Kai Hovden" />
TOPP MODERNE: Tømmerinntaket er et av Nordens mest moderne. Her benyttes røntgenteknologi til å bestemme kvaliteten på stokkene, forteller Knut Esbjørnsen og Jon Slettetveit. Det er Norsk Virkesmåling som står for dette arbeidet, slik at Moelven og skogeierne har en nøytral part å forholde seg til.

TOPP MODERNE: Tømmerinntaket er et av Nordens mest moderne. Her benyttes røntgenteknologi til å bestemme kvaliteten på stokkene, forteller Knut Esbjørnsen og Jon Slettetveit. Det er Norsk Virkesmåling som står for dette arbeidet, slik at Moelven og skogeierne har en nøytral part å forholde seg til.

Kai Hovden

Moelven Våler

Knut og Jon er skogeiere og jobber på sagbruk: – Må våge å drive skogen

450 000 kubikk tømmer. Det høres mye ut i seg selv, og når man i tillegg får vite at hvert tømmerbillass rommer 45 kubikkmeter, blir det enklere å forstå størrelsen. Så mye tømmer ligger an til å gå gjennom sagbruket til Moelven Våler i løpet av 2020.



23.10.2020
11:18
23.10.2020 11:18

kai.hovden@lomedia.no

Størrelsene er enorme hos Moelven Våler. Sagbruket produserer såkalt skurlast (se fakta nederst).

– Du kan si at jobben vår består i å lage riktige biter av det tømmeret som ligger på tomta, forklarer Knut Esbjørnsen, FLT-medlem og avdelingsleder for tømmersortering og sag hos Moelven.

Sagbruket er å regne for en råvareleverandør til andre som baserer virksomheten på trevirke.

– Dermed blir det til at vi håndterer noen millioner tømmerstokker i løpet av året, sier Jon Slettetveit, FLTer og sjef for sagbrukets tekniske avdeling.

Med hjerte for skogen

Både Esbjørnsen og Slettetveit har naturlig nok et hjerte for skogen – det skulle da også bare mangle. Det som om mulig får hjertene til å banke enda hardere, er at de også er skogeiere.

RÅVARER PÅ VEI: Det er mye stort og tungt på tomta til Moelven Våler. Dermed er også sikkerhet og HMS-arbeid noe som tas på største alvor.

RÅVARER PÅ VEI: Det er mye stort og tungt på tomta til Moelven Våler. Dermed er også sikkerhet og HMS-arbeid noe som tas på største alvor.

Kai Hovden

Sagbruket bruker om lag 10 000 kubikkmeter tømmer i uka, og cirka halvparten av dette kommer ut i andre enden som ferdig saget, kappet, tørket og justert virke.

– I tillegg har vi flis som er et biprodukt av produksjonen. Den selges blant annet til papirindustrien, og til Forestia som har sin virksomhet på nabotomta. Der produseres det veggplater, forklarer Esbjørnsen og Slettetveit.

Avhengig av vekstforholdene, hugges trærne når de er mellom 60 og 100 år gamle. På tømmermottaket hos Moelven sorteres stokkene etter kvalitet og dimensjoner.

– Hvor rette stokkene er, og hvordan det er med kvist, avgjør kvaliteten. Vi er de eneste i Norge som benytter røntgensortering, fortelles det.

Vel inne i saga forsvinner først kantene på stokkene, som blir til flis. Så stykkes de opp.

– Produksjonslinjen i saga er 90 meter, og i tillegg kommer tømmerinntaket på utsiden, sier Esbjørnsen.

Etter at stokkene er stykket opp, sortert og pakket, tørkes materialene. En del av biproduktene brukes til å produsere varme i byggene, og selvsagt til tørkeanleggene. På justerverket blir delene styrkesortert, kappet og sortert igjen, slik at det er klart til kundene.

Økning

Årets budsjett var på 430 000 kubikkmeter tømmer gjennom sagbruket. Så langt ligger man an til å nå 450 000, og om mulig har koronapandemien gitt folkene på Moelven Våler mer å gjøre.

HJERTET I PRODUKSJONEN: Det stelles godt med sagen hos Moelven Våler - den er, selvsagt, hjertet i produksjonen.

HJERTET I PRODUKSJONEN: Det stelles godt med sagen hos Moelven Våler - den er, selvsagt, hjertet i produksjonen.

Kai Hovden

Mye av det som produseres går nemlig til impregnering. Og i år, hvor det ble norgesferie på befolkningen, har det gått mer av dette enn noensinne.

– Vi har ikke slitt i det hele tatt på grunn av korona. Det var planlagt en produksjonsøkning etter påske, som vi hadde bemannet opp for. Ved å kjøre to skift i stedet for to og et halvt-skift en periode, har det vært full drift hele tiden, sier Slettetveit.

Mellom 80 og 85 årsverk er tilknyttet sagbruket per i dag.

– I tillegg har vi Norsk Virkesmåling som driver sorteringsanlegget for oss, og Bjugstad Utleie som står for tømmerhåndteringen på tomta, forteller Slettetveit.

– Vi bruker Norsk Virkesmåling for å ha en nøytral part som bedømmer kvalitet og størrelser for Moelven og skogeier, forklarer Esbjørnsen.

Dermed drar det seg fort mot 100 årsverk tilknyttet anlegget, noe som gjør Moelven til en betydelig arbeidsplass i lokalmiljøet.

– Her er det stort sett lokal arbeidskraft, slår Slettetveit fast.

Kortreist

Moelvens anlegg er plassert i umiddelbar nærhet til råvarene. Kortreist tømmer er viktig for bruket.

– Vi bor i en grensesone mot Sverige, og tradisjonelt har aldri tømmeret sett noen grense mellom landene. Derfor definerer vi både Norge og Sverige som vårt hjemmemarked, forklarer Esbjørnsen.

VANNER VARENE: Det går med en god del vann for å opprettholde kvaliteten på tømmerstokkene. Noen lokale regnbyger er ikke nok, så et egen vanningsanlegg må til.

VANNER VARENE: Det går med en god del vann for å opprettholde kvaliteten på tømmerstokkene. Noen lokale regnbyger er ikke nok, så et egen vanningsanlegg må til.

Kai Hovden

Nedslagsfeltet på tømmer er om lag fem mil i omkrets. Til sammenlikning er nedslagsfeltet til et sagbruk i Sverige mellom sju og åtte mil.

– For ti år siden brukte dette bruket rundt 220 000 kubikk. Nå skal vi ha 465 000 neste år. Man må huske på at alle disse trærne ikke står inntil bruket, minner Esbjørnsen om.

Det handler derfor om riktig forvaltning, slik at det fremdeles er kortreist tømmer å få i fremtiden.

– Vi håper at dette sagbruket skal leve om 50 år, og derfor må vi ta vare på og forvalte dette riktig, understreker Esbjørnsen.

Nettopp derfor arbeider man tett med skogeierne.

– Som skogeier må man våge å drive skogen. Gjør man ikke det, vil den til slutt forringes, sier Slettetveit.

Samtidig er de fullt klar over at det også ligger et samfunnsaspekt i det å være skogeier og drive skogen. Det er mange som skal mene noe om det som blir gjort.

– Jeg avvirker et område på hundre mål nå, som er unormalt stort i norsk sammenheng. Det blir en såpass stor forandring at man kan risikere å få reaksjoner fra folk, medgir Esbjørnsen.

– Fra gammelt av satt det litt lenger inne å hugge. Skogen var på en måte banken din – særlig hvis du drev gård ved siden av, supplerer Slettetveit.

Man kunne ta av skogen når man trengte litt ekstra til investeringer på gården, og samtidig var det viktig at det alltid sto nok igjen til å sikre gård og grunn.

Opplysningsarbeid

Aktiviteten er stor, og med det volumet tømmer som skal håndteres, er Moelven avhengig av at infrastrukturen rundt fungerer.

SAMSPILL: Tømmerstokkene blir til plank og bord når de går gjennom sagen hos Moelven Våler. Mye styres av moderne teknologi, men den menneskelige faktoren må også være med for å sikre kvaliteten.

SAMSPILL: Tømmerstokkene blir til plank og bord når de går gjennom sagen hos Moelven Våler. Mye styres av moderne teknologi, men den menneskelige faktoren må også være med for å sikre kvaliteten.

Kai Hovden

– Vi må ha veier som holder, og det er per i dag et gammelt regelverk som styrer mye av transporten. Enkelt forklart gir en melkebil større belastning på veien enn en moderne tømmerbil. Det er bare å telle antall aksler og hjul på tømmerbilen. Dette fordeler vekten på en helt annen måte, forklarer Esbjørnsen.

Dermed må det arbeides opp mot kommuner, Statens vegvesen og skogeierne. Mye av dette er opplysningsarbeid.

– Men ikke noe vi her på Moelven Våler driver direkte med. Det er Moelven Virke som tar seg av dette, sier Slettetveit.

Fra vidt forskjellige bransjer

Slettetveit har bygget sin karriere på fagbrevet som mekaniker, og er i dag teknisk sjef på Moelven Våler. Det innebærer ansvar for alt av maskineri og utstyr, tomten, veier, budsjettering, prosjektering og nyinvesteringer, i samarbeid med ledergruppen. Han kom til Moelven fra Nordsjøen, hvor han jobbet i oljeindustrien.

BYTTET SJØ MOT SKOG: Jon Slettetveit har fagbrev som mekaniker, og har jobbet i Nordsjøen tidligere. Kjærligheten førte ham til skogs, og han har nå ansvar for den tekniske avdelingen hos Moelven Våler.

BYTTET SJØ MOT SKOG: Jon Slettetveit har fagbrev som mekaniker, og har jobbet i Nordsjøen tidligere. Kjærligheten førte ham til skogs, og han har nå ansvar for den tekniske avdelingen hos Moelven Våler.

Kai Hovden

– Jobben her er både interessant og utfordrende, slår han fast.

Slettetveit har øverste ansvar for et lag av mekanikere, et lag elektrikere og en vaktmester – til sammen tolv ansatte, hvorav to er teamledere.

– Vi gjør hva vi kan for at anlegget skal fungere så godt som mulig, og for å unngå unødvendige og uforutsette produksjonsstopp. Når først utstyret står, forsøker vi å få gjort så mye som mulig, forklarer han.

Mye handler om planlegging og koordinering, også når anlegget skal videreutvikles.

– Min oppgave er blant annet å bruke budsjettet på best mulig måte, og der skoen trykker mest – både på kort og lang sikt. Vi har hatt betydelige investeringsbudsjett de seneste årene, og sitter nå blant annet med et av Nordens mest moderne sorteringsanlegg for tømmer. Dette er bygget mens den gamle linja gikk, og etter en overlapp på bare noen få dager var det i full drift, forteller Slettetveit.

For at man skal få en så smertefri implementering som mulig av nytt utstyr og nye anlegg, sørger Slettetveit for at det alltid er inne både mekaniker og elektriker tidlig i planleggingsfasen.

– De ser mulige utfordringer mens planene ennå er på papiret. Det kan spare oss for mye trøbbel, slår han fast.

Esbjørnsen har også fagbrev i bunnen, men hans er som baker.

REALISERTE DRØMMEN: Knut Esbjørnsen startet som baker da lese- og skrivevansker gjorde drømmen om en fremtid i skogbruket vanskelig. Etter en alvorlig ulykke har han tatt videregående skole, høgskolestudie innen skogbruk og har nå ansvaret for sagen og tømmersortering hos Moelven Våler - i tillegg til å være skogeier.

REALISERTE DRØMMEN: Knut Esbjørnsen startet som baker da lese- og skrivevansker gjorde drømmen om en fremtid i skogbruket vanskelig. Etter en alvorlig ulykke har han tatt videregående skole, høgskolestudie innen skogbruk og har nå ansvaret for sagen og tømmersortering hos Moelven Våler - i tillegg til å være skogeier.

Kai Hovden

– Jeg slet med dysleksi på skolen, og dermed glapp muligheten for å satse på skog- og jordbruksskole den gangen. Men da jeg kom meg på beina etter en ganske alvorlig ulykke, og skjønte at jeg måtte omskolere meg, kunne jeg realisere drømmen. Dermed ble det først å sikre meg studiekompetanse, og deretter ta høgskolekandidat i skogbruk, forteller han.

I tillegg har Esbjørnsen, i likhet med Slettetveit, en lang rekke kurs.

– Og så har jeg tatt mye i regi av LO. Det har gitt meg et godt fundament videre i livet, slår Esbjørnsen fast.

Nå har han 30 ansatte under seg på sagbruket.

Godt miljø og gode muligheter

Ved inngangen til Moelven Våler henger en lystavle som teller hvor mange dager det er siden forrige skade blant de ansatte på bedriften. Da vi passerte porten var tallet godt over 500 – noe som må kunne beskrives som svært bra.

HOLDER ORDEN: Klar beskjed om å holde orden på verkstedet. Om det er damen som skimtes i bakgrunnen som har satt opp lappen vites ikke.

HOLDER ORDEN: Klar beskjed om å holde orden på verkstedet. Om det er damen som skimtes i bakgrunnen som har satt opp lappen vites ikke.

Kai Hovden

– Men husk at den tavla går tilbake til null om noen brekker en finger her ute og må være borte en dag, sier Slettetveit.

Alle hendelser og farlige forhold på bruket rapporteres inn.

– Vi er veldig opptatt av at den enkelte skal være proaktiv, sier Esbjørnsen.

I fjor ble det omorganisert hos Moelven Våler, og ifølge Slettetveit ble det gjort mye riktig i den forbindelse.

– HMS-arbeidet kom lenger frem i bevisstheten, og det ser virkelig ut til å gå riktige veien, sier Slettetveit.

I tillegg legges det godt til rette for personlig utvikling for dem som måtte ønske det.

– Det legges opp til gode muligheter for etter- og videreutdanning hos oss. Det er noe bedriften er opptatt av, og som også bidrar til at folk trives og blir værende, mener Slettetveit og Esbjørnsen.

Skurlast

Skurlast, materialer skåret direkte av tømmerstokken eller materialer fremstilt ved kløving, splitting o.l. Skurlast kan være skarpkantet eller gjennomskåret, dvs. at stokkens opprinnelige kanter ikke er fjernet.

Dimensjonene angis i millimeter. Alt etter tykkelse og bredde betegnes skurlast som lekter, rekker, bord, planker og firkanter. I dag blir mesteparten av skurlasten videreforedlet (kløvet/høvlet) til stendere, bjelker, kledning, paneler, listverk, med mer.

Kilde: Store norske leksikon

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.10.2020
11:18
23.10.2020 11:18



Mest lest

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

SKRUR STORE BILER: Janne Nyheim (til venstre) og Marianne Aga skrur store biler hos Bertel O. Steen i Indre Arna i Bergen kommune.

Håvard Sæbø

Janne og Marianne skrur biler hos Bertel O. Steen. Det hender fortsatt at kunden steiler

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte i Rema og Coop får ikke koronabonus: – Ekstremt urettferdig, sier tillitsvalgte Jorunn

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

FÅR TILBAKE FRITID: Kjersti Heim er en av mange som denne uka kan glede seg over Fagforbundets seier i Arbeidsretten. Her fra gårdsbruket hjemme på Gjemnes i Møre og Romsdal.

Privat

Dommen om spisepauser: Kjersti (28) får en time mer fritid i uka og en ukelønn inn på kontoen

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Helge Rønning Birkelund

For første gang i historien skal Heimevern-soldater dra på jobben med uniformen på

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

DÅRLIG STEMNING: Knut-Johannes Berg forteller om hissige reaksjoner blant de streikende etter at Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne.

Sissel M. Rasmussen

Streikende vektere ble provosert da kollegene i Parat inngikk avtale: – Det ble munnhuggeri

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Nå fortviler mor over at gutten er blitt så dårlig etter fem år med offentlig omsorg.

Hanna Skotheim

Etter fem års kamp mot barnevernet har mor fått sønnen hjem: – Han har fortalt at han trodde jeg var død

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Paul S. Amundsen

Vekterne har et forslag til en løsning på streiken

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Alle partiene på Stortinget stiller i nye pensjonsforhandlinger

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

SE TORSKEN: Bjørn Erik Vangen har vekslet mellom å være gründer og institusjonskokk etter han gikk ut fra Trondheim kokk- og stuertskole. Her tilbereder han dagens kortreiste torskemåltid.

Ole Martin Wold

Ved Leksvik Helsetun er kjøkkenet fritt for halvfabrikata og frossen kneipp

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

Colourbox.com

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

Jan Bøhler

Jan Bøhler

Ylva Seiff Berge

Senterpartiet fosser fram i Oslo – kan få to på tinget

Trude Marlene Julseth blir likevel ikke arbeidsledig med det første. Nå har hun fått midlertidig arbeid hos sin tidligere arbeidsgiver.

Trude Marlene Julseth blir likevel ikke arbeidsledig med det første. Nå har hun fått midlertidig arbeid hos sin tidligere arbeidsgiver.

Stig Øvreås

Trude og kollegene slipper å gå jula i møte som arbeidsløse: – Der ser du viktigheten av å være organisert

Roy Ervin Solstad

Fagbevegelsen må på pensum i norsk skole, mener Rødt


Flere saker