En konsekvens av koronakrisa er å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Det kan ramme 15.000 av dagens koronaledige, tror forsker.
Emmie Olivia Kristiansen
Ett år med koronaen:
15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker
Varige virkninger av koronakrisa er å miste jobben for godt. Det er den brutale virkeligheten når alt er over, tror forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret.
aslak@lomedia.no
12. mars 2020: Norge blir mer eller mindre stengt for å stoppe spredningen av koronaviruset. Pandemien utløser et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. På det meste søker over 410.000 personer om dagpenger fra Nav.
Det vil ta lang tid å lege de økonomiske sårene. I 2022 vil det være 86.000 ledige i Norge, ifølge Nav. I mars er 205.700 registret som helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak.
Mye lest og delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten
Varig utstøtt
Et velfungerende trepartssamarbeid og kraftfulle krisepakker til tross: Situasjonen etter koronautbruddet og stengingen av Norge har vært utrolig krevende.
Ny rapport fra Sintef: Lavere forbruk kan gi Norge 20.000 nye jobber
For mange er fremtidsutsiktene dystre. Virkningene av koronakrisa er varige. Forsker Simen Markussen Frisch-senteret frykter en permanent ledighet når tingenes tilstand er normale igjen.
– Det er god dekning for å si at en god del av de koronaledige aldri vil få jobben sin tilbake, sier Markussen, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, til FriFagbevegelse.
Jobbene som forsvant
Antakelsen hans er at 10 prosent av dem som har mistet jobben under pandemien, aldri vil komme tilbake i arbeid igjen. Det tilsvarer ifølge Markussen rundt 15.000 koronaledige personer. Frisch-forskeren har også lagt fram de samme tallene overfor minervanett.no.
Beregningene har han hentet fra en studie om bedriftsnedleggelser av forskerkolleger ved Frisch-senteret. Markussens regnestykke er basert på 10 prosent av rundt 150.000 av dagens helt eller delvis ledige.
– Vi kan forestille oss at de koronaledige er blitt rammet av en stor konkurs. En konsekvens av det er flere mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Det vil også være personer utenfor arbeidsstyrken som ikke mottar ytelser i det hele tatt, sier Frisch-forskeren.
– En god del av dem som er blitt permitterte under koronakrisen, vil sannsynligvis være tilbake i samme jobb når markedet tar seg opp igjen. Andre jobber vil være borte når krisa er over. Mange vil være på jakt etter et annet arbeid og slite med å finne seg noe nytt, sier han.
Les også: Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret
Saken fortsetter under bildet.
Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.
Leif Martin Kirknes
Psykisk helse og utenforskap
Markussen tenker spesielt på arbeidstakere som har passert 50 år, eller de som har slitt med helsa og lært seg å leve med redusert livskvalitet. Han tror det vil være et større hinder for dem å få seg jobb.
Psykiske lidelser er årsaken til 20 prosent av sykefraværet og den viktigste årsaken til at unge mellom 18–29 år blir uføre, ifølge tall fra Nav. Seks av ti unge uføre får trygd for psykiske lidelser.
– Pandemien forsterker et allerede stort problem. Nemlig en økning i psykiske lidelser og utenforskap. Folk blir nedstemte og deprimerte av en slik krise, mener Markussen.
Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer
Kostnader for samfunnet
Koronaviruset rammer norsk økonomi. Flere uføre enn tidligere har uheldige virkninger og er ensbetydende med store samfunnsøkonomiske kostnader, mener Frisch-forskeren.
– Kostnadene for det offentlige dreier seg om ytelser fra Nav. Fjerner du en sysselsatt fra arbeidsstyrken, mister samfunnet skatteinntekter og får trygdeutgifter, sier Markussen, som synes det er vanskelig å anslå størrelsen på hvor mye koronakrisen vil koste samfunnet.
– Å ta folk ut av arbeidsstyrken innebærer uansett et samfunnsøkonomisk tap, påpeker han.
Markussen tror den største kostnaden med koronakrisen på sikt vil være den svekkede arbeidsstyrken.
– Går vi ti år fram i tid og skuer tilbake på perioden med pandemien i Norge, vil det at folk falt ut av arbeidslivet være den tyngste og mest langvarige kostnadsbyrden, mener Markussen.
Nav og lønnstilskudd
Det vil kreve mye av Nav for å gjøre de økonomiske sårene mindre etter koronakrisa, ifølge Frisch-forskeren. Når etaten får flere brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet.
– To faktorer er viktige for at færre skal bli varig utstøtt av arbeidslivet, sier Markussen.
– Det første er en tettere oppfølging av Nav. Det andre er lønnstilskudd til bedrifter som tar ansatte tilbake i jobb. Virkningene over lang tid er mindre med gode tider i arbeidsmarkedet og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Å styrke Nav vil derfor være en god investering, mener han.
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.
Ole Palmstrøm
Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.
Emmie Olivia Kristiansen
16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten
Sissel M. Rasmussen
Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger
2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.
Brian Cliff Olguin
Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn
For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.
Leif Martin Kirknes
Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.
LO Stat
Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere
Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.
Emmie Olivia Kristiansen
Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.
Leif Martin Kirknes
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.
Sissel M. Rasmussen
Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn
Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.
Håvard Sæbø
Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her
Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Alf Ragnar Olsen
Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere
Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.
Erlend Angelo
Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO
Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper
Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.
Helge Rønning Birkelund
Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker
– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Øyvind Aukrust
Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen
Ragnhild Lied
Ole Palmstrøm