Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

En hogstmaskin durer nede i ei li utenfor Hønefoss sentrum. Det ser lett ut når den beveger seg fram i terrenget. Armen på hogstmaskinen griper tak i et furutre og kapper det ned. Treet kvistes, deles opp og legges i tømmerlunner på raskere tid enn det tar å få start på ei vrien motorsag. Det er langt fra hogstmaskinens finesser og tempo, og tilbake til da tømmerhoggerne dro innover skogene med øks og svans. Men likhetene er der fortsatt. Skogsdrift og treforedlingsindustrien skaper mange arbeidsplasser i Norge, og verdiene som hogges i skogen, skal kaste mest mulig av seg og utnyttes på best mulig måte.

Staten eier lite skog

Hogstmaskinen er ute på oppdrag for Viken Skog SA, ett av de fire store skogeiersamvirkene i Norge. Hovedkontoret til Viken Skog finner du også på Hønefoss, og inne på et av kontorene i trebygningen sitter Olav Bjella, organisasjonsansvarlig i Viken Skog. Han forteller at det meste av skogen som drives i dag er eid av privatpersoner, og at dette er ulikt fra mange andre land der skogene i større grad er offentlig eid.

– Kjennetegnet ved det norske skogbruket er at det er et familieskogbruk. Det er noen få store eiere som Løvenskiold og Fritzøe, men ellers er det stort sett mindre eiere. Det er unikt internasjonalt at staten eier så lite skog. Mange skogeiere gjør at det er mange stemmer som skal bli hørt, og det gjør skogbruket i Norge veldig variert, sier Bjella.

Mye lest: Oskar (85) jobber fortsatt på verkstedet. Han takker sjefen for unik avtale

ORGANISERER SKOGEIERNE: Olav Bjella i Viken Skog har god oversikt over norsk skogsdrift og hva som skjer med tømmeret i norske skoger.

Martin Guttormsen Slørdal

Best mulig pris på tømmer

Rundt 37 prosent av Norges landareal er dekket av skog. De fire skogeiersamvirkene dekker over områder i mesteparten av landet vårt, unntatt Finnmark. Det er 125.000 skogeiendommer, og de aller fleste av disse er altså på private hender. Viken Skog er de største samvirkene og består av 9.200 andelseiere i hele Viken, samt noen i gamle Vestfold og Oppland. Gjennomsnittsskogseieren eier 800 dekar skog, og 1 dekar kan vi si er litt større enn en håndballbane.

Historien til Viken Skog er over 110 år gammel. Skogeierne begynte å organisere seg på samme tida som skogsarbeiderne gjorde det. Dette gjorde forholdene mellom skogeierne og skogsarbeiderne etter hvert mer ryddige.

Viken Skog og Olav Bjellas hovedformål er å jobbe for best mulig betingelser for skogbruket, og at andelseierne får omsatt tømmeret sitt til høyest mulig pris. Han har mye kontakt med skogeierne og skal også sørge for at de blir hørt og at interessene deres settes på den politiske dagsordenen.

Bjella sier at det er fort gjort å ha en stereotyp oppfatning av hvem skogeierne er.

– Skogeierne er like forskjellige som befolkningen ellers. Det som ofte kjennetegner dem, er at de ofte ikke har noen utdannelse i å drive skog, enkelte vet knapt hvor skogen deres ligger. De fleste har skogen som en biinntekt, og det er vår oppgave å organisere skogsdriften for grunneierne, forklarer han.

Les også: Knut og Jon er skogeiere og jobber på sagbruk: – Må våge å drive skogen

Jorden vi arvet

Mange av skogseiendommene i Norge blir værende i familiene og arves videre til etterkommere. Tradisjonen med at du skal overlate eiendommen i minst like god stand som da du tok over den, står sterkt i Norge, og skogeierne driver etter dette prinsippet, sier Bjella.

– Jeg mener at ansvarsfølelsen for skogen er dypt forankret hos de aller fleste skogeierne. Det kan være vanskelig å eie og forvalte skog, og samfunnet har mange krav og meninger om hvordan dette bør gjøres. Det er der vi kommer inn i bildet, sier han.

Hvis du var skogeier, ikke visste opp eller ned på skogsdrift og meldte deg inn i Viken Skog, ville du fått en telefon fra en av skogbrukslederne i Viken Skog. Hun ville gått igjennom skogen og skogbruksplanen sammen med deg. Det meste skjer digitalt, og skogbrukslederen kan komme med råd for hvordan eieren kan utnytte skogen på best mulig måte.

Det er verdt å nevne at alt norsk tømmer som tas ut, er sertifisert i henhold til Norsk PEFC Skogstandard. Det skal være med på å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen. Det vil si at en skogeier må ha en plan for bevaring av områder med viktig biologisk mangfold, det skal settes igjen trær som gjennomfører sitt naturlige livsløp, og det skal foretas oppretting av de verste sporskadene etter hogstmaskinen, for å nevne noen av de 27 punktene fra standarden.

DEN NYE OLJEN?: Råstoffene fra trevirke kan gi mange av de samme produktene som vi får fra olja.

Martin Guttormsen Slørdal

Naturlig karbonfangst

Det at skogbruket er bærekraftig, blir stadig oftere brukt som et av argumentene i debatten om hvorfor vi bør satse enda mer på skogsindustrien i Norge. Når vi slipper ut menneskeskapt karbondioksid (CO₂), som forsterker den globale oppvarmingen, tar skogen opp, binder og lagrer karbon fra CO₂ gjennom fotosyntesen. Tallene fra 2018 viser at skogen i Norge bandt 23,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarte nesten halvparten av alt CO₂ som slippes ut i landet vårt årlig. Trærne gjør det meste selv når det kommer til lagring av karbon, men det fordrer et skogbruk der det planlegges for at neste generasjon skal kunne ta over en sunn og sterk skog.

Les også: Karbonfangst-prosjekt overlevde budsjettforhandlingene på tross av Frp-motstand

KARBONLAGER: Halvparten av CO₂-utslippene i Norge lagres her.

Martin Guttormsen Slørdal

Tilbake i hogstmaskinen

Hvis vi går tilbake til hogstmaskinen i lia utenfor Hønefoss, så er ikke jobben gjort selv om tømmeret ligger stablet i pene lunner. Og det er ikke skogeier selv som står i skogen med motorsaga og feller trærne. Viken Skog har avtale med rundt 80 hogstentreprenører som tar seg av hogst og transport for skogeierne.

Reisen til trestokken har så vidt begynt. Tømmeret skal transporteres ut av skogen på en forsvarlig måte, og her jobbes det også med å forbedre løsningene. Fra Hønefoss går det for eksempel et fullastet tømmertog hver dag til industrien i Østfold eller til Karlstad i Sverige. Mye kjøres også ned til havna på Lierstranda utenfor Drammen. Derfra blir tømmeret sendt videre på båter både til norske og nordiske byer. Regnestykket til Viken Skog viser at togturene og båttransportene sparer veinettet for betydelige mengder tungtransport årlig. Omlasting fra bil til jernbane på Follum, sparer alene Oslo for mer enn 7.500 store tømmervogntog per år.

Videreforedles

60 prosent av norsk tømmer blir transportert til den tremekaniske industrien. Sagtømmer til bygningsformål er den delen av tømmeret som er mest verdifull for skogeierne. 30–40 prosent av tømmeret går til treforedlingsindustrien, som til Borregaard eller Norske Skog, der det lages ulike produkter fra stoffene i trevirket. Den siste biten blir til energi. Mye hogges opp til flis og brukes til fjernvarme, forklarer Bjella.

Mange store treforedlingsbedrifter i Norge har blitt lagt ned de siste tiårene. Norske Skog på Follum, Peterson Paper i Moss og cellulosefabrikken på Tofte i Hurum er alle eksempler på tradisjonsrike bedrifter i treforedlingsindustrien som bukket under i henholdsvis 2011, 2012 og 2013. Dette har ført til økende eksport av norsk tømmer. I fjor ble det hogd rundt 10 millioner kubikkmeter med industrivirke for salg. Av dette ble over 34 prosent av tømmeret eksportert ut av Norge, mye til Sverige, Belgia og Tyskland.

Fått med deg denne? Oslo-mannen Olav dyrker trær på Trysil: – Dritkult å se at noe spirer og vokser

TRANSPORT: Det transporteres mye tømmer på norske veier. Viken Skog jobber for å få mer av det over på jernbane og båt.

Martin Guttormsen Slørdal

Avhengig av eksport

Olav Bjella sier at slik det er nå er vi avhengige av tømmereksporten.

– Dette sikrer at vi kan forsyne norsk industri med det de etterspør, men det er samtidig et paradoks at Norge som nasjon går glipp av så mye verdiskapning og arbeidsplasser, sier han.

Et bredt sammensatt utvalg der også LO var sentral, la i 2015 fram rapporten Skog22. Den pekte på et potensial for mer enn en tredobling av verdiskapingen fra skog- og tresektoren. Over en 20 årsperiode ble potensialet beregnet til hele 3.600 milliarder kroner.

– Det kan ikke ta over for oljen, men kan bli et vesentlig bidrag til hva vi skal leve av i framtida, mener Bjella.

Sats mer på treforedling

Olav Bjella mener det er viktig at skogsindustrien satses på i framtida, og at næringen absolutt er del av det vi kaller for det grønne skiftet. Det at enkelte krefter sier at skogen er den nye olja, kan bli litt mye retorikk, synes han.

– Vi har ikke nok skogressurser til at det skal erstatte alt som olja produserer i dag. Men det blir viktig å finne enda bedre måter å utnytte skogressursene så godt som mulig på. Vi må få opp foredlingsgraden fra trevirke, vi kan ikke legge noe igjen i skogen, sier han.

Selv om noe av denne industrien har forsvunnet, skjer mye spennende i dag blant annet på Borregaard i Sarpsborg og hos Norske Skog Saubruks i Halden, sier Olav Bjella. Men han skulle gjerne hatt med flere aktører.

– Noe av utfordringene i bransjen er at vi skulle hatt større investeringer i hele verdikjeden. Vi utnytter den fortsatt ikke godt nok slik de gjør i svensk og finsk skogsindustri. I Norge er det ofte eksisterende industri som står bak nyvinningene, sier han.

Bjella tror det kan skapes flere arbeidsplasser i skogbruket og treforedlingsindustrien, og at vi framover vil se trevirke der det før ikke var vanlig.

– I Norge har vi en lang tradisjon på å bygge trekonstruksjoner. Nå har vi fått god dokumentasjon på hvor bra massivt trevirke er i større konstruksjoner. Mange stål- og betongkonstruksjoner kan erstattes ved å bruke massivt tre og limtre, og vi ser dette når det nå bygges studenthjem eller sykehjem. Der det bygges i dag stilles det krav om bærekraftige og klimavennlige materialer. Alt dette peker til fordel for bruk av tre, sier Olav Bjella.

Aktuelt: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker