SNAUHOGST: Hogst som dette truer det biologiske mangfoldet og er ikke bærekraftig, mener Gjermund Andersen i Naturvernforbundet. ↔
Martin Guttormsen Slørdal
Skogbruk i Norge:
Naturvernforbundet spår flere konflikter mellom vern og hogst
Skog må vernes for å ta vare på det biologiske mangfoldet. I dag hogges det for mye gammel skog i Norge, ifølge Naturvernforbundet.
martin@lomedia.no
Gjermund Andersen er styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og har fagansvaret for skog i organisasjonen. Snart gir han ut boka «Nytt skogbruk!». Andersen svarer «ja» på om det hogges for mye gammel skog i Norge.
– Vi må verne skog for å ta vare på det biologiske mangfoldet vårt. FNs naturpanel sier at i det tempoet naturen forsvinner nå, så vil det true alt menneskelig liv hvis vi ikke gjør noe med det, sier naturverneren.
Grønnvasking av skogen
Andersen mener at det ikke er liv laga for den måten norsk skogbruk drives på i dag. Andelen flatehogst øker, og tilplantet granskog klarer ikke å erstatte det biologiske mangfoldet som en skog med en naturlig livssyklus har.
– Vi får ikke vernet nok når alt vern skal skje frivillig fra grunneier, sier Andersen.
I Norge er det slik at de skogeierne som verner skog, gjør dette på frivillig basis. Områder med gitte naturkvaliteter kan vernes. Da kan grunneier forhandle med staten om en erstatning.
Andersen mener at store skogeiersamvirker ikke er noen god løsning for skogbruket. Det hjelper heller ikke at alt norsk tømmer forvaltes etter PEFC Norsk Skogstandard, mener han.
– Det er ren og skjær grønnvasking av skogen. Skogeiersamvirkene er opptatt av egen bunnlinje, og sitt eget ve og vel, sier den tidligere tømmerhoggeren fra Nordmarka.
Les også: Karbonfangst-prosjekt overlevde budsjettforhandlingene på tross av Frp-motstand
Tar hensyn
Dette er kjent retorikk fra naturbevegelsen, svarer Olav Bjella i Viken Skog.
– Skogbruket i Norge tar en rekke hensyn, og sertifiseringsstandarden bidrar til å ta vare på det biologiske mangfoldet, svarer han.
Bjella mener det bare er tull at skogeiersamvirkene tenker sitt eget ve og vel og bunnlinje.
– Vi forsvarer skogeiernes interesser, og de forvalter skogen på en bærekraftig måte. Bærekraftig innebærer også at skogeierne skal få økonomisk utbytte av skogen, sier Bjella.
Mer konflikt i vente?
På begynnelsen av 2000-tallet var det en større konflikt mellom grunneiere og naturvernere rundt vern av barskogområdet i Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud. I 2008 endte det med at 148 kvadratkilometer gammel barskog ble vernet.
Gjermund Andersen tror vi kan se flere slike konflikter i framtida.
– Det vil komme flere konflikter mellom vern og hogst. Det er klart det er mulig å redde de siste gammelskogene som vi har igjen, og det er mulig å endre skogbruket til å tenke annerledes, mener han.
Fått med deg denne? Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser
Sats på kvalitetstrær
Grana er viktig for treforedlingsindustrien i Norge. Andersen sier at norsk, plantet gran vokser så fort at det blir dårlig kvalitet. I naturen vokser grana opp i skyggen. Da får treet tette årringer, og bruksområdet til trevirket øker. Dette er en fordel både for treforedlingen og når tømmeret blir sagtømmer, sier Andersen.
På et plantefelt etter en flatehogst vil grana få mye sollys og vokse for raskt opp. Da blir treet svakere og utsatt for råteangrep, forklarer Andersen.
– Jeg tror flere vil få øynene opp for kvalitet. Hurtigvoksende virke er dårlig virke. Vi klarer ikke å slå andre land på volum. Ressursene i skogen skal utnyttes, men vi burde heller satse på kvalitet, mener han.
For å gjøre det mener Naturvernforbundet at snauhogst må erstattes i større grad av at man plukker ut de største trærne og lar resten stå igjen.
– En del av problemet til skogbruket i dag er at det er for opptatt av volum, ikke det som gir reell nytte. Alt handler ikke om kubikk, men om kvalitet, skogeierøkonomi og samfunnsnytte, sier Gjermund Andersen.
Les også: Ingunn får kundene til å gråte av glede: – Vi biter ikke. Vi er her bare for å hjelpe
Truet mangfold
• 60 prosent av Norges kjente arter lever i skog.
• 2,4 prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år.
• Mer enn 6.000 ulike arter deltar i nedbrytningen av døde trær. Sopp og insekter er de viktigste gruppene der.
• Halvparten av de rødlista artene lever i skogen.
• Truede arter i norsk skog: Orkideen rød skogfrue, lavarten huldrestry, en rekke sopparter og mose, mange insektarter i gruppen tovinger, brunbjørn, ulv, flaggermusartene bredøre og børsteflaggermus.
Kilder: Miljødirektoratet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Truet mangfold
• 60 prosent av Norges kjente arter lever i skog.
• 2,4 prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år.
• Mer enn 6.000 ulike arter deltar i nedbrytningen av døde trær. Sopp og insekter er de viktigste gruppene der.
• Halvparten av de rødlista artene lever i skogen.
• Truede arter i norsk skog: Orkideen rød skogfrue, lavarten huldrestry, en rekke sopparter og mose, mange insektarter i gruppen tovinger, brunbjørn, ulv, flaggermusartene bredøre og børsteflaggermus.
Kilder: Miljødirektoratet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim
Denne skolen lager arbeidsfolk: – Vi har elever som hater ferie
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø
Mulig millionsum i vente for oljepionerene
Det er meir sannsynleg med eigenmeldt sjukefråvær på opne kontor. Det viser ei ny studie.
Vidar Ruud / NTB