang, som er leder i Landsgruppen av helsesykepleiere (LaH) i Norsk Sykepleierforbund.

Hun understreker at det er store forskjeller mellom landets kommuner, men at det fortsatt er elever og foresatte som møter stengte dører ved mange skoler når de trenger hjelp av skolehelsetjenesten.

− Vår oppgave er å jobbe helsefremmende og forebyggende. Mange barn er redde fordi de kanskje har foreldre som har angst for smitte fordi de er i en risikogruppe. Nå er det ekstra viktig at vi er der med vår kunnskap og kompetanse for å gi råd og veiledning til elever, foresatte, lærere og rektorer. Vi får ikke hetta i en smittesituasjon, vi kan smittekjedene. Vi kan gi råd om hva man bør gjøre for å redusere smitterisikoen, både i skolen og i hjemmet, sier Ann Karin Swang, som selv har over 20 års erfaring fra å jobbe i skolehelsetjenesten.

Hun er bekymret for at en svekket skolehelsetjeneste kan ramme de mest sårbare elevene.

− Det er alvorlig. En viktig oppgave for oss er å avdekke vold og overgrep. Da skolene var stengt ble det stor nedgang i bekymringsmeldinger til barnevernet. Da skolene åpnet igjen økte antallet, sier Ann Karin Swang.

Saken fortsetter under bildet...

BEKYMRET: − Jeg frykter at det kan bli en katastrofe for mange barn, som er større enn pandemien, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Sykepleierforbundet, Ann Karin Swang.

Norsk Sykepleierforbund

Bekymret for skolevegrerne

Ann Karin Swang er særlig bekymret for de barna som ikke kommer på skolen, men som trenger det mer enn andre fordi de lever i en vanskelig familiesituasjon.

− Skolevegring er et kjempeproblem, som jeg tenker handler om mange ting. Jeg er mer bekymret for elever som har 80 prosent fravær i første klasse enn for dem som har høyt fravær i videregående skole, fordi de står i fare for ikke å greie å gjennomføre skoleløpet. Dette er problemer jeg synes det har vært alt for lite oppmerksomhet om, sier hun.

Hun frykter at det er elever som går under radaren i pandemien, og at flere er utsatt fordi mange foreldre har mistet jobbene sine og kanskje mister taket på en strukturert hverdag.

Hun minner om at det nå er flere familier som er sårbare og kanskje ikke greier å holde styr på rutiner som det å stå opp om morgenen og å gå på skolen til riktig tid.

− Jeg frykter at det kan bli en katastrofe for mange barn, som er større enn pandemien, sier Ann Karin Swang.

− Nå er det veldig lav terskel for å være hjemme om elevene er litt snørrete, legger hun til.

Tillitsvalgt i barnevernet slår alarm: – Ikke uvanlig at ansatte gråter på jobb. De er så nedkjørte

Skolenes landsforbund deler bekymringen for frafall

– Helsesykepleieren i skolehelsetjenesten er en unik hjelp til læreren, som i utgangspunktet er satt til å løse alt av problematikk i skolen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund (SL).

– Det å ha et profesjonelt lavterskeltilbud i skolen når det gjelder fysisk og psykisk helse er uvurderlig i en hektisk skolehverdag. Vi i SL har hele tida kjempa for at vi trenger et tverrfaglig team i skolen, sier hun.

Bodil Gullseth har selv lang erfaring som barneskolelærer.

– Da vi fikk en helsesykepleier som var fast på skolen vår, som hadde nærhet til vår skole og var en fast person som både ansatte og elevene kjente, fikk vi et helt annet samarbeid. Elever helt nede på småskoletrinnet kunne gå dit uten å måtte forklare noe for læreren først, forteller hun.

Gullseth er kjent med at mange helsesykepleiere er blitt omplassert til andre oppgaver i kommunene under pandemien.

– Når helsesykepleieren blir borte i en krisesituasjon så er det vanskelig for elevene, men også for lærerne og fagarbeiderne. Mange fagarbeidere gjør en fantastisk jobb som samtalepartnere for elevene, men helsesykepleieren har en litt annen arbeidsinstruks. De kan jobbe oppsøkende i hjemmene og i situasjoner hvor lærerne kan komme litt til kort. Familiene og elevene kan snakke med dem om ting som de kanskje ikke ønsker å involvere lærerne i, sier Bodil Gullseth.

Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

Saken fortsetter under bildet...

HYLLER HELSESYKEPLEIEREN: – Helsesykepleieren i skolehelsetjenesten er en unik hjelp til læreren, sier forbundssekretær Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund (SL). Hun deler frykten for at fravær under pandemien kan føre til alvorlige konsekvenser for elevene på sikt.

Tri Nguyen Dinh

SL deler bekymringen for skolevegrerne

– Ann Karin Swang er inne på problemer som ikke er godt nok belyst. Men vi ser elever helt nede på småskoletrinn som sliter. I forrige uke kom det opp debatt om å innføre fraværsgrense i ungdomsskolen, og kanskje må vi også diskutere fravær i barneskolen. Men vi i SL er imot fraværsgrense, og mener det er andre tiltak som bør settes inn, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

– Hva slags tiltak mener SL kan være aktuelle?

– Oppfølging så tidlig som mulig, å lage retningslinjer for å få elever til å møte på skolen og andre møtepunkter for elevene. Det kan være alternative læringsarenaer som grønn omsorg eller noe tilsvarende – det er ikke alle elever som passer inn i et klasserom til enhver tid i skolehverdagen. Det å dra på tur og å ha uteskole med litt mindre grupper kan gjøre skolehverdagen litt mer alternativ, sier Bodil Gullseth.

Hun mener det er viktig at elever med symptomer på forkjølelse bør være hjemme.

– Det er vanskelig for en lærer å skulle synse om det er alvorlig nok når elever er snørrete. Jeg tror det er viktig at vi har strenge regler om at de skal holde seg hjemme, sier Bodil Gullseth.

Fått med deg denne? Lillian er 75 år og jobber fortsatt. Det kan gi henne en økonomisk smell