Lønnsoppgjøret i staten:
LO Stat vil ha slutt på at de høytlønte alltid kommer best ut: – Nå må staten ta ansvar for alle statsansatte
Mandag begynner lønnsoppgjøret for statsansatte. LO Stat-lederen vil ha kronetillegg, prosenttillegg er subsidiering av de høytlønte, mener han.
Leder i LO Stat, Egil André Aas, krever kronetillegg ved årets lønnsoppgjør i Staten. Her ved oppstarten av lønnsforhandlingene i 2020.
Ole Palmstrøm
torgny@lomedia.no
Leder i LO Stat Egil André Aas er ikke nådig i sin kritikk av Statens lønnspolitikk. Ved de to siste lønnsoppgjørene har det blitt gitt prosenttillegg, og ikke kronetillegg.
– Når du får 0,44 prosent i lønnstillegg på en lønn på 300.000 kroner er det halvparten av hva en som tjener 600.000 kroner, får, sier Aas.
Han er derfor klokkeklar på at det ved lønnsoppgjøret i Staten må gis kronetillegg, og ikke prosenttillegg.
Statsoppgjøret starter mandag.
Siste: LO Stat krever at lavlønte prioriteres
Slutt på festtaler
– Nå må det blir slutt på alle festtaler. Arbeidsgiverne må ta et helhetsansvar for alle ansatte i staten, også de lavlønte. De siste årene har vi vært med på å subsidiere de høytlønte. Det kan vi ikke fortsette med, sier Aas til FriFagbevegelse.
Han illustrerer det med et regneeksempel:
Hvis du gir en med 300.000 kroner 1 prosent i lønnsøkning, betyr det 3000 kroner mer i lønn. Hvis du gir en med 600.000 kroner 1 prosent, blir det en lønnsvekst på 6000 kroner.
– Det er jo disse pengene en går i butikken og handler for, sier Aas.
Fikk du med deg denne? Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta
Om det gis prosenttillegg får de med høyest lønn mest. I eksempelet i tabellen under har vi plukket ut fem lønnstrinn. Lønnstrinn 30, 50, 60, 70 og 90. Hvis det over perioden 2021 til 2025 gis 4,6 prosent i tillegg, vil de med høyest lønn få mest. Hvis det gis som kronetillegg, vil alle få 25 400 kroner i lønnsøkning.
Lønnsvekst 2021–25 om tilleggene gis som 4,6 prosent
Ligger etter
Han trekker fram tre grupper som har blitt liggende spesielt langt etter: fagarbeiderne, renholderne og fengselsbetjentene.
Som en følge av den dårlige lønnsutviklingen for fagarbeidere, har også lærlingene som har en prosent av fagarbeiderlønn, blitt hengende etter lærlinger i det private næringsliv og kommunene.
– LOs krav er at en ved årets lønnsoppgjør skal sikre kjøpekraften. Andre hovedorganisasjoner som Unio og Akademikerne, krever en reallønnsvekst. Hva mener du?
– Jeg mener at vi må kreve en forbedring i reallønna på bakgrunnen av utviklingen de siste åra.
Ifølge Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) hadde statsansatte en lønnsvekst i fjor på 1,8 prosent. Til sammenligning hadde ansatte i industrien en gjennomsnittlig lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor.
Utover vanlig arbeidstid
Hvis en ser bort fra forsvaret, var årslønnsveksten 1,5 prosent. Øvelsesaktiviteten i forsvaret er med på å dra den opp gjennomsnittslønna for de statsansatte.
Aas peker på at disse tilleggene kommer ikke av seg selv. Det er faktisk slik at forsvarets personell jobber for disse pengen utover vanlig arbeidstid.
Statsoppgjøret
