En konsekvens av koronakrisa er å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Det kan ramme 15.000 av dagens koronaledige, tror forsker.
Emmie Olivia Kristiansen
Ett år med koronaen:
15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker
Varige virkninger av koronakrisa er å miste jobben for godt. Det er den brutale virkeligheten når alt er over, tror forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret.
aslak@lomedia.no
12. mars 2020: Norge blir mer eller mindre stengt for å stoppe spredningen av koronaviruset. Pandemien utløser et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. På det meste søker over 410.000 personer om dagpenger fra Nav.
Det vil ta lang tid å lege de økonomiske sårene. I 2022 vil det være 86.000 ledige i Norge, ifølge Nav. I mars er 205.700 registret som helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak.
Mye lest og delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten
Varig utstøtt
Et velfungerende trepartssamarbeid og kraftfulle krisepakker til tross: Situasjonen etter koronautbruddet og stengingen av Norge har vært utrolig krevende.
Ny rapport fra Sintef: Lavere forbruk kan gi Norge 20.000 nye jobber
For mange er fremtidsutsiktene dystre. Virkningene av koronakrisa er varige. Forsker Simen Markussen Frisch-senteret frykter en permanent ledighet når tingenes tilstand er normale igjen.
– Det er god dekning for å si at en god del av de koronaledige aldri vil få jobben sin tilbake, sier Markussen, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, til FriFagbevegelse.
Jobbene som forsvant
Antakelsen hans er at 10 prosent av dem som har mistet jobben under pandemien, aldri vil komme tilbake i arbeid igjen. Det tilsvarer ifølge Markussen rundt 15.000 koronaledige personer. Frisch-forskeren har også lagt fram de samme tallene overfor minervanett.no.
Beregningene har han hentet fra en studie om bedriftsnedleggelser av forskerkolleger ved Frisch-senteret. Markussens regnestykke er basert på 10 prosent av rundt 150.000 av dagens helt eller delvis ledige.
– Vi kan forestille oss at de koronaledige er blitt rammet av en stor konkurs. En konsekvens av det er flere mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Det vil også være personer utenfor arbeidsstyrken som ikke mottar ytelser i det hele tatt, sier Frisch-forskeren.
– En god del av dem som er blitt permitterte under koronakrisen, vil sannsynligvis være tilbake i samme jobb når markedet tar seg opp igjen. Andre jobber vil være borte når krisa er over. Mange vil være på jakt etter et annet arbeid og slite med å finne seg noe nytt, sier han.
Les også: Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret
Saken fortsetter under bildet.
Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.
Leif Martin Kirknes
Psykisk helse og utenforskap
Markussen tenker spesielt på arbeidstakere som har passert 50 år, eller de som har slitt med helsa og lært seg å leve med redusert livskvalitet. Han tror det vil være et større hinder for dem å få seg jobb.
Psykiske lidelser er årsaken til 20 prosent av sykefraværet og den viktigste årsaken til at unge mellom 18–29 år blir uføre, ifølge tall fra Nav. Seks av ti unge uføre får trygd for psykiske lidelser.
– Pandemien forsterker et allerede stort problem. Nemlig en økning i psykiske lidelser og utenforskap. Folk blir nedstemte og deprimerte av en slik krise, mener Markussen.
Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer
Kostnader for samfunnet
Koronaviruset rammer norsk økonomi. Flere uføre enn tidligere har uheldige virkninger og er ensbetydende med store samfunnsøkonomiske kostnader, mener Frisch-forskeren.
– Kostnadene for det offentlige dreier seg om ytelser fra Nav. Fjerner du en sysselsatt fra arbeidsstyrken, mister samfunnet skatteinntekter og får trygdeutgifter, sier Markussen, som synes det er vanskelig å anslå størrelsen på hvor mye koronakrisen vil koste samfunnet.
– Å ta folk ut av arbeidsstyrken innebærer uansett et samfunnsøkonomisk tap, påpeker han.
Markussen tror den største kostnaden med koronakrisen på sikt vil være den svekkede arbeidsstyrken.
– Går vi ti år fram i tid og skuer tilbake på perioden med pandemien i Norge, vil det at folk falt ut av arbeidslivet være den tyngste og mest langvarige kostnadsbyrden, mener Markussen.
Nav og lønnstilskudd
Det vil kreve mye av Nav for å gjøre de økonomiske sårene mindre etter koronakrisa, ifølge Frisch-forskeren. Når etaten får flere brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet.
– To faktorer er viktige for at færre skal bli varig utstøtt av arbeidslivet, sier Markussen.
– Det første er en tettere oppfølging av Nav. Det andre er lønnstilskudd til bedrifter som tar ansatte tilbake i jobb. Virkningene over lang tid er mindre med gode tider i arbeidsmarkedet og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Å styrke Nav vil derfor være en god investering, mener han.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes