Kai Hovden" />
TOPP MODERNE: Tømmerinntaket er et av Nordens mest moderne. Her benyttes røntgenteknologi til å bestemme kvaliteten på stokkene, forteller Knut Esbjørnsen og Jon Slettetveit. Det er Norsk Virkesmåling som står for dette arbeidet, slik at Moelven og skogeierne har en nøytral part å forholde seg til.

TOPP MODERNE: Tømmerinntaket er et av Nordens mest moderne. Her benyttes røntgenteknologi til å bestemme kvaliteten på stokkene, forteller Knut Esbjørnsen og Jon Slettetveit. Det er Norsk Virkesmåling som står for dette arbeidet, slik at Moelven og skogeierne har en nøytral part å forholde seg til.

Kai Hovden

Moelven Våler

Knut og Jon er skogeiere og jobber på sagbruk: – Må våge å drive skogen

450 000 kubikk tømmer. Det høres mye ut i seg selv, og når man i tillegg får vite at hvert tømmerbillass rommer 45 kubikkmeter, blir det enklere å forstå størrelsen. Så mye tømmer ligger an til å gå gjennom sagbruket til Moelven Våler i løpet av 2020.



23.10.2020
11:18
23.10.2020 11:18

kai.hovden@lomedia.no

Størrelsene er enorme hos Moelven Våler. Sagbruket produserer såkalt skurlast (se fakta nederst).

– Du kan si at jobben vår består i å lage riktige biter av det tømmeret som ligger på tomta, forklarer Knut Esbjørnsen, FLT-medlem og avdelingsleder for tømmersortering og sag hos Moelven.

Sagbruket er å regne for en råvareleverandør til andre som baserer virksomheten på trevirke.

– Dermed blir det til at vi håndterer noen millioner tømmerstokker i løpet av året, sier Jon Slettetveit, FLTer og sjef for sagbrukets tekniske avdeling.

Med hjerte for skogen

Både Esbjørnsen og Slettetveit har naturlig nok et hjerte for skogen – det skulle da også bare mangle. Det som om mulig får hjertene til å banke enda hardere, er at de også er skogeiere.

RÅVARER PÅ VEI: Det er mye stort og tungt på tomta til Moelven Våler. Dermed er også sikkerhet og HMS-arbeid noe som tas på største alvor.

RÅVARER PÅ VEI: Det er mye stort og tungt på tomta til Moelven Våler. Dermed er også sikkerhet og HMS-arbeid noe som tas på største alvor.

Kai Hovden

Sagbruket bruker om lag 10 000 kubikkmeter tømmer i uka, og cirka halvparten av dette kommer ut i andre enden som ferdig saget, kappet, tørket og justert virke.

– I tillegg har vi flis som er et biprodukt av produksjonen. Den selges blant annet til papirindustrien, og til Forestia som har sin virksomhet på nabotomta. Der produseres det veggplater, forklarer Esbjørnsen og Slettetveit.

Avhengig av vekstforholdene, hugges trærne når de er mellom 60 og 100 år gamle. På tømmermottaket hos Moelven sorteres stokkene etter kvalitet og dimensjoner.

– Hvor rette stokkene er, og hvordan det er med kvist, avgjør kvaliteten. Vi er de eneste i Norge som benytter røntgensortering, fortelles det.

Vel inne i saga forsvinner først kantene på stokkene, som blir til flis. Så stykkes de opp.

– Produksjonslinjen i saga er 90 meter, og i tillegg kommer tømmerinntaket på utsiden, sier Esbjørnsen.

Etter at stokkene er stykket opp, sortert og pakket, tørkes materialene. En del av biproduktene brukes til å produsere varme i byggene, og selvsagt til tørkeanleggene. På justerverket blir delene styrkesortert, kappet og sortert igjen, slik at det er klart til kundene.

Økning

Årets budsjett var på 430 000 kubikkmeter tømmer gjennom sagbruket. Så langt ligger man an til å nå 450 000, og om mulig har koronapandemien gitt folkene på Moelven Våler mer å gjøre.

HJERTET I PRODUKSJONEN: Det stelles godt med sagen hos Moelven Våler - den er, selvsagt, hjertet i produksjonen.

HJERTET I PRODUKSJONEN: Det stelles godt med sagen hos Moelven Våler - den er, selvsagt, hjertet i produksjonen.

Kai Hovden

Mye av det som produseres går nemlig til impregnering. Og i år, hvor det ble norgesferie på befolkningen, har det gått mer av dette enn noensinne.

– Vi har ikke slitt i det hele tatt på grunn av korona. Det var planlagt en produksjonsøkning etter påske, som vi hadde bemannet opp for. Ved å kjøre to skift i stedet for to og et halvt-skift en periode, har det vært full drift hele tiden, sier Slettetveit.

Mellom 80 og 85 årsverk er tilknyttet sagbruket per i dag.

– I tillegg har vi Norsk Virkesmåling som driver sorteringsanlegget for oss, og Bjugstad Utleie som står for tømmerhåndteringen på tomta, forteller Slettetveit.

– Vi bruker Norsk Virkesmåling for å ha en nøytral part som bedømmer kvalitet og størrelser for Moelven og skogeier, forklarer Esbjørnsen.

Dermed drar det seg fort mot 100 årsverk tilknyttet anlegget, noe som gjør Moelven til en betydelig arbeidsplass i lokalmiljøet.

– Her er det stort sett lokal arbeidskraft, slår Slettetveit fast.

Kortreist

Moelvens anlegg er plassert i umiddelbar nærhet til råvarene. Kortreist tømmer er viktig for bruket.

– Vi bor i en grensesone mot Sverige, og tradisjonelt har aldri tømmeret sett noen grense mellom landene. Derfor definerer vi både Norge og Sverige som vårt hjemmemarked, forklarer Esbjørnsen.

VANNER VARENE: Det går med en god del vann for å opprettholde kvaliteten på tømmerstokkene. Noen lokale regnbyger er ikke nok, så et egen vanningsanlegg må til.

VANNER VARENE: Det går med en god del vann for å opprettholde kvaliteten på tømmerstokkene. Noen lokale regnbyger er ikke nok, så et egen vanningsanlegg må til.

Kai Hovden

Nedslagsfeltet på tømmer er om lag fem mil i omkrets. Til sammenlikning er nedslagsfeltet til et sagbruk i Sverige mellom sju og åtte mil.

– For ti år siden brukte dette bruket rundt 220 000 kubikk. Nå skal vi ha 465 000 neste år. Man må huske på at alle disse trærne ikke står inntil bruket, minner Esbjørnsen om.

Det handler derfor om riktig forvaltning, slik at det fremdeles er kortreist tømmer å få i fremtiden.

– Vi håper at dette sagbruket skal leve om 50 år, og derfor må vi ta vare på og forvalte dette riktig, understreker Esbjørnsen.

Nettopp derfor arbeider man tett med skogeierne.

– Som skogeier må man våge å drive skogen. Gjør man ikke det, vil den til slutt forringes, sier Slettetveit.

Samtidig er de fullt klar over at det også ligger et samfunnsaspekt i det å være skogeier og drive skogen. Det er mange som skal mene noe om det som blir gjort.

– Jeg avvirker et område på hundre mål nå, som er unormalt stort i norsk sammenheng. Det blir en såpass stor forandring at man kan risikere å få reaksjoner fra folk, medgir Esbjørnsen.

– Fra gammelt av satt det litt lenger inne å hugge. Skogen var på en måte banken din – særlig hvis du drev gård ved siden av, supplerer Slettetveit.

Man kunne ta av skogen når man trengte litt ekstra til investeringer på gården, og samtidig var det viktig at det alltid sto nok igjen til å sikre gård og grunn.

Opplysningsarbeid

Aktiviteten er stor, og med det volumet tømmer som skal håndteres, er Moelven avhengig av at infrastrukturen rundt fungerer.

SAMSPILL: Tømmerstokkene blir til plank og bord når de går gjennom sagen hos Moelven Våler. Mye styres av moderne teknologi, men den menneskelige faktoren må også være med for å sikre kvaliteten.

SAMSPILL: Tømmerstokkene blir til plank og bord når de går gjennom sagen hos Moelven Våler. Mye styres av moderne teknologi, men den menneskelige faktoren må også være med for å sikre kvaliteten.

Kai Hovden

– Vi må ha veier som holder, og det er per i dag et gammelt regelverk som styrer mye av transporten. Enkelt forklart gir en melkebil større belastning på veien enn en moderne tømmerbil. Det er bare å telle antall aksler og hjul på tømmerbilen. Dette fordeler vekten på en helt annen måte, forklarer Esbjørnsen.

Dermed må det arbeides opp mot kommuner, Statens vegvesen og skogeierne. Mye av dette er opplysningsarbeid.

– Men ikke noe vi her på Moelven Våler driver direkte med. Det er Moelven Virke som tar seg av dette, sier Slettetveit.

Fra vidt forskjellige bransjer

Slettetveit har bygget sin karriere på fagbrevet som mekaniker, og er i dag teknisk sjef på Moelven Våler. Det innebærer ansvar for alt av maskineri og utstyr, tomten, veier, budsjettering, prosjektering og nyinvesteringer, i samarbeid med ledergruppen. Han kom til Moelven fra Nordsjøen, hvor han jobbet i oljeindustrien.

BYTTET SJØ MOT SKOG: Jon Slettetveit har fagbrev som mekaniker, og har jobbet i Nordsjøen tidligere. Kjærligheten førte ham til skogs, og han har nå ansvar for den tekniske avdelingen hos Moelven Våler.

BYTTET SJØ MOT SKOG: Jon Slettetveit har fagbrev som mekaniker, og har jobbet i Nordsjøen tidligere. Kjærligheten førte ham til skogs, og han har nå ansvar for den tekniske avdelingen hos Moelven Våler.

Kai Hovden

– Jobben her er både interessant og utfordrende, slår han fast.

Slettetveit har øverste ansvar for et lag av mekanikere, et lag elektrikere og en vaktmester – til sammen tolv ansatte, hvorav to er teamledere.

– Vi gjør hva vi kan for at anlegget skal fungere så godt som mulig, og for å unngå unødvendige og uforutsette produksjonsstopp. Når først utstyret står, forsøker vi å få gjort så mye som mulig, forklarer han.

Mye handler om planlegging og koordinering, også når anlegget skal videreutvikles.

– Min oppgave er blant annet å bruke budsjettet på best mulig måte, og der skoen trykker mest – både på kort og lang sikt. Vi har hatt betydelige investeringsbudsjett de seneste årene, og sitter nå blant annet med et av Nordens mest moderne sorteringsanlegg for tømmer. Dette er bygget mens den gamle linja gikk, og etter en overlapp på bare noen få dager var det i full drift, forteller Slettetveit.

For at man skal få en så smertefri implementering som mulig av nytt utstyr og nye anlegg, sørger Slettetveit for at det alltid er inne både mekaniker og elektriker tidlig i planleggingsfasen.

– De ser mulige utfordringer mens planene ennå er på papiret. Det kan spare oss for mye trøbbel, slår han fast.

Esbjørnsen har også fagbrev i bunnen, men hans er som baker.

REALISERTE DRØMMEN: Knut Esbjørnsen startet som baker da lese- og skrivevansker gjorde drømmen om en fremtid i skogbruket vanskelig. Etter en alvorlig ulykke har han tatt videregående skole, høgskolestudie innen skogbruk og har nå ansvaret for sagen og tømmersortering hos Moelven Våler - i tillegg til å være skogeier.

REALISERTE DRØMMEN: Knut Esbjørnsen startet som baker da lese- og skrivevansker gjorde drømmen om en fremtid i skogbruket vanskelig. Etter en alvorlig ulykke har han tatt videregående skole, høgskolestudie innen skogbruk og har nå ansvaret for sagen og tømmersortering hos Moelven Våler - i tillegg til å være skogeier.

Kai Hovden

– Jeg slet med dysleksi på skolen, og dermed glapp muligheten for å satse på skog- og jordbruksskole den gangen. Men da jeg kom meg på beina etter en ganske alvorlig ulykke, og skjønte at jeg måtte omskolere meg, kunne jeg realisere drømmen. Dermed ble det først å sikre meg studiekompetanse, og deretter ta høgskolekandidat i skogbruk, forteller han.

I tillegg har Esbjørnsen, i likhet med Slettetveit, en lang rekke kurs.

– Og så har jeg tatt mye i regi av LO. Det har gitt meg et godt fundament videre i livet, slår Esbjørnsen fast.

Nå har han 30 ansatte under seg på sagbruket.

Godt miljø og gode muligheter

Ved inngangen til Moelven Våler henger en lystavle som teller hvor mange dager det er siden forrige skade blant de ansatte på bedriften. Da vi passerte porten var tallet godt over 500 – noe som må kunne beskrives som svært bra.

HOLDER ORDEN: Klar beskjed om å holde orden på verkstedet. Om det er damen som skimtes i bakgrunnen som har satt opp lappen vites ikke.

HOLDER ORDEN: Klar beskjed om å holde orden på verkstedet. Om det er damen som skimtes i bakgrunnen som har satt opp lappen vites ikke.

Kai Hovden

– Men husk at den tavla går tilbake til null om noen brekker en finger her ute og må være borte en dag, sier Slettetveit.

Alle hendelser og farlige forhold på bruket rapporteres inn.

– Vi er veldig opptatt av at den enkelte skal være proaktiv, sier Esbjørnsen.

I fjor ble det omorganisert hos Moelven Våler, og ifølge Slettetveit ble det gjort mye riktig i den forbindelse.

– HMS-arbeidet kom lenger frem i bevisstheten, og det ser virkelig ut til å gå riktige veien, sier Slettetveit.

I tillegg legges det godt til rette for personlig utvikling for dem som måtte ønske det.

– Det legges opp til gode muligheter for etter- og videreutdanning hos oss. Det er noe bedriften er opptatt av, og som også bidrar til at folk trives og blir værende, mener Slettetveit og Esbjørnsen.

Skurlast

Skurlast, materialer skåret direkte av tømmerstokken eller materialer fremstilt ved kløving, splitting o.l. Skurlast kan være skarpkantet eller gjennomskåret, dvs. at stokkens opprinnelige kanter ikke er fjernet.

Dimensjonene angis i millimeter. Alt etter tykkelse og bredde betegnes skurlast som lekter, rekker, bord, planker og firkanter. I dag blir mesteparten av skurlasten videreforedlet (kløvet/høvlet) til stendere, bjelker, kledning, paneler, listverk, med mer.

Kilde: Store norske leksikon

23.10.2020
11:18
23.10.2020 11:18

Skurlast

Skurlast, materialer skåret direkte av tømmerstokken eller materialer fremstilt ved kløving, splitting o.l. Skurlast kan være skarpkantet eller gjennomskåret, dvs. at stokkens opprinnelige kanter ikke er fjernet.

Dimensjonene angis i millimeter. Alt etter tykkelse og bredde betegnes skurlast som lekter, rekker, bord, planker og firkanter. I dag blir mesteparten av skurlasten videreforedlet (kløvet/høvlet) til stendere, bjelker, kledning, paneler, listverk, med mer.

Kilde: Store norske leksikon




Mest lest

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år

I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.

I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.

Brian Cliff Olguin

Forvirret av pensjon? Her er en oversikt

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.

– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune ble tilkjent millioner for sin yrkesskade. Etter 13 år får han omsider pengene

Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.

Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.

Anita Arntzen

Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem

Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.

Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.

Jonas Fagereng Jacobsen

Jarle og Vendela tar Equinor til retten for å få fast jobb

Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)

Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)

Linn Cathrin Olsen / NTB

Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet

Brian Cliff Olguin

14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum

Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Tormod Ytrehus

Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått

Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.

Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.

Leif Martin Kirknes

Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte

Debatt

Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.

Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.

Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.

Egil Brandsøy/ Industri Energi

Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben

Kokk Vebjørn Furuseth har mye løfting, ståing og gåing i jobben. Han vil ha uttelling for jobben han gjør i dag i form av Avtalefestet pensjon (AFP).

Kokk Vebjørn Furuseth har mye løfting, ståing og gåing i jobben. Han vil ha uttelling for jobben han gjør i dag i form av Avtalefestet pensjon (AFP).

Tormod Ytrehus

Kokken Vidar kaster en brannfakkel inn i pensjonsdebatten

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Evan Vucci / AP / NTB

For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende


Flere saker