MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.
Ole Palmstrøm
Lokale forhandlinger skaper lønnstapere i staten:
Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta
I Skatteetaten har enkelte ansatte hatt en lønnsvekst som er halvparten av prisstigningen de siste årene. Andre har doblet sin kjøpekraft. Helt i tråd med etatens lønnspolitikk.
baj@lomedia.no
NTL Magasinet møter Raj Kumar Fylling (63) på utsiden av Sentralbanestasjonen i Oslo. Til daglig jobber Raj i Skatteetaten på Helsfyr og har ansvar for over 100 møterom og er brukerstøtte for omtrent 1500 ansatte på deres arbeidsplasser.
Under koronapandemien tilbringer han, som store deler av Norge, mye av arbeidstiden på hjemmekontor, men en gang i uka må 63-åringen ta togturen fra Kløfta og være fysisk til stede på kontoret.
Som mange andre er han opptatt av egen lønn. En lønn som omtrent har stått på stedet hvil de siste 10 årene.
– Jeg har 18 års ansiennitet i Skatteetaten og er ansatt som rådgiver, men jeg er fortsatt på lønnstrinn 50. Jeg gikk opp i stilling fra seniorkonsulent til rådgiver for cirka fem år siden, men fikk ikke noe i lønnsøkning da. De siste fem årene har min kjøpekraft blitt betraktelig redusert, fastslår han.
Hva tjener folk? Dette er snittlønna i over 350 yrker
(Saken fortsetter under bildet)
AVVIST: Raj har flere ganger de seneste år tatt opp egen lønnsutvikling med sin leder, men uten hell så langt.
Ole Palmstrøm
Siden 2016 har Raj fått 24.700 kroner ekstra på lønnsslippen. Noe som betyr en lønnsvekst på 5,74 prosent.
Men når prisstigningen i samme tidsrom har vært det dobbelte, har Raj i realiteten opplevd en lønnsnedgang på 24.776 kroner.
Mye lest: Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO
Tapere og vinnere
NTL Magasinet har hentet ut oversikt over alle lønnsoppgjørene for de ansatte i avdelingen Administrative Tjenester (AT) i Skatteetaten de fem siste årene (se faktaramme). Tallene viser at halvparten av avdelingen har hatt lønnsvekst, mens den andre halvparten i realiteten har hatt lønnsnedgang.
Av de vi har sammenlignet, har «vinneren» hatt en økning på 25,4 % og har fått 118.800 kroner mer å rutte i året sammenlignet med 2016.
Der Raj altså årlig taper kjøpekraft, har kollegaen opplevd en lønnsvekst som er dobbelt av prisstigningen.
Dette kommer av at kollegaen har fått lokalt tillegg i alle de lokale lønnsoppgjørene siste fem år. I årene 2016 og 2019 økte lønningsposen med henholdsvis 42.900 og 31.100 kroner på grunn av lokale tillegg.
Kollegaen fikk altså mer i det lokale oppgjøret i 2019 enn det Raj har fått totalt over fem år. Der avstanden i lønna var 37.000 kroner i 2016, hadde denne økt til 131.000 på fem år.
Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Ett lokalt oppgjør
Rajs dårlige lønnsutviklingen kommer av at han kun har fått lokalt lønnstillegg ett år de siste fem årene. Det var i 2017.
Dette året fikk alle ansatte 0,8 prosent eller 3.500 kroner i lokalt lønnstillegg. Dette som et resultat av de lokale forhandlingene i Skatteetaten der man på virksomhetsnivå ble enige om å dele ut flatt tillegg til alle ansatte.
Og Raj er ikke alene. 17 av hans kollegaer på avdelingen har en nærmest identisk lønnsutvikling. For hver krone ekstra disse har fått i lønnsoppgjørene, har prisene økt med to.
Raj har flere ganger, uten resultat, tatt opp den dårlige lønnsutviklingen med sin nærmeste leder.
– Svaret jeg har fått er at jeg må søke lønnsforhøyelse ved neste lønnsforhandling, forteller Raj.
Dette må gjøres gjennom fagforeningen. I februar byttet Raj fagforening og han er nå medlem av NTL Skatt.
Og i fjor engasjerte han også advokat for å få justert opp lønna. Ettersom han bare er tre og et halvt år unna pensjonsalder krevde han i tillegg at pensjonen skulle justeres i henhold til dette.
