Tekst og foto: Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

Flere barnehageansatte som FriFagbevegelse har snakket med, har lenge trodd at de var regnet som en av de 14 funksjonene i samfunnet som er regnet som samfunnskritiske. I Smedhusåsen barnehage i Dilling utenfor Moss har både Kristin Brogård-Olsen og Andrea Narum, henholdsvis daglig leder og pedagogisk leder i barnehagen, helt fram til begynnelsen i 2021, trodd dette. Andrea Narum er også tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

– I begynnelsen av pandemien var det veldig mye fokus rundt dette med hvilke yrkesgrupper som var samfunnskritiske. Vi forventet da at vi gikk under den betegnelsen, sier Narum.

Men faktum er at ansatte i barnehager og skoler ikke er, og aldri har vært, regnet blant de samfunnskritiske funksjonene.

Definisjonen på samfunnskritisk

For at samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge skal ivaretas under krisetider, har departementene utarbeidet en liste over hvilke virksomheter og personell i samfunnet som regnes som «samfunnskritiske». Dette er definert etter hvilke funksjoner samfunnet ikke kan klare seg uten i sju døgn eller kortere, uten at det vil true befolkningen og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse.

Regjeringens liste over virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner og nøkkelpersonell inneholder 14 ulike funksjoner og har ligget fast i flere år. Den presenteres for Stortinget i statsbudsjettet, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet.

Mye lest: Uten Marianne stopper Norge, men det vises ikke på lønna

Lagt til som «samfunnsviktige»

Andreas Skjøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, skriver i en epost at under koronapandemien ble ansatte i barnehager og skoler lagt til som personell med «samfunnsviktige funksjoner», og ikke samfunnskritiske funksjoner:

«Listen med «viktige funksjoner» ble lagt til fordi departementet så at det var personell i flere grupper enn de 14 som ville kunne få behov for å ha barn i barnehage eller barneskole under pandemien. Regjeringen vil gjennomgå og revidere rammeverket med de 14 kritiske samfunnsfunksjonene, i lys av erfaringer fra koronapandemien, også sett hen til sikkerhetsloven og grunnleggende nasjonale funksjoner», skriver Skjøld-Lorange.

Har samme rettigheter

For at Smedhusåsen barnehage skal holde åpent under en krise som koronapandemien, er daglig leder Kristin Brogård-Olsen avhengig at hun har nok personell på jobb. Og når samfunnet er stengt ned, har foreldre med arbeid som defineres som samfunnskritisk, fortsatt rett til å levere barna sine i barnehagen innenfor «normal» åpningstid slik at de får utført jobben sin. Da er også barnehageansatte som selv har barn, nødt til å ha de samme rettighetene som de i samfunnskritiske posisjoner, mener Kristin Brogård-Olsen. Og det har de, ifølge Grunde Almeland Kreken (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet:

«Ansatte i barnehager har rett til stedlige tilbud for sine barn under 12 år på lik linje med ansatte i samfunnskritiske funksjoner, selv om de er definert av Justisdepartementet som en viktig samfunnsfunksjon, og ikke kritisk samfunnsfunksjon», skriver han i en epost til FriFagbevegelse.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Skaper ikke problemer

Nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås bekrefter at både de yrkene som har en «viktig» og de som har en «kritisk samfunnsfunksjon», har større mulighet til å kunne få rett til skole- og barnehageplass for sine barn enn andre. Det må likevel foretas en helt konkret vurdering av behovet for slik plass i hvert enkelt tilfelle, skriver hun.

«Dette avgjøres blant annet av hvor stor innvirkning fraværet av arbeidstaker har på sin arbeidsplass. Vi har ikke fått henvendelser fra medlemmer til oss sentralt som tyder på at dette i praksis skaper problemer».

Bør endres til samfunnskritiske

Andrea Narum, pedagogisk leder i Smedhusåsen barnehage, mener at hennes yrkesgruppe burde være en samfunnskritisk funksjon.

Narum får støtte fra Anne Lindboe, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Lindboe sier at PBL har spilt inn dette til regjeringen og Folkehelseinstituttet under pandemien.

– Vi har sett under pandemien hvor viktig det er at skoler og barnehager holder åpent. De ansatte burde være definert som samfunnskritisk personell, sier hun.

Denne skaper debatt: Lærer Vibeke (48) bruker egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne er samfunnskritiske

I mars i fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet tilslutning til at også renholdere kan regnes som samfunnskritisk personell. Dette skjedde uavhengig av statsbudsjettet. Grunnen til det er at noen renholdere hører inn under den samfunnskritiske funksjonen «Helse og omsorg». Samfunnsfunksjonen ligger der allerede, men renholderne under denne funksjonen ble tatt inn som en ny yrkesgruppe fordi man så hvor viktig renhold er under pandemien, og at man ikke klarer å opprettholde den samfunnskritiske funksjonen «helse og omsorg» uten renholdere på jobb.

Trine Wiig, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, sier at det betyr at ikke alle renholdere er regnet som samfunnskritisk personell.

– Det er egentlig veldig enkelt. De renholderne som jobber der det jobber andre samfunnskritiske yrkesgrupper, blir regnet som samfunnskritiske. Renhold på en operasjonssal er samfunnskritisk, men det er ikke renhold i kjeller på et vanlig bygg, forklarer hun.

Helt vesentlig

Fagforbundet vil fra sentralt hold ikke kommentere denne saken nå. Det vil imidlertid Berit Tevik, leder av Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo. Hun synes absolutt at ansatte i barnehager og på skoler bør defineres som samfunnskrtisk personell ved neste korsvei.

– Er det noe denne pandemien har vist oss, så er hvor viktig oppvekstsektoren er i samfunnet vårt. Og de som jobber her, er helt vesentlig for at andre yrkesgrupper i samfunnskritiske funksjoner skal få gjort jobben sin, sier Tevik.