JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Regjeringen vender ryggen til alle bedriftene som har tatt en for laget, og beholdt sine ansatte på jobb»

Finansminister Jan Tor Sanner la fredag fram en ny lønnskompensasjonsordning. (Arkivfoto)

Finansminister Jan Tor Sanner la fredag fram en ny lønnskompensasjonsordning. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Etter at regjeringen i lang tid har gjort det svært billig å permittere ansatte, skal de nå betale bedrifter for å ta dem tilbake.

Ett av 23 forslag opposisjonen fikk gjennom i Stortinget i januar var at regjeringen skulle gå sammen med LO og NHO om å utarbeide en lønnstilskuddsordning for korona-rammede bedrifter.

Resultatet fikk vi fredag, en uke på overtid. Koronarammede bedrifter skal få opp til 25 000 kroner per permittert ansatt de tar tilbake, fra den dagen de tas tilbake og ut juni.

Hva har de egentlig brukt tiden på i utvalget? For dette var neppe det opposisjonen, og et flertall på Stortinget, ba regjeringen levere.

Kravet om lønnsstøtte har kommet fordi dagens kompensasjonsordning ikke dekker utgifter til lønn, og for mange bedrifter utgjør dette selvsagt en stor og vesentlig del av budsjettet.

Frem til desember 2020 var det mulig å søke om opptil 15 000 i lønnsstøtte per ansatt per måned for å ta permitterte ansatte tilbake i jobb. Men for bedrifter som ikke har permittert, men derimot gjort det de kan for å opprettholde aktivitet og holdt de ansatte i arbeid, var det ingenting å hente fra denne ordningen. Det måtte det også gjøres noe med.

På fredagens pressekonferanse ville ikke regjeringen gi disse lønnsstøtte nå heller. Ved å på ny lage en lønnstøtteordning som kun gir støtte til å ta allerede permitterte tilbake, vender de ryggen til dem som har tatt en for laget.

Selv om det er bra at det finnes ordninger som gjør det mulig å permittere, utgjør det en stor forskjell for samfunnet om det gis insentiver til å permittere eller til å holde folk i jobb. Det siste er veldig mye bedre.

Bakgrunn: Regjeringen med lønnsstøtte for å få permitterte raskere tilbake i arbeid. LO frykter misbruk

Ingen enkel utvei for bedrifter

Vi kan tenke oss et eksempel der en arbeidstaker i en bedrift vanligvis, før korona, bidro til en inntekt på 100 kroner, og fikk 75 kroner i lønn. Nå, på grunn av lavere salg, er inntekten på samme arbeidstid bare 70 kroner. Kan hende lønner det seg for bedriften å permittere henne nå. Men for samfunnet er det svært mye mer verdifullt at hun forsetter å produsere de 70 kronene (gjerne med noe støtte fra staten), enn at hun produserer null, og samtidig får alle pengene sine fra fellesskapet. Det blir et dobbelt tap.

Det er vanligvis dyrt for bedrifter å permittere. Ordningen skal ha en viss terskel. Det skal ikke være en for enkel utvei for bedrifter som sliter å lempe kostnader over på fellesskapet. Derfor har bedriftene måttet betale de første 20 dagene med lønn. Men under pandemien har det blitt svært mye billigere å permittere. Fra mars til august måtte arbeidsgiverne bare betale for to dager med lønn, nå er det 10. Det er også blitt mulig å holde folk permitterte i lengre tid.

For mange små bedrifter utgjør den såkalte lønnsplikten – de dagene bedriften må lønne de permitterte – et stort beløp, som i tillegg kommer i en tid der inntektene er lave. Derfor har regjeringen tatt 10 dager av regningen. Bedriftene og opposisjonen har ønsket at staten skulle ta enda mer.

Stengte grenser: Regjeringa lovar korona-lønn til arbeidsfolk som er utestengd frå jobben i Norge

Tenk hva vi kunne ha utrettet

Men det finnes et alternativ. Og det er lønnsstøtte til å holde folk i jobb – til tross for at det butter for bedriften. En slik ordning hadde vi trengt for lenge siden i denne krisen.

Da ville flere hatt råd til å ha like mange ansatte på jobb, selv med færre inntekter. For noen vil det være mye mindre å gjøre, kanskje fordi man har lukket ned deler av virksomheten. Men man skal aldri la en krise gå til spille, som det heter. Spesielt ikke en så langvarig krise som korona-pandemien. Og det finnes mange viktige opppgaver bedriftene kan gjøre nå. Vedlikehold, oppussing, kurs og opplæring. Take away. Klikk og hent. Det er mye man kunne brukt krisen til. Og det er det mange som har gjort.

Så kritikken nå går egentlig ikke til arbeidsgiverne – det er regjeringen som ikke har brukt denne krisen godt nok. Resten av året snakkes det på utpust og innpust om kompetanseheving. Men nå, som veldig mange ikke har noe annet å gjøre, er det ikke noe hovedtema. Selv om det har blitt satt av penger til bedriftsintern opplæring, også denne gangen takket være LO, er ikke hovedvekten lagt på det beinet. Tenk hva vi kunne ha utrettet og hvilke kompetansehull vi kunne ha tettet dersom det ble satset på dette.

Vi vet at mange av de som er permitterte har lav utdanning og lav lønn. At lønnen er lav vil gjøre kompensasjon billig, og med påfyll av ny kompetanse gjennom pandemien ville disse arbeidstakerne stått mye sterkere i arbeidsmarkedet etter korona.

Lærlinger i koronakrise: Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Over 70 000 permitteringer

Smittetall og smittetiltak har variert. I noen perioder har det vært mer åpent og mulig å ha med normalt drift enn ellers. Men fordi det har vært så usikkert, har det for mange sittet langt inne å ta permitterte tilbake For så å risikere å måtte betale for en ny permittering. Mange har derfor vegret seg – og permitteringene har fortsatt. Bedriftene blir fanget i et slags umulig dilemma. Og det gjør at det tar lenger tid før de permitterte er tilbake i jobb.

Forhåpentligvis er de fleste korona-permitteringene allerede gjort, det er over 70 000 i dag. For mange arbeidsgivere er det nå fint å kunne få støtte til å få dem tilbake. Det er trolig derfor også NHO kaller dette en vinn-vinn.

Men samtidig: Det må føles som et slag i trynet for de bedriftene som har gjort alt de kan for å holde sine ansatte i aktivitet, og hittil har klart å unngå permitteringer. De får ikke noe nytte av denne ordningen. Kanskje må de permittere nå? Eller si opp folk? Nå øker smitten i Norge, og det varsles om nye, strengere tiltak både nasjonalt og lokalt. Vi vet ikke hva som blir konsekvensene av at de muterte virusene nå tar over i Norge, men det er klart det kan gå utover arbeidsplasser.

Småbarnsforeldre under koronakrisa: Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

De som har fått, skal få mer

Derfor kan nok ikke LO være like fornøyde som NHO. I tillegg er arbeidstakernes organisasjon bekymret for muligheten til misbruk av ny-ordningen. Det går an å omgå systemet ved å søke lønnsstøtte for allerede permitterte, for så å permittere noen andre arbeidstakere i andre grupper i stedet, og slik tjene gode penger på lønnstøtte-ordningen. Også denne gangen har regjeringen satt seg på bakbeina når det gjelder å stille krav til støttemottakere.

Både for samfunnet og for den enkelte er langvarig lediggang et onde. Ordninger som ga insentiver til aktivitet er bra for både den mentale helsa og samfunnsøkonomien. Det har skortet på det hittil, men nå skulle regjeringen levere. Det gjorde den ikke. Det er fortsatt sånn at de som har fått, skal få mer, mens andre taper på å tenke på fellesskapet.

På pressekonferansen snakket finansministeren pent om kompetanseheving og forberedelser til åpningen som kommer. Jeg ønsker hver og en av de 70 000 permitterte velkommen tilbake i jobb. Hadde en lønnsstøtteordning vært på plass fra starten av ville de trolig vært veldig mange færre.

Mye delt: Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin

Warning
Annonse
Annonse