Uten Marianne stopper Norge – men de lavest lønte får stadig dårligere råd

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Oi, så tung du er blitt!

To kraftige hender tar et godt tak i ei lita jente og løfter henne høyt opp i været. Toåringen flyr over den gjørmete bakken og smiler til barnehageassistent Marianne Solheim (54).

Som ansatt i barnehagen eid av Studentsamskipnaden SiO, tjener Solheim 424.756 kroner i året, med 30 års jobberfaring. Lønna er god sammenlignet med hva flere av kollegene hennes tjener.

Assistentene, som starter på 330.000 kroner i årslønn, er blant de 30 prosent av norske arbeidstakere som har opplevd reallønnsnedgang siden 2013, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De lavest lønte har fått dårligere råd.

Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lavlønn omfatter alt under 90 prosent av snittlønna til industriarbeidere, slik LO definerer det. Alle som i fjor tjente under 455.500 kroner kan da regnes som lavtlønte.

Ole Palmstrøm

Det er formiddag og utetid i Frydenhaug barnehage. Ungene på småbarnsavdelinga har fått mange flygeturer det siste året. For selv om store deler av Norge har vært stengt ned, har barnehagene holdt åpent for å holde arbeidslivet gående.

– Hvis ikke vi er på jobb og tar oss av barna på dagtid, stopper samfunnet opp, sier Solheim, som er tillitsvalgt for oppunder 70 ansatte.

Da barnehagene måtte stenge portene i seks uker for et år siden, fikk mange foreldre seg en aha-opplevelse. Å jobbe og samtidig ta seg av egne unger dag inn og dag ut, var krevende.

– Vi har fått mye ros og mange tilbakemeldinger. Foreldre sier at de ikke vet hva de skulle gjort uten oss.

Men rosen de har fått under pandemien, synes ikke på lønnsslippen.

Lønnsoppgjøret: LO Stat vil ha slutt på at de høytlønte alltid kommer best ut: – Nå må staten ta ansvar for alle statsansatte

Applausen har stilnet

Da LO før påske leverte kravene sine til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ved oppgjøret i privat sektor, var det med krav om å opprettholde kjøpekrafta og heve lavtlønte. Men NHO vil sette en lavere definisjon for lavlønn, slik at færre kvalifiserer for lavlønnstillegg. Det fikk de ikke gjennomslag for.

Utfallet av oppgjøret i privat sektor legger lista for oppgjøret i offentlig sektor.

Med unntak av lederstillinger, var det særlig etter 2012 at lønnsutviklinga begynte å flate ut for barnehageassistenter og mange andre kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, ifølge SSB.

– Jeg håper på et bedre oppgjør i år og at innsatsen vår det siste året blir verdsatt, sier Marianne Solheim.

Hun er oppgitt over at de typiske kvinneyrkene lønnes lavt.

– Vi står i førstelinja og tar vare på det kjæreste samfunnet har. Likevel verdsettes vi ikke for den jobben vi gjør. Vaktmestre som passer på bygg, og renovasjonsarbeidere tjener mer enn oss. I ei tid da mange kvinner er aleneforsørgere, er det gammeldags å tenke at kvinner skal være avhengige av menn. I dag forsørger vi oss selv.

Selv bor hun alene med den 11 år gamle adoptivdattera si.

– Hadde jeg ikke fått økonomisk hjelp av foreldrene mine da jeg var yngre, hadde jeg ikke eid min egen bolig i dag. Jeg og søstera mi arvet mor, det gjør at jeg klarer meg greit økonomisk.

Lønnsforskjellene har økt de siste 20 åra, med særlig lav lønnsvekst blant den tiendedelen som tjener minst, ifølge SSB.

De med dårligst lønnsutvikling tilhører yrker med kort utdanning og lav begynnerlønn. I motsetning til i mange andre yrker, kompenseres dette ikke med høyere lønnsvekst seinere i yrkeslivet. Uten attraktive ansiennitetstrinn å se fram til, er de ei utsatt gruppe i lønnskonkurransen. En mulig løsning er særskilte tillegg.

Forhandler om handleposen

I det forsinkede statsoppgjøret i oktober, ble ikke partene enige om noe lavtlønnstillegg. Noen få tusenlapper og lønnsøkning på rundt halvprosenten var det magre resultatet. Hva kan lavtlønte i offentlig sektor egentlig vente seg i år?

Nå fordeles pengene

I det forsinkede 2020-oppgjøret for statsansatte i oktober, ble ikke partene enige om noe lavtlønnstillegg. Noen få tusenlapper og lønnsøkning på rundt halvprosenten var det magre resultatet. Hva kan lavtlønte i offentlig sektor egentlig vente seg i år?

– Dette blir helt klart krevende. LOs krav om å opprettholde kjøpekrafta vil også følge med over i offentlig sektor hvis oppgjøret følger vanlig praksis, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Forsker Kristine Nergaard, Fafo

Kai Hovden

NHO krevde ved inngangen til oppgjøret i privat sektor at lønnsutviklinga ikke må overstige den hos handelspartnerne i utlandet, rundt 2,2 prosent. Det er et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent. NHO tok dermed til orde for reallønnsnedgang. Resulatet etter mekling ble 2,7 prosent.

Spekter, som organiserer arbeidsgivere i helseforetak og statseide selskaper, har antydet ei sannsynlig ramme tilsvarende forventet prisstigning. Akkurat nok til å opprettholde kjøpekrafta.

Statsoppgjøret er til mekling, etter at LO Stat ikke kunne akseptere det de anser som en svak fordelingsprofil i arbeidsgivers tilbud. I tilbudet kom spesielt lavtlønte og kvinnedominerte arbeidsplasser dårlig ut.

Pengene fra oppgjøret, den såkalte ramma, blir ikke fordelt likt innad i offentlig sektor. I fjor fikk de som tjener best fra før også mest påplussing. Et år inn i pandemien stiller mange spørsmålet: Hvem fortjener en påskjønnelse for innsats i krise?

Lønnsoppgjøret 2020: Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Samfunnets voktere

«Yrker av kritisk samfunnsbetydning» heter en oversikt regjeringa lagde i starten av pandemien og som omfatter fengselsbetjent Ronny Hansen (37) og kollegene hans. Hadde de latt være å møte opp på jobb, hadde vi hatt et stort problem.

Som ansatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt passer han på at noen av Norges farligste holdes unna samfunnet. Jobben består også i å sikre innsattes liv, helse og grunnleggende menneskerettigheter, slik at Norge kan kalles en rettsstat.

Så var det lønna. Etter 15 år i yrket har Hansen ei årslønn på 450.000 kroner.

Natt- og helgetillegg er det fengselsbetjenter lever av, sies det. Før reddet Hansen økonomien ved å jobbe turnus. Det var før han for et par år siden ble skilt. Han gikk ut av turnus, over til dagjobb og tapte 70 000 kroner i årslønn.

– Jeg har barna annenhver uke, og turnusjobb lar seg vanskelig kombinere med familieliv, sier Hansen.

LØNNSTAP: Fengselsbetjent Ronny Hansen (37) gikk ned 70 000 kroner i lønn da han grunnet familiesituasjonen sluttet å jobbe natt og helg.

Ole Palmstrøm

Han har søkt om tilrettelagt turnus, som arbeidsgiver har avvist. Nå jobber han i en dagstilling, uten ubekvem- og turnustillegg, med å sikre innsatte mens de er på skole i fengselet på hverdagene. Her er målet at de skal kvalifisere seg til noe annet enn ny kriminalitet den dagen de slipper ut. Det er også samfunnssikkerhet.

– Om vi ikke var der for å sikre skolen, ville den blitt stengt, og de innsatte måtte tilbrakt dagene på cella. Da kommer de vonde, destruktive tankene, både mot en selv og mot omgivelsene, sier Hansen.

Betjentene skal både sikre de innsatte og ivareta sin egen sikkerhet. Jobben kan innebære trusler ikke bare mot dem selv, men også mot familien. For dette tjener Hansen det LO definerer som lavlønn.

– Basisbehovene dekkes av inntekten min, men jeg skulle gjerne hatt råd til å gi ungene det lille ekstra, tatt dem med på ferie når samfunnet åpner igjen. Det skal vel gå med litt langsiktig sparing.

Medlemmene i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund stemte nei til fjorårets smalhansoppgjør, som likevel ble vedtatt, takket være medlemmene i de øvrige LO Stat-forbundene.

– Vi kunne tåle å ikke gå opp så mye i lønn. Men når jeg hører at vi som er i samfunnskritiske yrker, må forvente reallønnsnedgang, da er det ikke så viktig å holde igjen på kravene lenger.

Lønnstaper i staten: Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta

Kompensasjon for 2020-oppgjøret

Forsker Kristine Nergaard hos Fafo påpeker at det er mange i år som synes de har gjort en ekstra innsats under koronakrisen.

– Køen er lang, og det er ikke delt ut noen kølapper. Det er kanskje like bra. Hvem skal avgjøre om lærere, sykepleiere, Nav-ansatte eller fengselsansatte har gjort størst innsats? Det kommer ikke til å skje, sier Nergaard.

Istedenfor å argumentere for lønn etter innsats, tror hun en mer sannsynlig strategi for LO Stat blir å kreve kompensasjon for 2020-oppgjøret, da privat sektor gikk betydelig utover ramma, mens offentlig sektor ble holdt strengt innafor.

Det førte til at kommune- og statsansatte fikk en reallønnsvekst på henholdsvis 0,6 og 0,7 prosent, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntekstoppgjørene. Til sammenlikning økte reallønna til industriarbeidere med 0,9 prosent mens ansatte i varehandelen gikk opp 2,3 prosent.

– Det blir vanskelig å hevde at enkelte ansatte i offentlig sektor har stått på mer enn andre, sier Nergaard.

Hun viser til at mange lavtlønte i privat sektor har måttet overleve på under 70 prosent av de normale inntektene sine i et år preget av permitteringer.

LO Stat: – Tilliten trues

I mellomoppgjør som årets lønnsoppgjør, blir lavtlønte som regel sikret et ekstra tillegg.

– Lavlønnsproblematikken gjenspeiler seg i kravene våre over tid, der vi blant annet har ønsket å heve de som tjener minst. Utfordringa er at vi har en motpart uten en helhetlig politikk som ivaretar alle grupper. Det så vi ikke minst i fjorårets oppgjør, skriver leder i LO Stat, Egil André Aas i en epost.

Egil André Aas, leder i LO Stat

Ole Palmstrøm

– Hva kan det bety for tilliten til forhandlingssystemet hvis store grupper enda en gang taper reallønn?

– Det er ikke bare forhandlingssystemet som settes under press hvis noen grupper blir hengende etter over tid. Også frontfagsmodellen trues. Tiltroen til den avhenger av en lønnsdannelse som oppfattes som rettferdig. Men dette løser ikke LO Stat alene. Det er på høy tid at staten erkjenner dette, sier Aas.

Det er hos forhandlingslederens tidligere arbeidsgiver vi møter neste lavtlønte på lista, blant dem som vokter territoriet.

Forsvarets lavtlønte

– I Forsvaret henger alt sammen med alt, som tannhjul, forteller René Hamre (33), kokk på Briggen befalsforlegning i Bergen.

Årslønna hans var i fjor 430.500 kroner. Hamre overlever likevel på lønnstrinn 47, takket være mye overtidsjobbing.

Arbeidsplassen hans står for den ytterste beredskapen landet har. De går på jobb hver dag for at ingenting skal skje, som det heter i en av Forsvarets rekrutteringskampanjer.

Kjøkkenet er en støttefunksjon for at soldatene skal kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Da katastrofen inntraff med jordskredet på Gjerdrum i romjula, lagde kokkene i Forsvaret mat til redningsarbeiderne.

Når forsvarspersonell er i karantene eller isolasjon, er det de kjøkkenansatte som sørger for at de får mat servert på døra.

OVERTID: En bomstasjon holdt på å velte økonomien for kokk i Forsvaret, René Hamre (33). Han overlever på overtid.

Paul S. Amundsen

Hamre har vært ansatt i Forsvaret siden 2005 og er nå vara verneombud for alle fire kjøkkenene ved Haakonsvern. Han har arbeidet i Afghanistan og opplevde der, som i Norge, at måltidene er et viktig avbrekk i hverdagen til soldatene.

– Det er et yrke som mange trenger, men vi er ikke lønnet deretter. Elektrikere har like lang utdanning som oss. De tjener betraktelig bedre enn det vi gjør, og det innafor normal arbeidstid.

Problemet for kokkene i Forsvaret, mener Hamre, er at de mangler en naturlig lønnsvekst innen lønnsramma. Den eneste måten å gå opp i lønn på, er ved å forhandle eller bytte stilling.

– Jeg er singel og bruker store deler av lønninga på å betjene et huslån alene. Det begrenser seg litt hva annet jeg har råd til. Noen ganger må jeg stå over en ferie og ikke kjøpe nye møbler.

Kokkeyrket rangeres blant de laveste på SSBs liste over snittlønna i over 350 yrker.

– Jeg håper at vi blir tenkt på og løftet opp i årets oppgjør. Hvis vi får noen ekstra lønnstrinn, blir vi veldig glade.

Mann nede

Ishålke dekket store deler av Trondheim sist høst, da bussjåfør Monica Oshaug (44) kom kjørende til stedet der en kollega og avgåtte passasjerer sto bøyd rundt en mann som lå nede. Etter å ha gått av bussen, hadde mannen i femtiårene falt og slått bakhodet. Han var blå i ansiktet. De la pledd under ham, men fikk ikke kontakt. Etter at ambulansen kom, gikk det visstnok bra med mannen som hadde drukket seg full på Antibac.

UTSATT: – Vi sitter midt i trafikken hele dagen, med ansvar for å få folk trygt fram. Har du en dårlig dag, så skal du i hvert fall ikke ta det med på jobb, sier Monica Oshaug (44)

Jan Are Hansen

Monica Oshaug har opplevd rusede og truende passasjerer, har måttet stoppe langs veien og tilkalle politi og evakuert passasjerer. Mer hverdagslig er det å hjelpe folk med til dels store helsebehov med å komme seg av og på bussen. Mange har ikke lappen eller egen bil. De skal til og fra jobb, skole, fritid og lege. Drosje er et dyrt alternativ.

– I fjor ble vi plutselig definert som et av de viktigste yrkene. Bare synd at det skulle en pandemi til, og det vises heller ikke på lønna.

Oshaug er ansatt i Vy Buss. Med fagbrev og etter 11 år i yrket tjener hun pluss, minus 440 000 kroner per år, avhengig av svært varierende tillegg. De fleste kollegene kjører delt skift, og iblant gjør hun det selv. Det vil si å kjøre fra tidlig morgen til rundt klokka ni, så ha noen timers pause med svært redusert lønn, for så å kjøre igjen fra totida om ettermiddagen. I flere år jobbet hun slik daglig. Det var krevende, men fordelen var å ha fri kveld og helg til å være sammen med barna sine.

Hun har opplevd å gå langtidssykmeldt. Etter det første året sank inntekten til 60 prosent. Familien brukte sparepenger til å komme over kneika.

Oshaug leder NJF Bilpersonale avdeling 64 Trøndelag, med rundt 270 yrkesaktive medlemmer. Høsten 2020 streiket bussjåførene. På sikt er målet å komme opp på industriarbeiderlønn.

– Vi utsetter oss for mye. Smitte, trusler, trafikkfare. Vi tar ansvar for passasjerene og vil ha betalt for det. I år må vi si oss fornøyd slik det ligger an i oppgjøret. Men til hovedoppgjøret neste år er vi klare for kamp.

Kritikk mot frontfagsmodellen

Både lærernes og sykepleiernes organisasjoner kom foran årets lønnsoppgjør med kritikk av frontfagsmodellen, som de mener ikke er til fordel for lønnsutviklinga i offentlig sektor. Men modellen har de seinere åra ikke gitt offentlig sektor lavere prosentvis lønnsutvikling enn frontfaget i snitt, ifølge Kristine Nergaard hos Fafo.

