Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Gjermund Andersen er styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og har fagansvaret for skog i organisasjonen. Snart gir han ut boka «Nytt skogbruk!». Andersen svarer «ja» på om det hogges for mye gammel skog i Norge.

– Vi må verne skog for å ta vare på det biologiske mangfoldet vårt. FNs naturpanel sier at i det tempoet naturen forsvinner nå, så vil det true alt menneskelig liv hvis vi ikke gjør noe med det, sier naturverneren.

Aktuelt: En tredel av tømmeret eksporteres ut av landet: – Et paradoks at Norge går glipp av så mange arbeidsplasser

Grønnvasking av skogen

Andersen mener at det ikke er liv laga for den måten norsk skogbruk drives på i dag. Andelen flatehogst øker, og tilplantet granskog klarer ikke å erstatte det biologiske mangfoldet som en skog med en naturlig livssyklus har.

– Vi får ikke vernet nok når alt vern skal skje frivillig fra grunneier, sier Andersen.

I Norge er det slik at de skogeierne som verner skog, gjør dette på frivillig basis. Områder med gitte naturkvaliteter kan vernes. Da kan grunneier forhandle med staten om en erstatning.

Andersen mener at store skogeiersamvirker ikke er noen god løsning for skogbruket. Det hjelper heller ikke at alt norsk tømmer forvaltes etter PEFC Norsk Skogstandard, mener han.

– Det er ren og skjær grønnvasking av skogen. Skogeiersamvirkene er opptatt av egen bunnlinje, og sitt eget ve og vel, sier den tidligere tømmerhoggeren fra Nordmarka.

Les også: Karbonfangst-prosjekt overlevde budsjettforhandlingene på tross av Frp-motstand

Tar hensyn

Dette er kjent retorikk fra naturbevegelsen, svarer Olav Bjella i Viken Skog.

– Skogbruket i Norge tar en rekke hensyn, og sertifiseringsstandarden bidrar til å ta vare på det biologiske mangfoldet, svarer han.

Bjella mener det bare er tull at skogeiersamvirkene tenker sitt eget ve og vel og bunnlinje.

– Vi forsvarer skogeiernes interesser, og de forvalter skogen på en bærekraftig måte. Bærekraftig innebærer også at skogeierne skal få økonomisk utbytte av skogen, sier Bjella.

Mer konflikt i vente?

På begynnelsen av 2000-tallet var det en større konflikt mellom grunneiere og naturvernere rundt vern av barskogområdet i Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud. I 2008 endte det med at 148 kvadratkilometer gammel barskog ble vernet.

Gjermund Andersen tror vi kan se flere slike konflikter i framtida.

– Det vil komme flere konflikter mellom vern og hogst. Det er klart det er mulig å redde de siste gammelskogene som vi har igjen, og det er mulig å endre skogbruket til å tenke annerledes, mener han.

Fått med deg denne? Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser

Sats på kvalitetstrær

Grana er viktig for treforedlingsindustrien i Norge. Andersen sier at norsk, plantet gran vokser så fort at det blir dårlig kvalitet. I naturen vokser grana opp i skyggen. Da får treet tette årringer, og bruksområdet til trevirket øker. Dette er en fordel både for treforedlingen og når tømmeret blir sagtømmer, sier Andersen.

På et plantefelt etter en flatehogst vil grana få mye sollys og vokse for raskt opp. Da blir treet svakere og utsatt for råteangrep, forklarer Andersen.

– Jeg tror flere vil få øynene opp for kvalitet. Hurtigvoksende virke er dårlig virke. Vi klarer ikke å slå andre land på volum. Ressursene i skogen skal utnyttes, men vi burde heller satse på kvalitet, mener han.

For å gjøre det mener Naturvernforbundet at snauhogst må erstattes i større grad av at man plukker ut de største trærne og lar resten stå igjen.

– En del av problemet til skogbruket i dag er at det er for opptatt av volum, ikke det som gir reell nytte. Alt handler ikke om kubikk, men om kvalitet, skogeierøkonomi og samfunnsnytte, sier Gjermund Andersen.

Les også: Ingunn får kundene til å gråte av glede: – Vi biter ikke. Vi er her bare for å hjelpe