Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

– Endelig har jeg fått muligheten til å jobbe med det jeg har utdannet meg til. Så skjer dette, sier kokk Robin Storevik (26) fra Bergen.

Da koronapandemien kom til Norge, jobbet han både som kokk på Munken Bistro og som nattevakt på P-hotels.

I mars ble han permittert fra begge jobbene. Mens Robin var permittert, gikk både restauranten og hotellet konkurs.

Da eierne startet en ny Munken Bistro i sommer, fikk Robin jobb der. I høst ble han permittert igjen.

– Siden 27. september har jeg vært 100 prosent permittert, sier han til FriFagbevegelse.

På telefonen fra Bergen høres det ut som 26-åringen klarer å holde humøret oppe, tross alt, men det han forteller er at koronakrisa har rammet økonomien hardt.

Før mars tjente han til sammen greit på de to jobbene. Nå er situasjonen en ganske annen.

– Jeg lever på rundt 10.000–12.000 kroner i måneden nå, og husleia er på 8900 kroner, sier han og fortsetter:

– Jeg er så heldig at jeg har en samboer som jobber i en annen bransje, så jeg har sånn sett sluppet billig unna. Hadde hun jobbet i en annen restaurant, eller om jeg hadde vært singel, så hadde jeg så vidt hatt råd til tak over hodet.

Les også: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

Umulig å etablere seg

Robin forteller at han tok restaurant- og matfag på videregående, men at han ikke har fagbrev.

Regjeringen oppfordrer permitterte til å bruke tiden uten jobb til kompetanseheving, og Nav-sjefen har bedt langtidspermitterte i bransjer som er hardt rammet, om å vurdere nytt yrkesvalg.

Robin har ikke lyst til å skifte bransje. Men fordi han og samboeren er i etableringsfasen, føler han seg tvunget til å vurdere om han skal prøve noe helt annet.

– Det er denne bransjen jeg har siktet meg inn på. Det er dette jeg har utdannet meg til.

Han hadde jobbet i halvannet til to år og akkurat fått hjulene til å gå rundt, da pandemien kom.

– Det er ikke mulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden, sier han.

Les også: Disse grepene bør du ta hvis du sliter med økonomien

Kanskje helsesektoren

26-åringen forventer ikke å få jobben han er permittert fra, tilbake med det første.

– Hvis jeg er kjempeheldig, kanskje det skjer sommeren 2021.

Ett alternativ er å søke på jobb i ferskvareavdelingen i en butikk. Et annet er å søke på en annen kokkejobb.

– Men det er jo ikke som om folk står i kø for å ansette en ufaglært kokk.

– Så nå må jeg kanskje vurdere å bytte til helsesektoren, og se om jeg kan finne meg en jobb der. Det er dumt å måtte gå i en helt annen retning enn jeg hadde tenkt, sier Robin som fyller 27 år i desember.

Tidligere denne uka deltok han i et digitalt møte med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, sammen med rundt 15 andre permitterte fra forskjellige deler av landet, som alle er medlemmer av Facebook-gruppa «Vi som krever at Erna hjelper permitterte og ledige!!!»

Robin, som er nyinnmeldt i Fellesforbundet, syntes det gjorde inntrykk å høre hva permitterte i andre deler av landet sliter med, under tirsdagens møte.

– Tillitsvalgt fra Oslo-området fortalte om desperate folk som blant annet selger nakenbilder på nett for å klare seg, sier han.

Ikke råd til å være sosial

På møtet deltok også Sisilie Benjaminsen (36) som er tillitsvalgt for 25 medlemmer i Fellesforbundet på Clarion Hotel i Stavanger.

Sisilie har selv vært permittert fra jobben som kokk på konferansehotellet siden mars.

– I 13 år har jeg jobbet her. I mars ble jeg 100 prosent permittert i tre uker, siden det har jeg vært 50 prosent permittert, og i en kort periode var jeg 40 prosent permittert.

Det betyr at hun i åtte måneder har hatt levd på en kombinasjon av dagpenger og lønn. Det merkes på lommeboka.

– Økonomien er strammere. Det jeg bruker penger på er å bo og kjøpe mat. Det er ikke noe rom i økonomien for å være sosial, men akkurat nå kan vi jo ikke være det uansett.

Saken fortsetter under bildet.

Sisilie Benjaminsen har siden mars vært helt eller delvis permittert fra jobben som kokk på Clarion Hotel Stavanger. (Arkivfoto)

Erlend Angelo

Prøver ikke å tenke på det

Å besøke familien i Nord-Norge må hun droppe, både av økonomiske hensyn, men også på grunn av smitterisikoen.

– Jeg kommer meg ikke hjem til familien i nord i jula. Prisen på flybillettene er en ting, men jeg er også redd for å havne i karantene.

Hun synes det er vanskelig å tenke på fremtiden og tror en normal hverdag ennå ligger langt fram i tid.

I mars neste år vil hun ha nådd maksgrensa for permittering på 52 uker. På grunn av lang ansiennitet forvente hun at arbeidsgiver vil ta henne tilbake i jobb, men at det da vil gå ut over en kollega som har kortere ansiennitet.

– Jeg tenker på det, men jeg prøver ikke å tenke på det. Alternativet da er at jeg tas inn i 100 prosent jobb, så må en kollega sies opp fordi jeg har lang ansiennitet.

Sisilie er langt fra den eneste som er permittert ved hotellet, som er i en vanskelig situasjon. Hun tror det er lenge til krisa kan avblåses på arbeidsplassen, og i reiselivsbransjen for øvrig.

– Jeg tror det vil ta tid. Flyene må gå og mange nok folk må tørre å begynne å reise for at reiselivsbransjen skal føle at pandemien er over. Jeg går nok permittert ut mars.

Sisilie er opptatt av mer langsiktige konsekvenser som krisa har på økonomien.

– Vi som i utgangspunktet er i en lavlønnet bransje, og har det ekstra stramt økonomisk nå, risikerer også å miste mange måneder med pensjonsopptjening. AFP-opptjening kan i verste fall ryke for to år, sier hun og fortsetter:

– De som rammes av koronakrisa i dag, vil være påvirket økonomisk lenge.

Tabu rundt økonomiske problemer: – Folk ber om hjelp altfor sent

Får ikke feriepenger på dagpenger

Under tirsdagens møte stilte hun spørsmål til Ap-lederen om feriepenger på dagpenger, som hun og andre permitterte og ledige ikke ligger an til å få, penger som kunne kommet godt med neste sommer.

Ordningen med ferietillegg ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2015. I stedet får de som er arbeidsledige dagpenger også i sommerperioden.

en

Et forslag fra Rødt om å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger, fikk støtte fra de rødgrønne partiene, men ble nedstemt i Stortinget forrige måned fordi regjeringen og FrP sa nei.

Også Robin er fortvilet over at han ikke får full opptjening av feriepenger i år. Han mener det å få feriepenger på dagpenger kunne utgjort en forskjell for mange, og være viktig med tanke på å få norsk økonomi i gang til sommeren igjen, hvis koronasituasjonen er bedre da.

– Arbeidere som meg, vil gjerne opparbeide feriepenger og kunne bidra til å få hjulene i gang til sommeren igjen. For meg kunne det også betydd en mulighet til å etablere meg. Fordi jeg er relativt ny på arbeidsmarkedet og nå opplever dette, er det vanskelig å se for seg når jeg får mulighet til det.

– Regjeringen har brukt ord som dugnad, men det virker som arbeiderne tar den store støyten i denne dugnaden, legger han til.

Bakgrunn: Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og FrP sier nei

Støre: Hjerteskjærende

Jonas Gahr Støre forstår fortvilelsen til Robin, Sisilie og de andre permitterte og ledige.

Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2021 å bruke 3,4 milliarder kroner på å gjeninnføre denne ordningen.

– De har mistet jobben fordi samfunnet har stengt ned, ikke fordi de har gjort en dårlig jobb. Og som en del av dugnaden, må vi si at det nå er arbeidsfolks tur, nå stiller vi opp for dem, så de kan gå sommeren i møte uten en ny økonomisk nedtur, sier Ap-lederen til FriFagbevegelse.

Etter å ha stilt spørsmål til Erna Solberg om feriepenger på dagpenger i onsdagens spørretime i Stortinget, har han imidlertid lite tro på at regjeringen vil snu i saken.

Støre sier timen han fikk med de permitterte tidligere i uka, var viktig.

– Mange av tilbakemeldingene jeg fikk i møtet var hjerteskjærende.

– Det er tøft å gå på dagpenger som permittert, med masse uvisshet om hva som venter på andre siden. Jeg fikk høre om opplevelse av utrygghet i egen økonomi, om det å ha forsørgeransvar og lån, og samtidig ha et liv å leve.

– Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å forbedre situasjonen for de ledige?

– Det viktigste for oss er å forlenge inntektssikringsordningene fram til 1. juli, for å gi en forutsigbarhet for dem som er ledige, svarer Støre og fortsetter:

– Når forlengelsene kommer stykkevis, vil det hele tiden være en usikkerhet. Om situasjonen forbedrer seg og er en helt annen før 1. juli, er det ingen ting som er bedre enn det. Men slik som det ser ut i dag, mener vi det er unødvendig med så korte perioder.

– I mars vil noen langtidspermitterte nå maksgrensa på 52 uker permittering. Er det aktuelt for Ap å forlenge denne ytterligere?

– Inntektssikringsordningene bør vare så lenge pandemien varer, har vi sagt. Så får vi se på det på dette på nyåret, og det kan inkludere å se på om man bør utvide permitteringsperioden ytterligere, svarer Støre.