JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
EKSPORTERES: I fjor ble det hogd rundt 10 millioner kubikkmeter med industrivirke for salg. Av dette ble over 34 prosent av tømmeret eksportert ut av Norge, mye til Sverige, Belgia og Tyskland.

EKSPORTERES: I fjor ble det hogd rundt 10 millioner kubikkmeter med industrivirke for salg. Av dette ble over 34 prosent av tømmeret eksportert ut av Norge, mye til Sverige, Belgia og Tyskland.

Martin Guttormsen Slørdal

Skogbruk i Norge:

En tredel av tømmeret eksporteres ut av landet: – Et paradoks at Norge går glipp av så mange arbeidsplasser

Det kan skapes langt flere arbeidsplasser i skogbruket og treforedlingsindustrien, mener Olav Bjella i Viken Skog.


30.03.2021
12:31
30.03.2021 12:31

martin.slordal@lomedia.no

En hogstmaskin durer nede i ei li utenfor Hønefoss sentrum. Det ser lett ut når den beveger seg fram i terrenget. Armen på hogstmaskinen griper tak i et furutre og kapper det ned. Treet kvistes, deles opp og legges i tømmerlunner på raskere tid enn det tar å få start på ei vrien motorsag. Det er langt fra hogstmaskinens finesser og tempo, og tilbake til da tømmerhoggerne dro innover skogene med øks og svans. Men likhetene er der fortsatt. Skogsdrift og treforedlingsindustrien skaper mange arbeidsplasser i Norge, og verdiene som hogges i skogen, skal kaste mest mulig av seg og utnyttes på best mulig måte.

Staten eier lite skog

Hogstmaskinen er ute på oppdrag for Viken Skog SA, ett av de fire store skogeiersamvirkene i Norge. Hovedkontoret til Viken Skog finner du også på Hønefoss, og inne på et av kontorene i trebygningen sitter Olav Bjella, organisasjonsansvarlig i Viken Skog. Han forteller at det meste av skogen som drives i dag er eid av privatpersoner, og at dette er ulikt fra mange andre land der skogene i større grad er offentlig eid.

– Kjennetegnet ved det norske skogbruket er at det er et familieskogbruk. Det er noen få store eiere som Løvenskiold og Fritzøe, men ellers er det stort sett mindre eiere. Det er unikt internasjonalt at staten eier så lite skog. Mange skogeiere gjør at det er mange stemmer som skal bli hørt, og det gjør skogbruket i Norge veldig variert, sier Bjella.

Mye lest: Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet. Han takker sjefen for unik avtale

ORGANISERER SKOGEIERNE: Olav Bjella i Viken Skog har god oversikt over norsk skogsdrift og hva som skjer med tømmeret i norske skoger.

ORGANISERER SKOGEIERNE: Olav Bjella i Viken Skog har god oversikt over norsk skogsdrift og hva som skjer med tømmeret i norske skoger.

Martin Guttormsen Slørdal

Best mulig pris på tømmer

Rundt 37 prosent av Norges landareal er dekket av skog. De fire skogeiersamvirkene dekker over områder i mesteparten av landet vårt, unntatt Finnmark. Det er 125.000 skogeiendommer, og de aller fleste av disse er altså på private hender. Viken Skog er de største samvirkene og består av 9.200 andelseiere i hele Viken, samt noen i gamle Vestfold og Oppland. Gjennomsnittsskogseieren eier 800 dekar skog, og 1 dekar kan vi si er litt større enn en håndballbane.

Historien til Viken Skog er over 110 år gammel. Skogeierne begynte å organisere seg på samme tida som skogsarbeiderne gjorde det. Dette gjorde forholdene mellom skogeierne og skogsarbeiderne etter hvert mer ryddige.

Viken Skog og Olav Bjellas hovedformål er å jobbe for best mulig betingelser for skogbruket, og at andelseierne får omsatt tømmeret sitt til høyest mulig pris. Han har mye kontakt med skogeierne og skal også sørge for at de blir hørt og at interessene deres settes på den politiske dagsordenen.

Bjella sier at det er fort gjort å ha en stereotyp oppfatning av hvem skogeierne er.

– Skogeierne er like forskjellige som befolkningen ellers. Det som ofte kjennetegner dem, er at de ofte ikke har noen utdannelse i å drive skog, enkelte vet knapt hvor skogen deres ligger. De fleste har skogen som en biinntekt, og det er vår oppgave å organisere skogsdriften for grunneierne, forklarer han.

Les også: Knut og Jon er skogeiere og jobber på sagbruk: – Må våge å drive skogen

Jorden vi arvet

Mange av skogseiendommene i Norge blir værende i familiene og arves videre til etterkommere. Tradisjonen med at du skal overlate eiendommen i minst like god stand som da du tok over den, står sterkt i Norge, og skogeierne driver etter dette prinsippet, sier Bjella.

– Jeg mener at ansvarsfølelsen for skogen er dypt forankret hos de aller fleste skogeierne. Det kan være vanskelig å eie og forvalte skog, og samfunnet har mange krav og meninger om hvordan dette bør gjøres. Det er der vi kommer inn i bildet, sier han.

Hvis du var skogeier, ikke visste opp eller ned på skogsdrift og meldte deg inn i Viken Skog, ville du fått en telefon fra en av skogbrukslederne i Viken Skog. Hun ville gått igjennom skogen og skogbruksplanen sammen med deg. Det meste skjer digitalt, og skogbrukslederen kan komme med råd for hvordan eieren kan utnytte skogen på best mulig måte.

Det er verdt å nevne at alt norsk tømmer som tas ut, er sertifisert i henhold til Norsk PEFC Skogstandard. Det skal være med på å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen. Det vil si at en skogeier må ha en plan for bevaring av områder med viktig biologisk mangfold, det skal settes igjen trær som gjennomfører sitt naturlige livsløp, og det skal foretas oppretting av de verste sporskadene etter hogstmaskinen, for å nevne noen av de 27 punktene fra standarden.

DEN NYE OLJEN?: Råstoffene fra trevirke kan gi mange av de samme produktene som vi får fra olja.

DEN NYE OLJEN?: Råstoffene fra trevirke kan gi mange av de samme produktene som vi får fra olja.

Martin Guttormsen Slørdal

Naturlig karbonfangst

Det at skogbruket er bærekraftig, blir stadig oftere brukt som et av argumentene i debatten om hvorfor vi bør satse enda mer på skogsindustrien i Norge. Når vi slipper ut menneskeskapt karbondioksid (CO₂), som forsterker den globale oppvarmingen, tar skogen opp, binder og lagrer karbon fra CO₂ gjennom fotosyntesen. Tallene fra 2018 viser at skogen i Norge bandt 23,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarte nesten halvparten av alt CO₂ som slippes ut i landet vårt årlig. Trærne gjør det meste selv når det kommer til lagring av karbon, men det fordrer et skogbruk der det planlegges for at neste generasjon skal kunne ta over en sunn og sterk skog.

Les også: Karbonfangst-prosjekt overlevde budsjettforhandlingene på tross av Frp-motstand

KARBONLAGER: Halvparten av CO₂-utslippene i Norge lagres her.

KARBONLAGER: Halvparten av CO₂-utslippene i Norge lagres her.

Martin Guttormsen Slørdal

Tilbake i hogstmaskinen

Hvis vi går tilbake til hogstmaskinen i lia utenfor Hønefoss, så er ikke jobben gjort selv om tømmeret ligger stablet i pene lunner. Og det er ikke skogeier selv som står i skogen med motorsaga og feller trærne. Viken Skog har avtale med rundt 80 hogstentreprenører som tar seg av hogst og transport for skogeierne.

Reisen til trestokken har så vidt begynt. Tømmeret skal transporteres ut av skogen på en forsvarlig måte, og her jobbes det også med å forbedre løsningene. Fra Hønefoss går det for eksempel et fullastet tømmertog hver dag til industrien i Østfold eller til Karlstad i Sverige. Mye kjøres også ned til havna på Lierstranda utenfor Drammen. Derfra blir tømmeret sendt videre på båter både til norske og nordiske byer. Regnestykket til Viken Skog viser at togturene og båttransportene sparer veinettet for betydelige mengder tungtransport årlig. Omlasting fra bil til jernbane på Follum, sparer alene Oslo for mer enn 7.500 store tømmervogntog per år.

Videreforedles

60 prosent av norsk tømmer blir transportert til den tremekaniske industrien. Sagtømmer til bygningsformål er den delen av tømmeret som er mest verdifull for skogeierne. 30–40 prosent av tømmeret går til treforedlingsindustrien, som til Borregaard eller Norske Skog, der det lages ulike produkter fra stoffene i trevirket. Den siste biten blir til energi. Mye hogges opp til flis og brukes til fjernvarme, forklarer Bjella.

Mange store treforedlingsbedrifter i Norge har blitt lagt ned de siste tiårene. Norske Skog på Follum, Peterson Paper i Moss og cellulosefabrikken på Tofte i Hurum er alle eksempler på tradisjonsrike bedrifter i treforedlingsindustrien som bukket under i henholdsvis 2011, 2012 og 2013. Dette har ført til økende eksport av norsk tømmer. I fjor ble det hogd rundt 10 millioner kubikkmeter med industrivirke for salg. Av dette ble over 34 prosent av tømmeret eksportert ut av Norge, mye til Sverige, Belgia og Tyskland.

