Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
– Jeg liker å drive med motorsaga, sier Gunvor Kildal Haugen. Hun var bare 13 år da hun begynte å hogge tømmer.
martin.slordal@lomedia.no
«Jenter duger ikke til skogsarbeid, de sitter bare på en stubbe og drikker kaffe», fikk Gunvor Kildal Haugen høre da hun begynte å jobbe som tømmerhogger i Valdres på slutten av 50-tallet.
Tømmerhoggeren fikk også slengt stygge kommentarer etter seg når hun begynte å mekke på motorsaga.
«Hvor mange skruer fikk du til overs, da?», var en av gjengangerne.
Men Gunvor ble værende i yrket hun likte så godt, og hun brydde seg ikke om at det var noen som slang med leppa. En gang kom fylkesskogsjefen og en tømmermåler innom der hvor Gunvor holdt på med tynning av skog. Fylkesskogssjefen trodde ikke Gunvor klarte å felle store trær, eller å få dem i den retning de skulle. Der tok han grundig feil. Gunvor la de store trærne i bakken med stor presisjon.
– Han tok meg i hånda etterpå og sa at han aldri skulle mobbe meg noe mer, humrer Gunvor.
Hør Gunvor fortelle om livet som skogsarbeider i denne episoden av podkasten Rørsla:
gunvor pod
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GLAD I ØKSA: Gunvor fikk sin første øks da hun var rundt ti år gammel. Hun har alltid likt å jobbe med øks. På bildet til venstre er hun 21 år gammel.
Martin Guttormsen Slørdal
En pioner
Å møte på ei kvinne med øks, svans og barkespade hører til sjeldenhetene i historien om norske skogsarbeidere. Gunvor er ei av de få kvinnene som kan fortelle hvordan det var å jobbe med manuelt skogsarbeid mesteparten av sitt yrkesliv.
Gunvor vokste opp på Leira i Valdres under krigen, eldst i en søskenflokk på sju. Allerede som tiåring likte hun å bruke øksa, forteller hun. Da hun var på besøk hos ei tante som bodde alene, fikk hun lov til å gå i vedskjulet hennes for å kløyve ved. Dette fikk hun ikke lov til hjemme, men faren til Gunvor, Oskar Kildal, så hvor godt datteren likte å bruke øksa, og han bestemte seg for å kjøpe en egen øks til henne.
– Den var skikkelig kvass. Det var ikke mange mannfolk som hadde så kvass øks som det jeg hadde, sier tømmerhoggeren.
Ble med faren på jobb
Faren til Gunvor tok seg jobb i skogene i Valdres etter krigen. Allerede som 13-åring ble Gunvor med faren på jobb etter skoletid. Da lærte hun å felle trær med øks, svans og buesag, og hun kjente på det harde strevet med å barke tømmeret med barkespaden. Da Gunvor ble 18 år gammel i 1958, fikk hun seg fast jobb for den samme skogeieren som faren jobbet for. Hun og faren delte både arbeid og inntekt så lenge faren levde.
MOTORSAGSAMLING: Gunvor har tatt godt vare på sagene sine. I dag bruker hun mest Stihl-saga til venstre.
Martin Guttormsen Slørdal
Satte motorsagprodusent på plass
Den første motorsaga si fikk Gunvor i 1961. Det var en Husqvarna som veide 13,5 kilo. Den var tung å drasse med seg inn i skogen, forteller hun.
Som en av veldig få kvinner med motorsag i hånda på 60-tallet, hendte det at Gunvor måtte være ekstra sta for å bli hørt.
En gang hadde hun fått ny motorsag, en McCullock. Saga startet, men kjedet tok ikke tak. Gunvor mente at det var feil på veivakselen i motorsaga, og hun ville ha ny sag av forhandleren på Fagernes. Det fikk hun ikke. «Kvinnfolk har ikke greie på noe», fikk hun høre i butikken.
Det endte med at Gunvor tok med seg motorsaga til en forhandleren i Oslo. Butikken sendte motorsaga hennes tilbake til fabrikken i Belgia, der den var produsert.
Det viste seg at Gunvor hadde rett hele tiden. Fabrikken hadde glemt å sette i en splint i veivakselen.
Fabrikksjefen i Belgia sa at han ønsket å møte Gunvor neste gang han kom til Norge. Fabrikken leverte nemlig vaskemaskiner til Valdres vaskeri, og det hendte fabrikksjefen tok seg en tur ut til kundene i nord.
– Han kom til Valdres og skulle prate med meg. Han takket for at jeg hadde vært så stri, men han ba meg ikke om unnskyldning. Men jeg fikk en hjelm, fin olje til å blande i bensin og hansker, forteller hun.
Fått med deg denne? Ingunn får kundene til å gråte av glede: – Vi biter ikke. Vi er her bare for å hjelpe
Likte seg best ute i naturen
Gunvor synes noe av det beste med skogsarbeidet var å få være ute i naturen, og at hun var sin egen sjef. Hun startet på jobb når det lysnet om morgenen og holdt på til rundt klokka fem på ettermiddagen. Hun kikka ikke på klokka, sier hun. Gunvor likte å ta seg tid til å se på dyrelivet rundt seg. En vinter slo det seg ned elleve elger i området der hun jobbet. Dyrene beitet på trær som Gunvor hadde felt.
I 1978 tok hun seg jobb i Asker for å hjelpe en venn av familien som hadde mista kona si i kreft.
– Jeg vantrivdes med innearbeid, og jeg kjente ingen der. Etter tre år ble mor syk, og jeg flytta hjem igjen til Valdres, forteller hun.
Gunvor jobbet senere både på vaskeri og med rakefiskproduksjon i Valdres. Hun forteller at dette arbeidet slet mer på kroppen hennes enn det skogsarbeidet hadde gjort.
– Far var veldig flink til å vise meg hvordan jeg skulle bruke redskapen for å spare kroppen. Jeg fikk mer vondt i kroppen av å jobbe på vaskeri med feil arbeidsstilling, sier tømmerhoggeren.
Les også: Berit var første kvinnelige elektriker på forbundets landsmøte
– Skogsmaskinene hogger alt sammen
På Gunvors tid var det ingen store skogsmaskiner på hogstfeltene. De brukte hest til å kjøre fram tømmeret. Gunvor tror tynningshogst var den beste måten å drive tømmerhogst på, der det ikke skulle hogges store flater.
– Det er mye bra med skogsmaskiner, men de lager svære grøfter og det gjør at vannet tar andre veier. Det ødelegger mange gode vannårer, og da kan det bli fortere flom, sier hun.
Hun tror skogbruket hun drev med var bedre for naturen enn det som drives i dag.
– Det ble så mye fin skog som vokste opp der vi tynna, og vi tynna tusenvis av mål. Det vokste opp fint sagtømmer. Skogsmaskinene hogger alt sammen, og de ødelegger også mange fuglereir, sier hun.
Les også: Naturvernforbundet spår flere konflikter mellom vern og hogst
Mange trær på samvittigheten
Gunvor Kildal Haugen har mange trær på samvittigheten, sier hun, og enda er ikke siste tre felt for hennes del. Fire motorsager står på rekker og rad i skjulet hennes hjemme i Tisleidalen i Valdres der hun bor nå. De vitner om et skogsarbeiderliv i over 20 år.
FORTSATT SPREK: Til sommeren skal Gunvor kappe opp og kløyve mer ved. Arbeidet holder henne i form og er god medisin, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Vedstablene til Gunvor når langt oppover veggene i vedskjulet, og øksa hennes er fortsatt kvass. Til våren og sommeren skal hun ut og kappe mer ved.
– Jeg liker å drive med motorsaga. Den beste medisinen som finnes er å komme seg ut for å tynne i skogen.
Mye lest: Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet. Han takker sjefen for unik avtale
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.
Tri Nguyen Dinh
Intern strid i regjeringen kan hindre at sjøfolk får norsk lønn i norske farvann
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø