Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Vi er i Trysil, kanskje mest kjent for fjellet og skitilbudet. Men langs veien nede i dalen finner vi en av to avdelinger i Skogplanter Innlandet. Her er det innflytteren Olav som styrer både produksjonen og butikken, tett fulgt av hunden Charlie, som også har vært med på flyttelasset fra by til land.

Tilfeldighetene styrte

På hodet har Olav en hockeycap fra Bøler, og det kan jo være et like godt sted å starte som noe annet.

– Det stemmer. Jeg er fra Bøler, og må jo representere litt når jeg bor her oppe også, sier han.

At det ble Trysil var ganske tilfeldig, og at han skulle ende opp med å dyrke skogplanter var nok enda mer usannsynlig da flyttelasset gikk.

– Planen var egentlig å selge kåken i Oslo for å flytte til Costa Rica. Der skulle jeg dyrke grønnsaker i noe som heter aquaponics, forklarer Olav med den største selvfølge.

For oss med mindre grønne fingre krever dette en nærmere forklaring.

– Det handler om å dyrke grønnsaker i hydrosystemer i symbiose med oppdrett av fisk. Men jeg fikk kalde føtter, utdyper han.

Målet var allikevel å komme seg ut av byen, og det har Olav lykkes med til gangs.

– Jeg kom over et småbruk i Rysjølia, fire mil fra Trysil sentrum. Dermed ble det å ta turen for å se nærmere på det, og som dere ser endte det med at jeg flyttet. Siden har jeg blitt her, og nå har Trysil vært hjemme i seks år.

Bygartneren som byttet beite

– Da jeg flyttet hit var jeg ikke klar over at man plantet trær i skauen. Skau er jo liksom skau, tenkte jeg, sier Olav.

Han startet med å jobbe i fjellet, hvor han fulgte opp hytter som var på utleiemarkedet.

– Men så har det seg slik at jeg er utdannet bygartner fra naturvideregående skole i Oslo. Før det tok jeg fagbrev som elektriker, men det ble for kjedelig. Jeg hadde jo sett anlegget til Skogplanter Innlandet, og tenkte at dette måtte være et fint sted å jobbe, forteller han.

Noen ledig stilling var ikke annonsert, men det hindret ikke Olav.

– Jeg var her nede og maste på sjefen en del ganger, og til slutt sa han at jeg bare fikk møte opp på mandag og prøve meg. Siden har jeg vært her, og nå er jeg produksjonsleder.

Men han medgir at det var en tøff start.

– Første dag jeg kom hjem fra jobb her, tenkte jeg: Faen, dette var tungt, jeg tror jeg går tilbake til å trekke kabel i stedet. Det er mye manuelt arbeid her, og akkurat den dagen jeg startet besto oppgaven i å sett ut brett med planter i veksthusene.

Men så var det denne fasinasjonen for alt som vokser da.

ET PRAKTEKSEMPLAR: Ute på frilandsområdet viser Olav Hunter hvordan en skikkelig skogplante skal se ut. Granplantene er utviklet spesielt med tanke på god omløpshastighet i skogen.

Kai Hovden

– Da jeg var ferdig med å sette ut i veksthusene, vannet vi opp. Så begynte det å spire, og da var jeg helt bitt av basillen, innrømmer Olav.

– Det er dritkult å se at noe spirer og vokser. For meg er det meningsfullt arbeid, og nettopp det har jeg generelt savnet i livet mitt. Mye kan kjennes meningsløst i livet, men dette gir mening og er moro å holde på med, utdyper han.

Nå trives han så godt at han ikke har tenkt seg noe sted.

– Det er en stor forskjell fra å bo i byen. Folkene er annerledes, og det er annerledes å bo såpass grisgrendt. Selv de som er fra Trysil, mener jeg bor i Gokkemark, flirer Olav.

Med greie på gran

Den toårige produksjonen av granplanter innebærer at det sås seks millioner frø årlig. Dette blir til mellom fire og en halv og fem millioner ferdige planter, ifølge Olav.

SÅMASKIN: Ørsmå hull i denne maskinen sikrer at frønene havner der de skal, ifølge Olav Hunter. Hos Skogplanter Innlandet benytter man vintermånedene til å så og utføre vedlikehold. Plantene som har fått sitt første år i veksthus flyttes ut på friland i begynnelsen av mai.

Kai Hovden

– Vi sår om vinteren, i tillegg til å holde på med vedlikehold av anlegget. På toppen av dette blir det tid til å stå mye på ski også, som var en av årsakene til at jeg valgte å flytte til Trysil, forteller Olav.

Det første året får plantene kose seg i veksthusene, før de er klare for et røffere klima ute på friland.

– Planter som skal selges etterfølgende vår, lagres på kjølerom. De plantene som kjøres ut fra veksthus overvintrer på friland, forklarer Olav.

På anlegget i Trysil er de to fast ansatte og mellom ti og tolv sesongarbeidere.

– Halvparten av sesongarbeiderne er lokale, og resten er fra Ungarn. Dette er et perfekt sted for oss å hente arbeidskraft, ettersom folk kan jobbe i fjellet om vinteren og her hos oss om sommeren, sier Olav.

Han har også hatt noen kamerater fra Oslo på lønningslisten, men det ble fort klart at ikke alle var like glade i små, grønne planter som han selv.

– De kalte produksjonslinjen vår for Nord-Korea, så dere kan jo forestille dere hvem jeg måtte være, gliser Olav.

I den forbindelse kan det være betimelig å spørre om hva slags sjef han er.

– Vel, jeg tror jeg er en deltakende og engasjert sjef. Selv vil jeg beskrive meg som snill, men det kan jo hende noen av de andre her mener noe annet, kommer det kjapt fra Olav.

Genetiske godsaker

Hos Skogplanter Innlandet produseres det, ikke overraskende, planter til skogbruket.

– Når man gjør flathogst må man plante for å få skogen opp igjen. Frøene forsvinner jo med de trærne som er hugget, forklarer Olav.

For cirka hundre år siden drev man med plukkhogst i Norge. Da tok man ut de beste trærne i skogen, altså de som var genetisk fordelaktige, og ble sittende igjen med pjuskete skog.

PAKKET OG KLART: Nye planter er klare til å erstatte der andre har måttet gi tapt for sagen. Olav Hunter påpeker at det å plante skog også har et miljøaspekt. Det er i vekstperoden plantene binder mest karbon.

Kai Hovden

– Det gav opphavet til Skogfrøverket. De sanket kongler med frø fra de beste trærne, slik at man kunne skape god skog igjen. Nå har vi tatt dette et hakk videre. Vi dyrker noe som heter plantasjefrø, som stammer fra granplanter som er blitt foredlet gjennom generasjoner og hvor de genetiske egenskapene man er ute etter, bringes frem.

Altså en form for designer-skog, om man ønsker å forenkle.

– Plantene vi selger har 20 års kortere omløpstid enn hva du vil finne i en naturlig bestand. Det innebærer at de vokser fortere, og du får mer tømmer, forteller Olav.

Omløpshastighet i skogbruket har også en miljøgevinst.

– Dette gir store klimafordeler. De trærne som hugges er i noe vi kaller for hogstklasse fire- fem. Det vil si at de ikke vokser stort lenger. Da binder de heller ikke så mye karbon, ettersom det er veksten som sørger for karbonlagringen. Dermed er det mer gunstig å ta ut de trærne som er ferdig vokst.

Rett venstre

I tillegg til planter, ski og småbruk har Olav blitt lokalpolitiker i Trysil – også litt tilfeldig.

– Jeg så Guri Melby på TV, og oppfattet henne som ei stødig dame. Dermed valgte jeg å melde meg inn i Venstre. Så ringte fylkeslederen her oppe og lurte på om jeg var villig til å stå på liste, noe jeg takket ja til, sier Olav.

En stund senere satt han på den lokale Kina-restauranten med fylkeslederen, Venstre-nestor Odd Einar Dørum og noen flere.

– Brått var jeg både førstekandidat på listen og leder av lokallaget, forteller Olav.

Idet han viser oss rundt på anlegget i Trysil er arbeidsdagen over. Sesongarbeiderne takker for i dag, og latteren sitter løst – det er altså mye som tyder på at Olavs egen vurdering av sin sjefsrolle har noe for seg.

BIKKJA FRA BYEN: Med på flyttelasset til Trysil fulgte også hunden Charlie. Hun ser ut til å ha vendt seg til et noe langsommere liv på bygda sammen med eier Olav Hunter.

Kai Hovden

– Selv tar jeg gjerne en ekstra runde bare for å sjekke at alt er i orden før jeg kjører hjem. Dette er like mye livsstil som arbeid, avslutter Olav Hunter.