Arbeidsledigheten i Norge
Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret
Siden 12. mars i fjor har over en halv million ledige og permitterte mottatt dagpenger eller lønnskompensasjon, viser nye tall fra Nav.
Bruken av dagpenger skjøt i været da koronakrisen inntraff. (Illustrasjonsfoto)
Ole Palmstrøm
I løpet av året har ledighetsnivået vært tre ganger så høyt som under finanskrisen. Det har også vært en rekke midlertidige endringer i trygdeordningene, og smitteverntiltak har rammet enkelte næringer kraftig, opplyser Nav i en pressemelding.
Bruken av dagpenger skjøt i været da koronakrisen inntraff, men pandemien har hittil påvirket bruken av andre trygdeordninger fra Nav langt mindre enn ventet, viser en ny Nav-analyse.
– Ser vi på andre Nav-ordninger, som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, har pandemien hatt langt mindre påvirkning enn ventet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Mye lest og delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
Analysen gir et overblikk over konsekvensene av smitteverntiltak på arbeidslivet, og hvilke utviklingstrekk som kan ventes framover
Sannsynligheten for å søke sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og sykepenger vil øke framover når dagpengeperioden går mot slutten, ifølge Holte.
En del av dem som ble ledige i starten av koronakrisen, har rett til dagpenger fram til oktober, mens mange av de koronaledige har rett til dagpenger fram til våren 2022.
– På lengre sikt kan koronakrisen føre til flere mottakere av uføretrygd og alderspensjon, men hvor omfattende dette blir, er avhengig av hvordan det går på arbeidsmarkedet, sier Holte.
Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer