JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidermat:

Spis som en tømmerhogger: 5 oppskrifter fra koia

Har du hørt om rettene råjokk, nakne poiker eller munk? Skogsarbeiderne før i tiden jobbet hardt og spiste fett.
TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

TØMMERHOGGERE: Bildet er tatt i begynnelsen av 1930-årene da forstmann Johan Sønnik Andersen undersøkte skogsarbeidernes leveforhold og koiene de bodde i.

Johan Sønnik Andersen/Anno Norsk skogmuseum

09.04.2021
14:25
16.04.2021 14:12

martin.slordal@lomedia.no

Da historiker og forfatter Paul Tage Halberg ga ut boka «Den stolte sliter – Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 – en kamp for likeverd» i 1993, bet han seg merke i hvor mange som satte pris på boka hans.

– Det var spesielt en gruppe mennesker som kontaktet meg, og det var de som hadde røtter knyttet til familier der det hadde vært skogsarbeidere i tidligere tider. I dag er disse skogsarbeiderne historie, og den tiden har svunnet hen, men skogsarbeidernes historie er vi stolte av i Norge, sier Halberg.

Hardt arbeid og feit kost

Halberg forteller at skogsarbeid var noe av det tyngste arbeidet som kunne oppdrives på begynnelsen av 1900-tallet.

– Først skulle treet sages ned, så var det kvisting med øks, og så måtte treet barkes for at tømmeret skulle flyte under tømmerfløtingen. Spesielt barking var tungt, det var et uhyrlig arbeid, sier Halberg.

Spiste som toppidrettsutøvere og polfarere

Skogsarbeiderne før i tiden måtte ha i seg rundt 7.000 kilokalorier per dag for å klare arbeidet sitt, opplyser Paul Tage Halberg. Da Marit Bjørgen herjet som verst i skisporet spiste hun opp mot 6.000 kilokalorier per dag. Det samme matinntaket hadde eventyrer Børge Ousland da han krysset Polhavet i 2019.

Hør henne fortelle: Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

Spis som en tømmerhogger

Kosten til de gamle skogsarbeiderne besto av mye sukker og fett. Når maten ble omtalt som god så var ikke det fordi den smakte godt, men fordi den ga en langvarig metthetsfølelse.

Hvis du ønsker å lage deg et realt skogsarbeidermåltid, kan du få noen ingredienser og navn på retter her. Ikke spis dette daglig hvis du sitter stille på hjemmekontor.

Munk

Lag ei røre bestående av fleskefett, mel og vann, eventuelt melk. Tilsett gjerne surprim også, og litt natron. Rør sammen og stek i panna som pannekaker. Husk mye sukker på toppen. En klassiker på skogen!

Mulger

Skjær flesk i små terninger og brun det i panna. Tilsett oppskåret surmøssmør, sukker og vann. Kok sammen til det er godt blandet. Har i biter fra flatbrød eller brødskorper til slutt. Denne retten var populær i Rendalen.

Nakne Poiker

Melklubb kokt i en suppe av vann, surprim og sukker. Melklubb som ble kokt i denne suppen føltes glatt i munnen på grunn av sukkerlaken, og det er nok opphavet til navnet på retten.

Saken fortsetter under bildet.

SLURING: Fleskefett jevnet med mel. Bildet er fra norsktradisjonsmat.no hvor du  også finner oppskriften på denne og andre tradisjonsretter.

SLURING: Fleskefett jevnet med mel. Bildet er fra norsktradisjonsmat.no hvor du også finner oppskriften på denne og andre tradisjonsretter.

Jon Marius Nilsson, norsktradisjonsmat.no.

Sluring

Tynn ut fleskefett med vann. Rør ut med mel slik at dette blir til en grøt. Strø MYE sukker over.

Råjokk

Rå havregryn med litt vann og mye sukker over. Bruk gjerne litt surprim også.

Fikk du med deg denne? Etter krigen sto titusenvis i boligkø. Harald var en av dem som flytta ut i skauen

Kilder: «De som skal skjøtte skogen, må huske å skjøtte seg selv.» – Maren Kværness Halberg, «Den stolte sliter – Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 – en kamp for likeverd» – Paul Tage Halberg