– 2020 var et veldig spesielt år, der noen bransjer gikk veldig dårlig, mens andre gikk godt. NHO bommet derfor på estimatet for ramma i privat sektor. Ambisjonene om et ekstra lønnsløft eller ei anna lønnsfordeling i offentlig sektor, er en annen diskusjon enn den om at man i forrige oppgjør bommet på frontfagsramma, sier Nergaard.

Trusselen om lovlig streik gir fagbevegelsen muskler til å forhandle kollektivt om lønn. Er det mulig å gjennomføre streik på vegne av strategiske virksomheter?

– Ja, mener Kristine Nergaard.

– Med et nøye planlagt uttak over flere arbeidsplasser kan man opprettholde en streik over tid, uten å bli stoppet med tvungen lønnsnemnd. I 2012 streiket for eksempel ansatte i staten i ni dager før partene kom fram til en løsning. Forhandlingsmodellen i staten har tjent statsansatte som har blitt hengende etter i lønn, der de har hatt drahjelp hvis de har vært del av en større enhet.

Krigssone

Trykkluftbor og slamsugere dominerer lydbildet en vårdag i regjeringskvartalet. Snart ti år etter terrorangrepet, er området fortsatt en byggeplass.

Betongklosser og nedsenkbare hindre snor seg rundt bygningene som sikres av Almin Colakovic (40) og kollegene hans i DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Sammen sikrer de demokratiet.

Colakovic kommer selv fra Bosnia og vet godt hva som kan skje når demokratiet er under angrep. I dagene etter det smalt i Oslo, 22. juli 2011, fulgte han ansatte på vei inn i departementene for å hente ut tingene sine. De tråkket i glasskår og blod.

– 22. juli påminte oss om at ting kan skje her i Norge også. Mange begynte å sette stor pris på oss i DSS da.

ANSVAR: – Folk her viser et sinnssykt pågangsmot. Vi føler et spesielt ansvar, sier sikkerhetsvakt Almin Colakovic (40), som motiveres av mer enn lønna.

Ole Palmstrøm

Etter angrepet ble det satt i gang et arbeid med å styrke sikkerhetskompetansen. Oppgavene er interessante, men på grunn av lønnsutviklinga de senere årene, har topp kompetente folk begynt å søke seg videre.

Colakovic frykter braindrain.

– Flere kollegaer har fått seg jobb i kommunen og gått opp 100–150.000 kroner i lønn. Jeg er bekymret for at vi skal tape konkurransen om de riktige folkene.

Problemet er grunnlønna. I snitt er den 382.000 kroner for sikkerhetsvaktene, 420.000 for vaktførstebetjentene. Årslønna når likevel opp til 498 000–555.000 kroner, takket være en turnus som strekker seg over helger og netter.

Belastningen med å omstille seg mellom natt og dag kan ikke sammenliknes med en vanlig jobb, til tross for friperiodene, mener Colakovic.

Uten opprykk

Stillingskodene, som er unike for sikkerhetsavdelinga, gjør ifølge Colakovic at de blir hengende igjen på samme lønnstrinn når andre grupper i staten forhandles opp. Isteden kunne de plasseres inn som konsulent, førstekonsulent, eller kontorsjef, mener han, og slik hengt med på lasset i sentrale forhandlinger. Ei anna utfordring er at vaktførstebetjentene er direkte plassert i et lønnsspenn uten ansiennitetsopprykk.

Bekymringen deles av LO Stat-leder Egil André Aas.

– Det er ikke tvil om at lønnssystemet i staten har behov for vedlikehold. Men også her har vi møtt på motstand. Alt dette henger egentlig sammen med hvordan staten som arbeidsgiver prioriterer, skriver Aas i en epost.

Colacovic forteller at de som slutter, tar med seg verdifull kompetanse. De er trent i å legge merke til unaturlige innslag, slik at ansatte i departementene skal føle seg trygge på jobben. Trusselbildet er skjerpet siden 2011, men det er også sikkerheten, ifølge Colakovic.

– Det kan være avgjørende for om noen vil finne på å gjøre noe galt eller ikke. Man vil ikke merke jobben vi gjør, før vi er borte.