Kravene førte ikke fram. Skatteetaten fastslo at Raj har fått alle generelle tillegg han skal ha, og pekte på at individuelle tillegg er noe som gis i de lokale forhandlingene mellom Skatteetaten og fagforeningene.
Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Individuelle krav
Ifølge Skatteetatens lønnspolitikk er de sentrale tilleggene å anse som etatens generelle lønnsutvikling. I de lokale forhandlingene forhandles det over individuelle krav. Hvert enkelt medlem leverer inn sitt krav som det forhandles over.
I disse forhandlingene vil enkelte få gjennom sine krav, andre ikke, forteller hovedtillitsvalgt i NTL Skatt, Nina Fosshaug.
– Dette er et resultat av forhandlinger, og da må man både gi og ta. Dessverre får vi ikke gjennom alle våre krav, forklarer Fosshaug.
På grunn av mange 2.5.3-oppgjør blir det i tillegg et overheng. Noe som gjør at det blir mindre penger i potten til 2.5.1-oppgjøret året etter. Noe Fosshaug mener er problematisk.
– Det har vært mange, og etter mitt syn, tidvis store summer som har blitt brukt på 2.5.3-forhandlinger. Det er noe vi kommenterer ved hver anledning vi har, sier Fosshaug.
Veien videre: Derfor får ikke alle ny lønn nå: Dette må du vite om lønnsoppgjøret
– Rette opp skjevheter
Leder for SKL-YS, Ivar Sømhovd, sier deres mål, lik alle andre fagforeninger, er å få mest mulig til egne medlemmer.
– Samtidig er vi opptatt av en rettferdig fordeling. Hva som oppfattes rettferdig er imidlertid svært individuelt, forklarer han.
Det er også flere delmål en 2.5.1-forhandling, påpeker Sømhovd og lister opp:
– Rette opp skjevheter, noen oppstått over tid, andre på grunn av omorganiseringer og svært mange som følge av at etaten beklageligvis plasserer nytilsatte svært høyt lønnsmessig sammenlignet med etatens mest erfarne medarbeidere.
Andre delmål er økt ansvar eller portefølje, økt kompetanse skal også gi utslag, samt opprykk, nærmest som en belønning for gode resultater.
– Det skal lønne seg å stå på i jobben, konkluderer han.
– Samtidig som vi er nødt til å se helhet og da sammenlignet med også hva de andre parter gjør, sier han videre.
Skatteetatens lønnspolitikken i seg selv er ikke veldig dårlig, mener han. Det er heller slik at det praktiseringen i arbeidsgiverlinjen det svært mye å gå på.
– Samtidig er det ikke til å komme bort ifra at lønnspolitikken vår dessverre ikke sørger for rettferdighet og likhet. Nå mener ikke SkL at alle skal tjene det samme, og vi er positive til 2.5.1-forhandlinger i seg selv, men det er et problem med «lik lønn for likt arbeid» i Skatteetaten. Vi føler nok at vi står alene sammen med NTL Skatt om å ønske endringer på dette området.
Lik Fosshaug er også Sømhovd kritisk til antall kroner som går til og måten 2.5.3-oppgjør brukes for å rekruttere eller beholde ansatte:
– Når 2.5.3 står for større del av lønnsdannelsen enn 2.5.1 sier det seg selv at noe er galt, fastslår han.
At de sentrale tilleggene anses som generell lønnsutvikling, mens de lokale forhandlingene handler mer om individuelt resultat og levering, er også SKl-kritisk til.
– La meg understreke at SkL, som YS, er for en fordeling av statsoppgjøret til både generelt tillegg samt lokale forhandlinger. Samtidig er vi ikke der at vi mener at all generell lønnsutvikling kun kan gis sentralt i staten. Det var kanskje mer tendenser til det tidligere, men de siste regjeringene vi har hatt, med forskjellige nyanser i blått, har tillatt svært lave generelle tillegg. Ergo er det et behov for mekanismer som sikrer en minimums lønnsutvikling til alle. Dette har ikke etatsledelsen vært villig til å gi gjennom lokal lønnspolitikk, sier han.
– Samtidig tenker jeg tross alt at lokale forhandlinger som hovedregel handler mest om det individuelle. De siste årene vil forhåpentligvis vise seg å være unntaksår i historisk sammenheng, sier Ivar Sømhovd.
Denne skaper debatt: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
(Saken fortsetter under bildet)
SKJEVHETER: Ifølge Skatteetatens lønnspolitikk er de sentrale tilleggene å anse som etatens generelle lønnsutvikling, mens de lokale tilleggene er belønning som følge av resultat og levering etter individuelle vurderinger. Til grunn for vurderingene ligger etatens forventninger til ledere og medarbeidere nedfelt i etatens ledelses- og medarbeiderplattform. – Målene som leder og medarbeider er blitt enige om i utviklingssamtalen, vil være et viktig grunnlag for vurderingen, sier underdirektør Inger Harstveit til NTL magasinet.
Ole Palmstrøm
Tydelige kriterier viktig
Underdirektør Inger Harstveit i Skatteetaten kan forklarer at lønnspolitikken i Skatteetaten skal brukes aktivt og bidra til etatens måloppnåelse:
• synliggjøre kriterier for lønnsutvikling
• bidra til at ansatte har en lønnsutvikling i henhold til deres arbeidsoppgaver, kompetanse, innsats og resultater
• beholde og rekruttere dyktige ansatte, både ledere og medarbeidere
• stimulere til læring og kompetanseutvikling
• understreke prinsippet om likelønn mellom kjønnene og lik lønn for samme arbeid
• bygge opp under etterlevelse av etatens ledelses- og medarbeiderplattform
– Det anses som viktig at kriteriene for lønnsvurdering er tydelig utformet og at kriteriene som inngår i lønnsvurderingen av ansatte er stabile over tid for å gi forutsigbarhet, sier Harstveit.
Ifølge Harstveit er gjennomføringen av forhandlinger etter 2.5.1 er en relativt omfattende prosess som starter med gode forberedelser fra både arbeidsgivers og organisasjonenes side. På bakgrunn av krav fra organisasjonene og forberedelser gjort av arbeidsgiver, med bred involvering av ledere på ulike nivå, utarbeider arbeidsgiver tilbud som partene forhandler om.
– Det er på denne måten, gjennom prioriteringer, gjort av både arbeidsgiver og organisasjonene, partene kommer fram til hvem av de ansatte som får lønnsøkning og hvor mye.
Til grunn for vurderingene ligger etatens forventninger til ledere og medarbeidere nedfelt i etatens ledelses- og medarbeiderplattform. Det gjøres individuelle vurderinger av ansattes oppgaveløsning, herunder resultater/leveranser og handlemåte/atferd:
– Målene som leder og medarbeider er blitt enige om i utviklingssamtalen, vil være et viktig grunnlag for vurderingen, sier hun.
Halvparten fikk i 2019
Oppgjøret i 2019 var siste gang det ble avholdt lokale forhandlinger i staten etter at det lokale oppgjøret i 2020 ble avlyst på grunn av korona. Den totale rammen inkludert overheng og glidning var 3,2 prosent. Sentralt fikk alle mellom 1,33 til 1,55 prosent. Det ble satt av 1,24 proent til det lokale oppgjøret.
Omtrent halvparten av de ansatte på AT-avdelingen fikk lokalt lønnstillegg dette året. Protokollen viser at disse delte en lokal pott på 1,72 millioner kroner. I snitt fikk hver ansatt omtrent 12.000 kroner hver i lokalt lønnstillegg.
– Hvorfor synes enkelte å delta årlig i de lokale oppgjørene, mens andre ikke gjør det?
– Ansattes lønnsutvikling avhenger av resultatet av lønnsforhandlinger på flere nivå; det sentrale lønnsoppgjøret i staten, eventuelle lokale forhandlinger på virksomhetsnivå i Skatteetaten og eventuelle lokale forhandlinger på driftsenhetsnivå i Skatteetaten, sier Harstveit.
Hvem som får lønnsøkning i de lokale lønnsoppgjørene avhenger av prioriteringene til partene som deltar inn i forhandlingen. Prioriteringen gjøres på bakgrunn av kriteriene i etatens lønnspolitikk og eventuelt andre føringer som partene er blitt enige om i det forberedende møtet i forkant av forhandlingene.
– På arbeidsgiversiden gjøres det en vurdering av alle ansatte i forbindelse med at det gjennomføres individuelle lokale forhandlinger etter HTA 2.5.1. Hvilke ansatte som får lønnsøkning, og eventuelt hvor mye, avklares gjennom forhandlingen mellom partene, forklarer hun.
– Har arbeidsgivers forhandlingsdelegasjon, eller ansattes nærmest leder, mulighet til å avvise lønnstillegg for enkelte ansatte? Rett og slett legge ned veto?
– Både på arbeidsgivers og organisasjonenes side gjøres det gode forberedelser før forhandlingene starter opp. Partene møter med nødvendig fullmakt for å kunne gjennomføre forhandlingene. Videre har partene et felles ansvar for å gjennomføre forhandlingene og fordele den økonomiske avsetningen. Dersom partene ikke kommer til enighet, skal det signeres en uenighetsprotokoll. Uenigheten kan tas videre til statens lønnsutvalg om en av partene krever det.
– Underveis i forhandlingene kan det være behov for å sjekke ut enkelte forhold nærmere. For eksempel kan enkelte ledere bli kontaktet av forhandlingsleder på arbeidsgiversiden dersom det er behov for avklaringer eller supplerende informasjon. Det er imidlertid ingen ledere som har mulighet til å legge ned veto.
2.5.3 brukes stadig oftere for å gi lønnstillegg. På spørsmål om hvordan det påvirker etatens lønnspolitikk, sier Harstveit at både arbeidsgiver og organisasjonene kan fremme krav etter hjemmelen.
– Dette er en viktig hjemmel for å kunne beholde ansatte med nøkkelkompetanse, eller ansatte med kompetanse det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet. Vi ønsker en enhetlig bruk av hjemmelen og har i lønnspolitikken nedfelt føringer for hvordan krav etter denne hjemmelen skal vurderes, sier Inger Harstveit.
Lønnsutvikling 2016–2020
NTL Magasinet har hentet ut lønnsstatistikk fra de fem siste lønnsoppgjørene for ansatte i Administrative Tjenester (AT) i Skatteetaten. Avdelingen oppsto som følge av omorganiseringen av etaten i 2020 og teller omtrent 250 ansatte.
Vi har sammenlignet cirka 180 ansatte som alle har fått lønnstillegg i både de sentrale og de lokale 2.5.1-oppgjørene i perioden.
Vi har utelatt personer som utelukkende forhandler lokalt, har forhandlet lokalt etter HTA 2.5.3, har hatt ansiennitetsopprykk, stillingsskifte, samt andre opprykk eller nedrykk i perioden. Denne gruppen teller omtrent 70 ansatte.
22 ansatte fikk lokalt lønnstillegg en gang i løpet av disse fem årene. Lønnsveksten for disse var i gjennomsnitt 6,3 %. Enkelte hadde 5,4 % vekst på fem år.
39 personer deltok i alle fire oppgjørene og hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 13 %. Enkelte det dobbelte.
Prisveksten i perioden januar 2016 til oktober 2020 var ifølge SSB 11,5 %.
I perioden ble det avholdt fire lokale oppgjør. I 2020 ble det lokale oppgjøret avlyst på grunn av koronakrisen.
Lønnsutvikling 2016–2020
NTL Magasinet har hentet ut lønnsstatistikk fra de fem siste lønnsoppgjørene for ansatte i Administrative Tjenester (AT) i Skatteetaten. Avdelingen oppsto som følge av omorganiseringen av etaten i 2020 og teller omtrent 250 ansatte.
Vi har sammenlignet cirka 180 ansatte som alle har fått lønnstillegg i både de sentrale og de lokale 2.5.1-oppgjørene i perioden.
Vi har utelatt personer som utelukkende forhandler lokalt, har forhandlet lokalt etter HTA 2.5.3, har hatt ansiennitetsopprykk, stillingsskifte, samt andre opprykk eller nedrykk i perioden. Denne gruppen teller omtrent 70 ansatte.
22 ansatte fikk lokalt lønnstillegg en gang i løpet av disse fem årene. Lønnsveksten for disse var i gjennomsnitt 6,3 %. Enkelte hadde 5,4 % vekst på fem år.
39 personer deltok i alle fire oppgjørene og hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 13 %. Enkelte det dobbelte.
Prisveksten i perioden januar 2016 til oktober 2020 var ifølge SSB 11,5 %.
I perioden ble det avholdt fire lokale oppgjør. I 2020 ble det lokale oppgjøret avlyst på grunn av koronakrisen.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen