Tonje (18) vil vise at jenter kan hogge tømmer: – Det handler ikke lenger om rå fysisk styrke

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Utenfor Solør videregående skole, avdeling Sønsterud i Åsnes på Finnskogen, står det en statue av en mann iført arbeidsklær og med ei øks i hånda. Statuen til Dyre Vaa er prototypen på en tømmerhogger, og er en hyllest av skogsarbeidernes innsats i arbeidslivet.

Elevene her tar yrkesfaglig utdanning innen naturbruk. Noen av dem skal sitte bak spakene i store hogstmaskiner i framtida, mens andre går videre til høgskolene for å utdanne seg som skogbruksledere eller andre yrker knyttet til skogsbruket.

Tonje Myrene er 18 år og tar Vg2 Skogbruk. Det er fire jenter i klassen, og Myrene er den eneste av dem som ønsker å kjøre hogstmaskin når hun skal ut i arbeidslivet.

– Mange tenker på en tømmerhogger som en mann med motorsag. Jeg synes det er bra at kvinnene blir mer synlige i skogbruket. Vi kan også hogge tømmer, sier Myrene.

Møt Tonje og andre kvinnelige skogsarbeidere i podkasten Rørsla, og hør mer om hvorfor det er få kvinner som jobber i skogen:

Sissel M. Rasmussen

Få kvinner i skogbruket

En snau time sør for skolen til Tonje Myrene, i Eidskog, bor Britt Godtlund. Hun jobbet først 16 år som skogbruksleder før hun ble daglig leder i «Kvinner i Skogbruket».

Organisasjonen er landsdekkende, og medlemmene er kvinner som jobber i skogbruket, skogeiere, studenter, pensjonister og de som heier på disse kvinnene, forteller Godtlund. Kvinneandelen i skogbruket er på under 20 prosent, og den andelen jobber Britt Godtlund og organisasjonen for å få opp.

– Det er for få kvinner. Det henger mye sammen med at skogbruket er tradisjonsbundet, og det er knyttet til eierskap. De som driver med skogbruk er ofte skogeiere, og de som eier flest skogseiendommer i Norge er menn, sier hun.

Dreven skogsarbeider: Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

Akkurat som Tonje Myrene gikk Britt Godtlund på skolen på Sønsterud, da het den Statens skogskole. Her fikk hun forståelsen for hele næringskjeden. Og det er ikke slik at du må være fysisk sterk for å jobbe i skogen, noe som begunstiget menn i tidligere tider, sier Godtlund.

– Trær må hogges og trær må plantes, men dette handler ikke lenger om rå fysisk styrke, og hvem som gjør de jobbene er ikke lenger avhengig av kjønn. Vi har ikke evnet å selge inn at skogbruket består i både å jobbe i felt og på kontorer. Det har vi vært dårlige på å synliggjøre, mener hun.

VIL HA FLERE KVINNER I SKOGBRUKET: Britt Godtlund har jobbet et halvt arbeidsliv i skogen. Nå jobber hun med å rekruttere flere kvinner til å velge hennes yrkesvei.

Martin Guttormsen Slørdal

Tømmer på hjernen

Trær kappes og kvistes på et blunk når Tonje Myrene kjører hogstmaskinen fram i terrenget. Hun sitter inne i et simulatorrom og gjør de samme arbeidsoppgavene som hun en dag skal gjøre ute i skogen. Simulatorene gir elevene den nødvendige erfaringen og kunnskapen som de trenger for å operere en hogstmaskin og lassbærer ute i feltet.

Tonje Myrene skal også vurdere trærne hun feller. Har tømmeret skader eller er krokete og uegna som sagtømmer, skal hun vurdere dette fra førerhuset i hogstmaskinen.

– Vi får litt tømmer på hjernen her, ler hun.

Tryslingen forteller at hun har vokst opp på et småbruk og at hun alltid har hatt interesse for jakt og skog, og utnyttelse av naturressursene. Storesøsteren hennes gikk også her, og veien fra småbruket i Trysil til naturbrukslinja i Solør var kort.

– Det å jobbe i skogen handler ikke om at du må være fysisk sterk. Det handler mye om å tenke. Jeg kommer sikkert til å møte noen fordommer, men jeg skal vise dem at jeg kan kjøre hogstmaskin selv om jeg er jente, sier eleven.

Sissel M. Rasmussen

Må tørre å diskutere fordommer

Gjennom sine 16 år som skogbruksleder opplevde Britt Godtlund å få kommentarer som var negativt ladet fordi hun var kvinne. Det var ikke mye diskriminerende holdninger ute i skogen og blant skogeierne, men mer innad i organisasjonene, sier hun.

– Det er nok ikke verre her enn i andre bransjer, men vi må ta inn over oss at det finnes. Vi må tørre å ta det opp og diskutere det, sier Godtlund.

Hun tror ikke diskriminering er hovedårsaken til lav kvinnedeltakelse i skogbruket. Etter hennes oppfatning henger dette mer sammen med lav kunnskap om alle mulighetene som ligger i næringen. Dette gjelder både for kvinner og menn.

Godtlund har prata med elever på naturbrukslinjer som har blitt frarådet denne yrkesveien på grunn av få muligheter og dårlige framtidsutsikter.

Dette er ikke riktig, sier hun, naturbruk gir deg muligheten til å gå videre med utdanning hvis du ønsker det.

– Du kan putte på studieforberedende og gå videre på høgskolen på Evenstad eller på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Innsalget av hvilke muligheter som finnes i ei grønn næring har vært for dårlig, understreker hun.

Kjønnsdelt arbeidsmarked: Victoria (23) vil ha flere jålete jenter i industrien: – At jeg liker å sminke meg, betyr ikke at jeg er dårlig til å skru

Skal forske på jenter i skogbruket

«Kvinner i Skogbruket» samarbeider med Høgskolen i Innlandet og skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog, og nå skal det forskes på om det er slik at flere kvinner enn menn faller ut av yrkene i skogbruket, og hvorfor det eventuelt er slik.

– Det er på grunnlag av en berettiget mistanke at vi jobber med dette. Mange tror at du må ha rutete skjorte og skjegg for å være skogsjef i et skogsamvirke, men der kan du gå i lakksko om du vil, sier Godtlund.

I forbindelse med forskningsprosjektet har Britt Godtlund undersøkt hvor kvinnene finnes. Den høyeste andelen finner du i byråkratiet, i direktorat og departement. Ute i det operative skogbruket – i hogstmaskinen – er kvinneandelen som har lærlingplass i Norge på under én prosent. Det finnes heller ingen kvinnelige eiere av hogstmaskiner i Norge, opplyser hun. På leder eller mellomledernivå, der det drives med tømmeromsetning, er kvinnene nesten fraværende, sier Godtlund.

– Det er viktig at vi kvinnene slår enda mer ifra oss. Vi har nok vært litt for «snille jenter». Da jeg jobbet i skogen, var jeg klar over at jeg måtte overbevise i jobben min, enda mer enn det en mann måtte, sier hun.

HOGSTSIMULATOR: Tonje Myrene skulle egentlig vært på utplassering i bedrift og kjørt hogstmaskin ute denne dagen. Det satte kjøreforholdene en stopper for. Da er det fint å kunne tørrtrene på arbeidsoppgavene som venter.

Sissel M. Rasmussen

Ser for seg et arbeidsliv i skogen

Tonje Myrene tar oss med ned i skolelokalene på Sønsterud der hun har motorsaga si stående. Hun lærer også om manuell hogst, og hvordan hun tar vare på sin og andres sikkerhet når hun bruker saga i skogen.

Hun skryter av miljøet på skolen og sier at hun aldri har opplevd noen nedsettende kommentarer.

– Her er det veldig mange hyggelige gutter, og jeg har fått mange gode kompiser, sier Myrene.

Tonje Myrene har derimot hørt historier om jenter som har fått nedsettende kommentarer om at de ikke kan kjøre hogstmaskin fordi de er jenter. Hun ser for seg et arbeidsliv i skogen når hun er ferdig på videregående om halvannet år.

– En stor del handler om interesse. Hvis du er interessert i noe, så klarer du det hvis du vil det nok. Selv om dette er et mannsdominert yrke, sier Tonje Myrene.

Fikk du med deg denne? Spis som en tømmerhogger: 5 oppskrifter fra koia

Sissel M. Rasmussen