Fått med deg denne? Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser

TRANSPORT: Det transporteres mye tømmer på norske veier. Viken Skog jobber for å få mer av det over på jernbane og båt.

TRANSPORT: Det transporteres mye tømmer på norske veier. Viken Skog jobber for å få mer av det over på jernbane og båt.

Martin Guttormsen Slørdal

Avhengig av eksport

Olav Bjella sier at slik det er nå er vi avhengige av tømmereksporten.

– Dette sikrer at vi kan forsyne norsk industri med det de etterspør, men det er samtidig et paradoks at Norge som nasjon går glipp av så mye verdiskapning og arbeidsplasser, sier han.

Et bredt sammensatt utvalg der også LO var sentral, la i 2015 fram rapporten Skog22. Den pekte på et potensial for mer enn en tredobling av verdiskapingen fra skog- og tresektoren. Over en 20 årsperiode ble potensialet beregnet til hele 3.600 milliarder kroner.

– Det kan ikke ta over for oljen, men kan bli et vesentlig bidrag til hva vi skal leve av i framtida, mener Bjella.

Sats mer på treforedling

Olav Bjella mener det er viktig at skogsindustrien satses på i framtida, og at næringen absolutt er del av det vi kaller for det grønne skiftet. Det at enkelte krefter sier at skogen er den nye olja, kan bli litt mye retorikk, synes han.

– Vi har ikke nok skogressurser til at det skal erstatte alt som olja produserer i dag. Men det blir viktig å finne enda bedre måter å utnytte skogressursene så godt som mulig på. Vi må få opp foredlingsgraden fra trevirke, vi kan ikke legge noe igjen i skogen, sier han.

Selv om noe av denne industrien har forsvunnet, skjer mye spennende i dag blant annet på Borregaard i Sarpsborg og hos Norske Skog Saubruks i Halden, sier Olav Bjella. Men han skulle gjerne hatt med flere aktører.

– Noe av utfordringene i bransjen er at vi skulle hatt større investeringer i hele verdikjeden. Vi utnytter den fortsatt ikke godt nok slik de gjør i svensk og finsk skogsindustri. I Norge er det ofte eksisterende industri som står bak nyvinningene, sier han.

Bjella tror det kan skapes flere arbeidsplasser i skogbruket og treforedlingsindustrien, og at vi framover vil se trevirke der det før ikke var vanlig.

– I Norge har vi en lang tradisjon på å bygge trekonstruksjoner. Nå har vi fått god dokumentasjon på hvor bra massivt trevirke er i større konstruksjoner. Mange stål- og betongkonstruksjoner kan erstattes ved å bruke massivt tre og limtre, og vi ser dette når det nå bygges studenthjem eller sykehjem. Der det bygges i dag stilles det krav om bærekraftige og klimavennlige materialer. Alt dette peker til fordel for bruk av tre, sier Olav Bjella.

Aktuelt: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

Skogen i Norge

• Statskog er landets største skogeier med 4,6 millioner dekar produktiv skog.

• Privatpersoner eier 77 prosent av alt produktivt skogareal.

• Det er over 125.000 skogeiendommer i Norge. De fleste eiendommene er små, 90 prosent er mindre enn 1.000 dekar.

• Skogeierne er organisert i samvirkeforetakene Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, AT Skog og Allskog.

• En skogeier har en gjennomsnittlig inntekt på 49.000 kroner i året.

• I Finnmark forvalter Finnmarkseiendommen 95 prosent av grunnen.

• Skogbruksloven skal sikre at skogeierne fremmer en bærekraftig forvaltning av skogressursene, og sikre det biologisk mangfoldet, hensynet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.

• 5.755 personer er sysselsatt i skogbruket.

Kilder: Statskog, Norges Skogeierforbund, Viken Skog, Statistisk sentralbyrå

Det er unikt internasjonalt at staten eier så lite skog.

Olav Bjella

30.03.2021
12:31
30.03.2021 12:31

Skogen i Norge

• Statskog er landets største skogeier med 4,6 millioner dekar produktiv skog.

• Privatpersoner eier 77 prosent av alt produktivt skogareal.

• Det er over 125.000 skogeiendommer i Norge. De fleste eiendommene er små, 90 prosent er mindre enn 1.000 dekar.

• Skogeierne er organisert i samvirkeforetakene Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, AT Skog og Allskog.

• En skogeier har en gjennomsnittlig inntekt på 49.000 kroner i året.

• I Finnmark forvalter Finnmarkseiendommen 95 prosent av grunnen.

• Skogbruksloven skal sikre at skogeierne fremmer en bærekraftig forvaltning av skogressursene, og sikre det biologisk mangfoldet, hensynet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.

• 5.755 personer er sysselsatt i skogbruket.

Kilder: Statskog, Norges Skogeierforbund, Viken Skog, Statistisk sentralbyrå




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker