Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
– Jeg liker å drive med motorsaga, sier Gunvor Kildal Haugen. Hun var bare 13 år da hun begynte å hogge tømmer.
martin.slordal@lomedia.no
«Jenter duger ikke til skogsarbeid, de sitter bare på en stubbe og drikker kaffe», fikk Gunvor Kildal Haugen høre da hun begynte å jobbe som tømmerhogger i Valdres på slutten av 50-tallet.
Tømmerhoggeren fikk også slengt stygge kommentarer etter seg når hun begynte å mekke på motorsaga.
«Hvor mange skruer fikk du til overs, da?», var en av gjengangerne.
Men Gunvor ble værende i yrket hun likte så godt, og hun brydde seg ikke om at det var noen som slang med leppa. En gang kom fylkesskogsjefen og en tømmermåler innom der hvor Gunvor holdt på med tynning av skog. Fylkesskogssjefen trodde ikke Gunvor klarte å felle store trær, eller å få dem i den retning de skulle. Der tok han grundig feil. Gunvor la de store trærne i bakken med stor presisjon.
– Han tok meg i hånda etterpå og sa at han aldri skulle mobbe meg noe mer, humrer Gunvor.
Hør Gunvor fortelle om livet som skogsarbeider i denne episoden av podkasten Rørsla:
gunvor pod
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GLAD I ØKSA: Gunvor fikk sin første øks da hun var rundt ti år gammel. Hun har alltid likt å jobbe med øks. På bildet til venstre er hun 21 år gammel.
Martin Guttormsen Slørdal
En pioner
Å møte på ei kvinne med øks, svans og barkespade hører til sjeldenhetene i historien om norske skogsarbeidere. Gunvor er ei av de få kvinnene som kan fortelle hvordan det var å jobbe med manuelt skogsarbeid mesteparten av sitt yrkesliv.
Gunvor vokste opp på Leira i Valdres under krigen, eldst i en søskenflokk på sju. Allerede som tiåring likte hun å bruke øksa, forteller hun. Da hun var på besøk hos ei tante som bodde alene, fikk hun lov til å gå i vedskjulet hennes for å kløyve ved. Dette fikk hun ikke lov til hjemme, men faren til Gunvor, Oskar Kildal, så hvor godt datteren likte å bruke øksa, og han bestemte seg for å kjøpe en egen øks til henne.
– Den var skikkelig kvass. Det var ikke mange mannfolk som hadde så kvass øks som det jeg hadde, sier tømmerhoggeren.
Ble med faren på jobb
Faren til Gunvor tok seg jobb i skogene i Valdres etter krigen. Allerede som 13-åring ble Gunvor med faren på jobb etter skoletid. Da lærte hun å felle trær med øks, svans og buesag, og hun kjente på det harde strevet med å barke tømmeret med barkespaden. Da Gunvor ble 18 år gammel i 1958, fikk hun seg fast jobb for den samme skogeieren som faren jobbet for. Hun og faren delte både arbeid og inntekt så lenge faren levde.
MOTORSAGSAMLING: Gunvor har tatt godt vare på sagene sine. I dag bruker hun mest Stihl-saga til venstre.
Martin Guttormsen Slørdal
Satte motorsagprodusent på plass
Den første motorsaga si fikk Gunvor i 1961. Det var en Husqvarna som veide 13,5 kilo. Den var tung å drasse med seg inn i skogen, forteller hun.
Som en av veldig få kvinner med motorsag i hånda på 60-tallet, hendte det at Gunvor måtte være ekstra sta for å bli hørt.
En gang hadde hun fått ny motorsag, en McCullock. Saga startet, men kjedet tok ikke tak. Gunvor mente at det var feil på veivakselen i motorsaga, og hun ville ha ny sag av forhandleren på Fagernes. Det fikk hun ikke. «Kvinnfolk har ikke greie på noe», fikk hun høre i butikken.
Det endte med at Gunvor tok med seg motorsaga til en forhandleren i Oslo. Butikken sendte motorsaga hennes tilbake til fabrikken i Belgia, der den var produsert.
Det viste seg at Gunvor hadde rett hele tiden. Fabrikken hadde glemt å sette i en splint i veivakselen.
Fabrikksjefen i Belgia sa at han ønsket å møte Gunvor neste gang han kom til Norge. Fabrikken leverte nemlig vaskemaskiner til Valdres vaskeri, og det hendte fabrikksjefen tok seg en tur ut til kundene i nord.
– Han kom til Valdres og skulle prate med meg. Han takket for at jeg hadde vært så stri, men han ba meg ikke om unnskyldning. Men jeg fikk en hjelm, fin olje til å blande i bensin og hansker, forteller hun.
Fått med deg denne? Ingunn får kundene til å gråte av glede: – Vi biter ikke. Vi er her bare for å hjelpe
Likte seg best ute i naturen
Gunvor synes noe av det beste med skogsarbeidet var å få være ute i naturen, og at hun var sin egen sjef. Hun startet på jobb når det lysnet om morgenen og holdt på til rundt klokka fem på ettermiddagen. Hun kikka ikke på klokka, sier hun. Gunvor likte å ta seg tid til å se på dyrelivet rundt seg. En vinter slo det seg ned elleve elger i området der hun jobbet. Dyrene beitet på trær som Gunvor hadde felt.
I 1978 tok hun seg jobb i Asker for å hjelpe en venn av familien som hadde mista kona si i kreft.
– Jeg vantrivdes med innearbeid, og jeg kjente ingen der. Etter tre år ble mor syk, og jeg flytta hjem igjen til Valdres, forteller hun.
Gunvor jobbet senere både på vaskeri og med rakefiskproduksjon i Valdres. Hun forteller at dette arbeidet slet mer på kroppen hennes enn det skogsarbeidet hadde gjort.
– Far var veldig flink til å vise meg hvordan jeg skulle bruke redskapen for å spare kroppen. Jeg fikk mer vondt i kroppen av å jobbe på vaskeri med feil arbeidsstilling, sier tømmerhoggeren.
Les også: Berit var første kvinnelige elektriker på forbundets landsmøte
– Skogsmaskinene hogger alt sammen
På Gunvors tid var det ingen store skogsmaskiner på hogstfeltene. De brukte hest til å kjøre fram tømmeret. Gunvor tror tynningshogst var den beste måten å drive tømmerhogst på, der det ikke skulle hogges store flater.
– Det er mye bra med skogsmaskiner, men de lager svære grøfter og det gjør at vannet tar andre veier. Det ødelegger mange gode vannårer, og da kan det bli fortere flom, sier hun.
Hun tror skogbruket hun drev med var bedre for naturen enn det som drives i dag.
– Det ble så mye fin skog som vokste opp der vi tynna, og vi tynna tusenvis av mål. Det vokste opp fint sagtømmer. Skogsmaskinene hogger alt sammen, og de ødelegger også mange fuglereir, sier hun.
Les også: Naturvernforbundet spår flere konflikter mellom vern og hogst
Mange trær på samvittigheten
Gunvor Kildal Haugen har mange trær på samvittigheten, sier hun, og enda er ikke siste tre felt for hennes del. Fire motorsager står på rekker og rad i skjulet hennes hjemme i Tisleidalen i Valdres der hun bor nå. De vitner om et skogsarbeiderliv i over 20 år.
FORTSATT SPREK: Til sommeren skal Gunvor kappe opp og kløyve mer ved. Arbeidet holder henne i form og er god medisin, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Vedstablene til Gunvor når langt oppover veggene i vedskjulet, og øksa hennes er fortsatt kvass. Til våren og sommeren skal hun ut og kappe mer ved.
– Jeg liker å drive med motorsaga. Den beste medisinen som finnes er å komme seg ut for å tynne i skogen.
Mye lest: Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet. Han takker sjefen for unik avtale
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB